Sammendrag

Denne artikkelen tar for seg levende rollespill (laiv) i kulturskolen. Den presenterer laiv innenfor den større kategorien rollespill og omtaler ulike sjangre i laiv. Artikkelen viser til hvordan rammeplanen for kulturskolen kan åpne for laiv, presenterer teori om spillkompetanse i laiv, og diskuterer hvordan laiv kan bidra til å utvikle elevers spillkompetanse i te-aterkursene. Denne delen av empirien er hentet fra et avgrenset materiale, fra bruk av laiv i Kultur- og teaterverkstedet Fyret i Sandnessjøen. Det inklude-rer blant annet en mulig modell der bordrollespill og laiv også brukes som forberedelse til en større teaterforestilling (Narnia).Artikkelen oppsummerer at laiv kan brukes for å komplettere og utfylle teaterkursene. Dette er fordi den gir elevene en mulighet til å delta i å skape egne roller, være i rolle over lengre tid og påvirke hvordan fiksjonen utvikler seg gjennom egne initi-ativ. Den tar opp elementer i laiv som «bleeding», «steering» og «immersion», samt spillestiler som «dramatiker», «gamist» og «immersionist». Artik-kelen viser hvordan disse elementene kompletterer hverandre og kan gi elevene et større spillemessig repertoar. Elevene kan få anledning til å utforske og fordype seg i rollen i større grad enn elever ofte gjør i teaterkurs og teaterproduksjon

Sammendrag

Tidligere forskning fra samlingsstund viser at det er lite rom for barns deltakelse og medvirkning (Eide mfl., 2012; Bustamante mfl., 2018; Ree & Emilson, 2020). I denne artikkelen undersøker jeg hvordan teori og forskning fra feltet scenekunst for de yngste kan åpne opp for nye måter å tenke rundt barns deltakelse i barnehagens samlingsstund.

Forskningsprosjektet, som er en del av doktorprosjektet «Lekende samlingsstunder», er et samarbeidsprosjekt med tre barnehagelærere i tre ulike barnehager. Med utgangspunkt i en dramaturgisk arbeidsmodell fra scenekunstfeltet (Nagel & Hovik, 2017, s. 45) har vi skapt og prøvd ut samlingsstunder med vekt på ulike former for deltakelse. Artikkelen bidrar til å utvide og nyansere forståelsen av hva barns deltakelse i samlingsstund kan være. Det ser ut til å være potensial for større variasjon mellom ulike former for deltakelse, for å åpne opp for lek og kunstfag i samlingsstunden, og for å utforske videre hva samskapende, åpne former for deltakelse i barnehagens samlingsstund kan innebære.

Sammendrag

I dette vitenskapelige essayet presenterer og videreutvikler jeg en modell for lek som lydhørt samspill, utformet under arbeidet med boka Lydhørt samspill - Samskapende økosentrisk kunstpedagogikk med små barn (Hovik, 2025). Modellen (Fig. 5), som ble utviklet gjennom kartografering, forenkler og begrunner lek som en helt grunnleggende virksomhet i alle skapende prosesser, samtidig som den plasserer leken i et økosentrisk verdensbilde der mennesket ikke lenger er alle tings målestokk. Drama og teaterfag er, mer enn de andre kunstfagene, sentrert om menneskelige relasjoner, og det er vanskelig å løsrive lek, drama og teater fra et antroposentrisk verdensbilde. For å nærme oss en mer lyttende og deltakende posisjon i verden og naturkulturen (Haraway, 2016), må vi øve oss og utvikle nye modeller å tenke sammen med, også i dramapedagogikken. I det følgende kontekstualiserer jeg dette forsøket, som starter med kartografering som arbeidsmetode og videreutvikles som en innramming av barns lek i lys av ulike lek-teorier. Jeg setter drama inn i en bredere kunstpedagogisk kontekst og vektlegger teorien om «lekens magiske sirkel» (Huizinga, 1993). Med dette forsøket, og modellen Lek som lydhørt samspill (Hovik, 2025, fig. 94), foreslår jeg en revitalisering av denne teorien, i lys av økosentriske perspektiver.

Sammendrag

Grunnlaget for denne artikkelen er en studie av personalets møte med barns lek i overgangen fra barnehage til skole. Datamaterialet består av 38 kvalitative intervjuer med personalet. Personalet reflekterer over sine tilnærminger til og erfaringer med barn i lek. Artikkelen anvender Stavik-Karlsens perspektiv på hva som kjennetegner den gode og profesjonelle lærer for å forstå utfordringer og muligheter personalet står overfor når de ønsker å prioritere barn lek. Analysene viser at personalet søker ulike måter å møte barns lekende uttrykk på i en hverdag preget av målstyring og krav. Lek oppleves som viktig for relasjonsbygging og barns utforskning av verden. Økt kunnskap om lek kan bidra til å styrke profesjonell praksis i samhandling med barn. Artikkelen setter i spill Stavik-Karlsens perspektiv på den gode og profesjonelle lærer som en utdyping av situasjonsfølsomme tilnærminger til barns lek i pedagogiske institusjoner.

Sammendrag

This qualitative study investigates Norwegian fourth graders’ experiences of roleplay, drawing on field notes and participatory observations conducted prior to group interviews. The data were analysed using reflexive thematic analysis, which identified three themes: freedom to decide who to be and what to do; friendship and participation; and play and learning. Our findings indicate that roleplay provides opportunities for joy, delight, subject learning, and the development of relationships. The children in our study stress the importance of roleplay and link it to the building of friendships. Moreover, the teacher’s scaffolding offered structure while maintaining child-directed choice. The authors discuss these findings in relation to existing research, theoretical perspectives on play, and Biesta’s concept of formative education.