Sammendrag

Akademisk skriving er ei grunnleggande ferdigheit i høgare utdanning, avgjerande for både studentar og fagtilsette. Dette innleiings­kapittelet utforskar akademisk skriving som sjanger, med vekt på korleis den påverkar tenking og er uttrykk for eit fagleg fellesskap. Boka tek for seg akademisk skriving i profesjonsutdanningar. Kapittelet drøftar difor dei særskilde kjenneteikna ved slik skriving, der det å integrere ulike typar kunnskap i møte med velferdsstaten sine behov er heilt sentralt. Det vert òg diskutert korleis ein kan forstå sjangeren som ei ramme, og at det å skrive er ansiktsarbeid. Til slutt inneheld kapittelet ein gjennomgang av dei ulike kapitla sin relevans for dette rammeverket.

Sammendrag

I dette kapittelet tematiserer eg samskriving av akademiske teks­tar i lys av forskingsetiske problemstillingar. Det finst fleire uskrivne reglar om forfattarrekkefølgje og anerkjenning. Ulike fagtradisjonar har også ulike skrivepraksisar, og her vil eg drøfte fordelar og ulemper med samskriving i lys av nasjonale og internasjonale forskingsetiske retningslinjer. Å skrive saman kan vere ein skapande og kreativ læringsprosess for alle involverte, og bidra til felles meistring og kompetansebygging, samt gode samarbeid i og på tvers av institusjonar og fagmiljø. Sjølv om det finst ulike retningslinjer og anbefalingar, skal ein ikkje undervurdere sitt eige etiske kompass og intuisjon for korleis ein bør gå fram i samskriving av akademiske tekstar.

Sammendrag

I dette kapittelet undersøkes forord i bacheloroppgaver innen sosialt arbeid. Forordene uttrykker takknemlighet og refleksjoner knyttet til skriveprosessen, og gir dermed innsikt i hva som er viktig for studentene, samt hvordan veiledere og lærere kan møte studentenes behov på en bedre måte. Studentene beskriver skriveprosessen som både utfordrende og lærerik, og fremhever personlig vekst og profesjonell utvikling. De uttrykker stor takknemlighet for støtte fra familie, venner og medstudenter, som har bidratt praktisk, emosjonelt og faglig. Veiledere verdsettes når de er faglig sterke, støttende, tilgjengelige og motiverende. Særlig anerkjennes veiledere som viser omsorg og gir konstruktive tilbakemeldinger. Den gode veilederen beskrives som over studentene i kunnskapsverdenen, men på linje i det mellommenneskelige møtet. Slik får studentene hjelp til å overkomme den utfordringen det er å skrive en bacheloroppgave.

Sammendrag

I høgare utdanning møter vi fyrsteårsstudentar med ulike erfaringar med akademisk skriving. Gjennom ei spørjeskjemaundersøking med både kvantitative og kvalitative resultat får vi eit innblikk i korleis ei gruppe fyrsteårsstudentar i grunnskulelærarutdanninga opplever ein arbeidskravprosess. Studien undersøkjer studentane sine erfaringar med medstudentvurdering, samt deira motivasjon og meistringstru for arbeidet. Resultata viser at det er variasjon i korleis studentane går inn i arbeidet med medstudentvurdering, avhengig av eiga meistringstru til å skrive ein akademisk tekst. Engasjerte studentar opplever stor verdi av medstudentvurdering i arbeidskrav­prosessen, både for utvikling av akademisk skrivekompetanse og for å byggje positive relasjonar i studentgruppa. Lite engasjement og innsats i tilbake­melding til medstudent kjem til syne gjennom låg meistringstru for arbeidet og skrive­tekniske tilbakemeldingar. Studentane treng fagleg støtte i eit sosialt læringsfellesskap for å utvikle både akademiske skriveferdigheiter og eigen tilbakemeldingskompetanse.

Sammendrag

Kapittelet presenterer ein casestudie av ein akademisk tilsett med utanlandsk bakgrunn som meistrar norsk på så høgt nivå at han skriv og publiserer vitskaplege artiklar på norsk. Vi peiker på individuelle strategiar og institusjonell støtte for utvikling av akademisk skriving når norsk er andrespråket. Særleg legg vi vekt på den fagtilsette sine eigne erfaringar og refleksjonar omkring akademisk skriving, og korleis han skildrar språktileigning og bruk av norsk fagspråk og skrivekonvensjonar. I tillegg analyserer vi språkbruken hans i to akademiske tekstar før korrektur. Casestudien viser at individuelle strategiar, kombinert med kollegarettleiing på lokalt nivå, er suksessfaktorar.

Sammendrag

Kapittelet handlar om korleis akademisk skriving kan styrke samanhengen mellom praktisk og teoretisk kunnskap i sosialfagleg profesjonsutdanning. I profesjonsutdanninga er kunnskapsbasen samansett, og det er den praktiske yrkesutøvinga som bind saman dei ulike kunnskapsområda. Slik oppstår praktiske syntesar. For at skriving skal fungere som eit pedagogisk verktøy som styrker slike syntesar, er det avgjerande å utforme relevante skriveoppdrag med ei tydeleg kopling mellom teori og praksis. Kapittelet gir eit konkret døme på korleis ei slik oppgåve kan formulerast, og korleis eit prosessorientert skriveopplegg kan utformast. Å bygge stillas for studentane gjennom ulike skriverammer, som mal for problemstilling og tydelege krav til korleis dei ulike delane av oppgåva kan skrivast, blir løfta fram. Skriving kan på denne måten bidra til auka teoretisk innsikt og gi trening i skriving som arbeidsmåte i sosialt arbeid, samstundes som det førebur studentane på å møte komplekse utfordringar i arbeidslivet.

Sammendrag

Dette kapittelet tar for seg digital veiledning og skriftlige tilbakemeldinger på akademiske tekster. Utgangspunktet er egne praksiserfaringer som faglærer i et nettstudium i religions- og livssynskunnskap ved Høgskolen i Volda. Studentene leverer obligatoriske arbeidskrav, hovedsakelig skriftlige oppgaver, og veiledningen gis gjennom skriftlige tilbakemeldinger. Utvikling av akademiske skriveferdigheter er avgjørende for studentenes suksess i utdanningsløpet, men det er samtidig tydelig at mange studenter strever med å oppfylle kravene til akademisk skriving.

I kapittelet reflekterer jeg over pedagogiske utfordringer og mulig­heter knyttet til skriftlig digital veiledning. Jeg undersøker hvordan skriftlig tilbake­melding fungerer som et pedagogisk fenomen, og hvordan strukturelle forhold – som digitale plattformer og studiets organisering – påvirker veiledningen. Fokuset rettes mot praksiserfaringer med tekstveiledning, og jeg gjør analytiske refleksjoner rundt disse. Tilbakemeldinger til studentene gis som konkrete kommentarer direkte i teksten, kombinert med en oppsummerende kommentar. Skriftlige tilbakemeldinger er nødvendige og bidrar til motivasjon for videreutvikling av studentenes akademiske skriveferdigheter. Dette drøftes i lys av teoretiske perspektiver på tilbakemelding og vurdering.

Sammendrag

Dette kapittelet tar for seg digital veiledning og skriftlige tilbakemeldinger på akademiske tekster. Utgangspunktet er egne praksiserfaringer som faglærer i et nettstudium i religions- og livssynskunnskap ved Høgskolen i Volda. Studentene leverer obligatoriske arbeidskrav, hovedsakelig skriftlige oppgaver, og veiledningen gis gjennom skriftlige tilbakemeldinger. Utvikling av akademiske skriveferdigheter er avgjørende for studentenes suksess i utdanningsløpet, men det er samtidig tydelig at mange studenter strever med å oppfylle kravene til akademisk skriving. I kapittelet reflekterer jeg over pedagogiske utfordringer og mulig­heter knyttet til skriftlig digital veiledning. Jeg undersøker hvordan skriftlig tilbake­melding fungerer som et pedagogisk fenomen, og hvordan strukturelle forhold – som digitale plattformer og studiets organisering – påvirker veiledningen. Fokuset rettes mot praksiserfaringer med tekstveiledning, og jeg gjør analytiske refleksjoner rundt disse. Tilbakemeldinger til studentene gis som konkrete kommentarer direkte i teksten, kombinert med en oppsummerende kommentar. Skriftlige tilbakemeldinger er nødvendige og bidrar til motivasjon for videreutvikling av studentenes akademiske skriveferdigheter. Dette drøftes i lys av teoretiske perspektiver på tilbakemelding og vurdering.

Sammendrag

I dette kapittelet tek vi for oss eit skriveforløp i eit norskemne på fjerde året i grunnskulelærarutdanninga. Skriveopplæringa i dette emnet skal førebu studentane på å skrive masteroppgåve det påfølgjande studieåret. Masteroppgåva i grunnskulelærarutdanninga skal sikre at studentane får kunnskap om forskingsmetodar og akademisk skriving på eit høgt nivå, og den skal kvalifisere dei til forskingsbasert praksis i klasserommet. Vi undersøker derfor følgjande problemstilling: Korleis kan eit skriveforløp for lærarstudentar utvikle dei til akademiske skrivarar og samtidig ruste dei til å bli gode skrive­lærarar? Det teoretiske rammeverket for kapittelet er sirkelen for undervisning og læring (engelsk: The teaching and learning cycle), samt sentrale omgrep frå skriveforskinga. Sitat frå studentevalueringar og planleggingsnotat frå det aktuelle emnet er brukte som empiriske eksempel. Noko av det som kjem fram, er at lærarstudentane får god støtte i eiga utvikling som akademiske skrivarar gjennom dette skriveforløpet. Samtidig ser vi at det er behov for å utforske meir korleis denne modellerte skriveopplæringa har overføringsverdi til studentane når dei sjølve skal vere skrivelærarar i profesjonen sin.

Sammendrag

Mange studenter har begrensa kompetanse i akademisk skriving (Lødding & Aamodt, 2015), noe som kan ha negative konsekvenser for motivasjon og mestring (Bandura, 1997; Bruning & Kauffman, 2016). For å møte denne utfordringa, er det ved lektorprogrammet ved UiT Norges arktiske universitet ­utvikla ei skriveopplæring med et dobbelt formål: å styrke studentenes akademiske skrivekompetanse for å lykkes i studiene og å utdanne dem til gode skrivelærere i skolen. Designet bygger på kjente skrivedidaktiske prinsipper og modeller, og er forankra i Banduras teori om mestringsforventning (self-efficacy).

I skriveopplæringa knyttes studentenes observasjoner fra praksisfeltet til skriving av en akademisk tekst som de arbeider med hele semesteret. Kapitlet presenterer opplæringsdesignet, drøfter det i lys av relevant forskning og studentenes erfaringer, og belyser hvordan tiltakene kan bidra til å styrke mestringsforventning tidlig i studieløpet. Studentene opplever skriveopp­læringa som nyttig og relevant for framtidig lærerjobb, og i kapitlet argumenteres det for at en slik tidlig, integrert og eksplisitt skriveopplæring fremmer kunnskapstransformerende skriving (Bereiter & Scardamalia, 1987; Kellog, 2008) og styrker mestringsforventninga.

Sammendrag

I dette kapittelet gjer vi greie for korleis arbeidet med skrivinga av masteroppgåva har blitt operasjonalisert ved Høgskulen i Volda, gjennom eit førebuande emne i vitskapsteori og forskingsmetode, og eit endeleg master­oppgåve-emne fordelt på haust- og vårsemesteret i femte studieår. Formålet med kapittelet er å vise korleis det femte året støttar opp om masterstudentane som akademiske skrivarar. Vi presenterer Voldamodellen for masteroppgåve i grunnskulelærarutdanningane, som illustrerer korleis vi byggjer støttande strukturar rundt studentane, og korleis masterprosessen kan medverke til ein framtidig forskingsbasert lærarpraksis. Voldamodellen består av seks fasar: eit interessedrive temaval, utforsking av forskingsfeltet, klargjering av forskingsprosjektet, ansvarleggjering av studenten, gjennomføring av forskingsprosjektet, og sluttføring og levering av masteroppgåva. Vi drøftar korleis synergieffektar mellom haust- og vårsemesteret kan fremje utviklinga av masterstudentane som akademiske skrivarar og styrke deira framtidige lærarpraksis. Til slutt reflekterer vi over erfaringane vi har gjort oss etter tre år med masteroppgåve i grunnskulelærarutdanningane ved Høgskulen i Volda.

Sammendrag

Den femårige lærarutdanninga tok imot dei første studentane hausten 2017, og i 2020 skreiv dei første av desse FoU-oppgåve. Kapittelet skildrar korleis FoU-oppgåva både fungerer som det første større arbeidet der grunnskulelærarstudentane får systematisk trening i å skrive akademisk, og inngår som ein viktig del av forskingsopplæringa. Forfattarane ser denne opplæringa som avgjerande for at studentane skal oppnå forskingslitterasitet (engelsk: scientific literacy) til bruk i lærargjerninga. Eit sentralt spørsmål er kva forskingskompetanse som er nødvendig i lærarprofesjonen. Kapittelforfattarane hevdar at eit for sterkt fokus på sjølve skrivinga kan risikere å skugge for andre sider av FoU-arbeidet, som utviklinga av forskings­litterasitet, noko dei framtidige lærarane vil vere avhengige av i yrkeslivet. Desse perspektiva nyttar vi for å reflektere over utviklinga av det tilhøyrande emnet ved Høgskulen i Volda.

Sammendrag

I høgare utdanning er akademisk skriving ofte knytt til større oppgåver eller innføringskurs. Dette kapittelet undersøker korleis eit fag­miljø kan planlegge systematisk akademisk skriveopplæring for eit tverrfagleg bachelorprogram ved Høgskulen i Volda. Gjennom ein empirisk casestudie av ein studierevisjonsprosess, med dokumentstudium og refleksiv tematisk analyse, presenterer vi ein utviklingsmodell for slik opplæring. Funna viser at eit tydeleg prosessdesign med kommunikativ samskaping fremjar systematisk akademisk skriveopplæring, og at fagtilsette treng spesifikk kompetanse for å støtte studentane i utviklinga frå kunnskapsrefererande til kunnskapstransformerande skriving. Kapittelet kan bidra til å bygge bru mellom forsking på og praktisk modellering av prosessar for å utvikle systematisk akademisk skriveopplæring på bachelornivå, på tvers av fagdisiplinar.