Makt er ikke et ukjent begrep innen velferdsfeltet. Likevel handler diskusjonene om maktrelasjoner ofte om forholdet mellom profesjonelle og brukere av velferdstjenester. Det er mindre oppmerksomhet rettet mot makten som ligger i rammene for profesjonelles praksis, slik den kommer til uttrykk i skriftlige dokumenter.
Utgangspunktet for denne boken har vært en økende uro hos redaktørene. Vi lever i en tid der idealer om forsknings- og evidensbasert praksis fremheves. Alt skal være ordentlig og etterrettelig, og svært mye profesjonelt arbeid skal kunne dokumenteres «objektivt». Slik sett kunne man også forvente at saklige begrunnelser og argumentasjon utgjør avgjørende fundamenter i styringsdokumenter for velferdsfeltet.
Vi opplever imidlertid virkeligheten, paradoksalt nok, ganske annerledes. Under dokumentenes mer eller mindre «objektive» selvforståelser ligger det, overraskende ofte, verdier, interesser og ideologier som uttrykk for makt. Makten er kanskje mer forkledd enn tidligere – særlig hvis vi ser historisk langt bakover. Men den er like fullt til stede, og etter vår mening (uten at vi kan dokumentere det godt her) faktisk bekymringsfullt økende. Nettopp derfor er det viktig å avdekke og problematisere makten.
På ulike måter analyserer bidragene i denne boken velferdstekster som uttrykk for makt. Bidragene har sine særpreg, men de er ikke utviklet i isolasjon fra hverandre. Boken er resultatet av en lang prosess med konstruktive møter og innspill på tvers i forfattergruppen. Vi vil takke alle bidragsyterne for gode diskusjoner som virkelig har løftet bokas innhold.
Fagbokforlaget og redaktør Balder Holm har helt fra starten av vært positive til bokprosjektet. Vi har hatt en utmerket dialog med forlaget, og vi vil takke for et godt samarbeid. Vi vil også rette en stor takk til fagfellen som kom med kloke kommentarer til bidragene. Vi opplevde at disse kommentarene gikk til kjernen av bokprosjektet, og at det i så måte har betydd mye for utviklingen av innholdet. Innspillene fra fagfellen inspirerte oss særlig til å skrive et eget avslutningskapittel som binder bidragene sammen.
Til slutt vil vi takke Universitetet i Innlandet for den økonomiske støtten til bokprosjektet. Mye av dagens samfunnsvitenskapelige forskning, støttet av premisser i store utlysninger, er preget av en nypositivistisk dreining mot ulike former for naiv empirisme. Det er derfor spesielt viktig at den typen kritisk tenkning som boken representerer, blir anerkjent og støttet som en grunnleggende akademisk aktivitet.
Lillehammer 12.09.2025
Halvor Nordby
Bjarne Øvrelid
