Kjære leser! Varmt velkommen til denne boken om eldres livshistorier. Kanskje undrer du over min interesse for eldres liv og erfaringer? I innledningen skriver jeg mer om min erfaring fra sykepleie til eldre mennesker. Der peker jeg på behovet for at flere skal forstå hvorfor dette er et så givende arbeidssted i helsevesenet. Jeg mener oppriktig at eldre personer har mye visdom og livserfaring som yngre kan lære av. Helt siden jeg var nyutdannet sykepleier har jeg hatt særlig interesse for omsorg for eldre mennesker. Min første jobb var på en demensavdeling på sykehjem i 1996. Senere har jeg blitt lærer og tok doktorgrad i 2014, der jeg forsket på åndelighet og verdighet i relasjon til eldre. Dette tar jeg med meg inn i denne boken ved å sette søkelys på åndelige helseressurser.

Bakgrunnen for boken er at jeg, som programansvarlig for en videreutdanning i gerontologi, ble kjent med et arbeidskrav der studentene gjennomførte et livshistorieintervju med en eldre person. Raskt ble jeg klar over hvilken rikdom disse intervjuene innebar, og startet derfor i 2017 et treårig prosjekt for å samle inn noen av historiene. Det har vært en stor glede og en ære å få lese disse 60 livshistoriene, som er individuelle intervjuer gjennomført og transkribert av videreutdanningsstudenter i gerontologi ved VID vitenskapelige høyskole. Jeg vil takke mine fantastiske studenter fra Kull 2017, Kull 2018 og Kull 2019 for intervjuene, og de eldre for at de ville fortelle sin historie! Ikke minst er jeg takknemlig for at nettopp jeg har fått tillatelse til å bruke materialet i denne boken.

Jeg har gått flere runder for å bestemme meg for hvordan jeg skal gjenfortelle fra historiene. Det store antallet historier gav en stor bredde, samtidig som det ble utfordrende å formidle essensen. I lesningen min har jeg tenkt med Gadamers hermeneutikk, og det å fremstille tekstens mening har vært i mine tanker. Tidlig i leseprosessen fikk jeg inntrykk av menneskene i historiene, og jeg undret meg over de spor fortellingene satte i meg som fortolker. Det ble etter hvert viktig for meg å videreformidle den tidsepoken de eldre har gjennomlevd, ved å sette leseren i kontakt med deres samtid. Informasjon fra ulike kilder om historiske fakta er derfor flettet inn i historiefortellingene. Jeg har valgt å sette sammen fortellinger på tvers i ulike temaer, samtidig som jeg også gjengir lengre tekstutdrag for å skape rom for å forstå betydningsfulle erfaringer og refleksjoner.

Som Gadamer påpeker, er min horisont som fortolker av betydning for de oppfatninger og muligheter som kommer frem i teksten. Å lese et intervju for deretter å gjenfortelle kan ses på som en samtale der jeg forsøker å holde en dialog med teksten. I lesningen fremtrer mange eksempler på menneskets iboende helseressurser. For å tydeliggjøre forskjellen til medisinske helseråd, er min forståelseshorisont basert på forskning innen åndelighet og helhetlig omsorg. Det er særlig de åndelige ressursene i mennesket som, etter mitt syn, bidrar til helse og helhet, verdighet og et liv som er godt å leve.

En livshistorie er ikke en fullstendig oversikt over et langt liv, men det er en erindring som gir tilgang til de deler av livserfaringene den enkelte har valgt å dele med intervjueren. Det er mange som forteller om barndom og oppvekst i en annen tid, med andre levekår og økonomiske forhold enn i dagens Norge. De fleste reflekterer over arbeid og familieliv, ektefelle og barn, og senere barne- og oldebarn. Det er ulike livshendelser de eldre har gjennomlevd, slik som fattigdom og hardt arbeid, krigen, sykdom og tap. Ikke minst forteller mange om stå-på-vilje og evne til å mestre det livet krever av dem, og det stiger frem både stolthet og glede over hva de har fått til i livet og hvordan de har det i eldre år. Tittelen er basert på et utsagn fra Elbjørg, som viser at viljen til å gjøre det beste ut av hverdagen fortsatt er til stede i alderdommen:

Alt forandre seg, det e ingenting som varer evigt. Det e det ikkje. Men eg sitte meg ikkje i ein stol, eg går ut og, ja. Snakke med folk og, ja. Liker å ha det litt sosialt. Og så liker eg å være i sammen med familien min.

For deg, kjære leser, håper jeg at boken vil bidra både til undring og forståelse for hvilke unike ressurser og livserfaringer eldre personer kan ha.