Ideen med denne boken er å forklare hvordan velferd og vinning henger sammen. Eller for å fortsette med tittelens ordspill: hvordan bedrifter med mål om vinning kan styrke samfunnets kapasitet til å produsere velferdstjenester. På veien dit må vi innom konkurranse, styring og regulering av tjenestetilbudet. Vi må lære litt om innovasjon og teorier om hvordan innovasjon foregår. Politisk styring og administrativ ledelse er helt avgjørende for å skape konkret forbedring, så det må også omtales.
Jeg har savnet en samlet fremstilling av sammenhengen mellom disse faglige og politiske temaene, og derfor vil jeg skrive denne boken. Diskusjonene om «bestemor på anbud», «velferdsmiks» og nå «velferdsprofitt» har manglet god forankring i fagene man ellers tyr til for å utforme politikk. Økonomiske argumenter i debatten har ofte vært nokså tynne og politisk ladede. Faglige analyser ser ofte helt bort fra reguleringene som gjør velferdstjenestene til nettopp det. Dermed flyter de politiske diskusjonene ut i ideologiske argumenter fra begge sider av høyre/venstre-aksen i norsk politikk. Håpet er at denne boken skal bidra til en oversikt, som så kan gi grunnlag for forståelse. Kanskje kan den bidra til å dreie politisk oppmerksomhet mot andre og viktigere spørsmål. Som for eksempel hvordan politikk og ledelse kan fremme utvikling og problemløsning.
Ingen trenger å tvile på mitt politiske ståsted eller mitt syn på betydningen av privat næringsliv. Jeg har likevel forsøkt å holde boken i en nokså nøytral form. Dels fordi det ikke er meningen å skrive noe politisk kampskrift for private produsenter, men også fordi jeg mener at de politiske utfordringene for utvikling av velferdstjenestene er langt vanskeligere enn et enkelt for eller imot private produsenter. Boken ender derfor også med å etterlyse tydeligere politikk for målrettet forbedring. Det må stilles tydeligere krav til ledere for å skape faktiske og målbare resultater, overalt og hele tiden.
Utfordringene for velferdstjenestene må løses på mikroplanet for å skape effekter i makro, og det forutsetter en helt annen form for ledelse enn vi har i dagens samfunn. Sykehuskøer blir ikke borte gjennom å bevilge enda mer penger, men gjennom bedre styring og ledelse av alle sykehusavdelinger i hele landet. De blir kortere gjennom smart bruk av kapasitet i private sykehus. Man kan diskutere om landet er blitt for rikt eller ikke, men det som er sikkert er at det ikke lenger kan ledes slik at de flinkeste slutter, for å henvise til to mye omtalte bøker.
Å skrive tverrfaglig er vanskelig. Men det er nødvendig. Det er også vanskeligere å skrive kort enn langt, som kjent. Det er også nødvendig. Om resultatet er vellykket, får leseren bedømme.
Denne boken har blitt til gjennom flere år. Mange har bidratt med fag, motivasjon og inspirasjon. Først og fremst må jeg takke tidligere kolleger og ledere i Abelia og NHO-fellesskapet: Per Øyvind Langeland, Erik Lundeby, Lasse Billington, Vilde Bergstad Larsen og Halvor Sigurdsen i NHO. Reidar Holst Christensen, Torbjørn Furulund og Tone Mila i NHO Geneo. Næringspolitisk avdeling i Abelia, og særlig Kjartan Almenning, Ingvild Strand von Krogh, Tore Frellumstad og Anja Johansen. Anniken Hauglie, Karita Bekkemellem og Øystein Eriksen Søreide har bidratt med faglig inspirasjon og økonomisk støtte.
Rolf Røtnes skal ha stor takk for lærerikt samarbeid i Velferdstjenesteutvalget, men også for å ha oppdatert tallgrunnlaget for Figur 1. En særlig takk må gå til Linn Herning. En hyggelig, men skarp meningsmotstander; og opphav til mange av de analytiske poengene i denne boken. Jeg er sikker på at hennes konklusjoner fortsatt går i en annen retning enn mine.
Kåre Hagen har satt boken på rett spor, kommentert utkast og bidratt med innsikt og inspirasjon gjennom flere år. Ikke minst har han heiet fra sidelinjen fra idé til sluttspurt.
Victor Norman fikk dessverre aldri lest noe utkast. Men jeg vet at han flirer i økonom-himmelen av den flerdoble motivasjonen jeg har hatt fra Jared Diamond-sitatet «let’s look at it from the germ’s perspective!». Han ville definitivt kunne påpeke at boken har flere tekst- og tankelikheter med ting han har skrevet og snakket om. Ikke minst med tankegodset i Fra ord til handling – redegjørelsen han holdt i Stortinget om modernisering av offentlig sektor, tilbake i januar 2002.
Boken er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord, som jeg er en stor takk skyldig. Fagbokforlaget ved Balder Holm har gitt veiledning og rettledning som både har lettet arbeidet og hevet kvaliteten.
Til slutt må en stor takk gå til jentene mine, Susanne og Sunniva, og kona mi Maren, som har båret over med mine mange timer på skrivepulten.
