For det første ville jeg aldri ha sett, eller interessert meg for, kjønn og seksualitet hos Holberg dersom ikke min kollega ved UiB, Pål Bjørby, gjennom årene hadde insistert på kjønningens betydning for litteraturen og kulturen. Det som nå fremstår for meg som en helt opplagt og sentral del av Holbergs forfatterskap, ville fortsatt vært usynlig uten denne innflytelsen. Pål har også kommentert deler av manuset – han er kritisk til mye av det følgende, men boken ville uansett ikke eksistert uten ham. Dessverre har jeg bare kunnet konsultere en brøkdel av de utallige relevante referansene han har gitt meg underveis.
Holberg interesserte meg lenge før jeg i det hele tatt så noen kjønnstematikk i forfatterskapet. Jeg var del av et inspirerende prosjekt om digitalisering og kommentering av Holbergs skrifter sammen med danske kollegaer fra DSL, med Karen Skovgaard-Petersen og Peter Zeeberg i spissen. I tilknytning til dette digitaliseringsarbeidet fikk vi støtte fra NFR til prosjektet «Holbergs ideologier», der jeg hadde mang en god Holberg-drøs med Eiliv Vinje og Inga Undheim og lærte mye om 1700-tallets intellektuelle kontekst av Knud Haakonssen og Sebastian Olden-Jørgensen – uten at de skal ha noe som helst ansvar for fokuset i denne boken. Heldigvis var også 1700-tallshistorikeren Thomas Slettebø en del av vårt Holberg-prosjekt, og han har vært en interessert og kompetent diskusjonspartner i arbeidet med dette stoffet. Direkte relevant var også samarbeidet med den lærde og konstruktive Jens Bjerring-Hansen om masterkurset i kjønn, rase og klasse hos Holberg våren 2024. Jens var i 2023–24 et kjærkomment tilskudd til miljøet ved Universitetet i Bergen. I etterkant av kurset har jeg veiledet to masterstudenter med Holberg-prosjekter, Victoria og Nicolay, som både har inspirert og bidratt med konkrete observasjoner og referanser.
Jeg må også nevne at i sluttfasen av dette arbeidet kom Ole Thomsens storslåtte Holberg-studie Besindig Rebel ut. Min studie tangerer Besindig Rebel på flere punkter, og fra den gang jeg for mange år siden fikk lese et tidlig utkast, har Oles Holberg-forskning vært en grunnleggende inspirasjon, både når det gjelder den engasjerte diskusjonen med Holberg-resepsjonen og Holbergs forhold til kroppslighet og til antikkens estetikk, satire og seksualitet. Jeg har aldri møtt Ole personlig, men det føles som om jeg kjenner ham ganske godt.
Ved Universitetet i Bergen er jeg velsignet med kloke og støttende kollegaer, ikke minst i forskergruppen for nordisk litteratur, der jeg har lagt frem utkast til de fleste kapitlene og mottatt interesserte kommentarer og kritikk. Gode kollegaer og et levende fagfellesskap ved UiB er avgjørende for meg – ingen nevnt og ingen glemt.
Jeg har fått mye hjelp av gode kollegaer – de mange feil og mangler som finnes i denne teksten, har jeg selvsagt alene ansvaret for. Det er mange potensielle snubletråder i dette stoffet, iblant har jeg lukket øynene og skrevet på («så var han ej heller pedant»). Jeg vil også nevne mine foreldre, min mor som alltid befordrer mitt arbeid med bøker og litteratur, og min gode far, et forbilde. Hans nære venn fra ungdommen var Holberg-biografen Lars Roar Langslet; jeg tror de begge ville funnet denne studien interessant, om enn litt på kanten enkelte steder. Den største takken går selvsagt til Cecilie – for hjelp både med dette manuskriptet og med alt annet i livet – vi bare kjører på.
Kapittelet om Jean de France er en tilpasset versjon av en artikkel publisert i Norsk Shakespearetidsskrift 4/2023. Flere av de øvrige kapitlene har vært lagt frem i forskergruppen Nordisk litteratur ved UiB og ved ulike seminarer og forelesninger, men innholdet er ikke tidligere publisert.
