Nonkonformisten: Ludvig Holbergs skeive selvfremstilling
Nøkkelord:
Holberg, Ludvig HolbergSynopsis
Spørsmål om kjønnsidentitet var like påtrengende for 300 år siden som i dag. Dette er ikke en diskusjon om hvorvidt Ludvig Holberg (1684–1754) var skeiv. Det er snarere premisset for denne påvisningen av hvordan han i sitt dypt originale forfatterskap på første halvdel av 1700-tallet skrev frem en overskridende offentlig persona i dialog med datidens kjønnskoder.
Med utgangspunkt i skildringene av «selsom elskov» i Holbergs mest misforståtte verk, Metamorphosis fra 1726, følger vi Holbergs lekende og dristige omgang med homososiale motiver og «obskøne» tvetydigheter, hans fascinasjon for kjønn og seksualitet og hans kretsing om den ene, unevnelige synd. Klangbunnen han benyttet, var antikkens seksualitet, som stilles opp mot opplysningens maskuline, borgerlige nasjonalpatriarkat. Holbergs hemmelighet var ikke noe han ville ta med seg i graven – det var en åpen, demonstrativ gåte han artikulerte igjen og igjen, så tydelig som det var ham kulturelt og estetisk mulig.
Kapitler
-
Forord
-
InnledningPå sporet av selvfremstillingens «skeive øyeblikk»
-
1. Metamorphosis (1726)
-
2. Jean de France (1722) og Fop-karakteren i det engelske restaurasjonsdramaet
-
3. Skeive øyeblikk i Holbergs komedieunivers
-
4. Homososialiteten i Første levnetsbrev
-
5. Kroppslig selvfremstilling
-
6. Antikk erotikk møter den nye 1700-tallsborgeren
-
7. Skeive nedslag i Niels Klim
-
8. Tvetydigheter og seksualitet i tidlig Holberg-resepsjon
-
9. Holbergikonografien
-
Sluttord
