Norge er i endring. Blant annet vil vi ifølge NHO mangle 40 000 teknologer mot 2030, en gruppe som skal håndtere en pågående omstilling og gjøre samfunnet mer bærekraftig og produktivt (NHO, 2023). Endrede forbruksmønstre som følge av pandemien, pågående internasjonale konflikter, energiknapphet, valutasvingninger og dyrtid endrer forutsetningene for mange næringer. En stor del av virksomhetene som blir berørt av disse endringene, ligger i rurale strøk.

Utgangspunktet for denne antologien er Vestlandet, en region som representerer slike rurale utfordringer på en spesiell måte. Vestlandet er regionen med den tredje største befolkningen og bruttoproduksjonen i landet, men folk bor svært spredt sammenlignet med nummer en og to på disse listene (Oslo og Viken). I denne regionen bor og arbeider folk i større grad i rurale strøk, og mobiliteten blir i større grad hindret av fjorder og fjell. Store og systemiske endringer påvirker dermed aktørene lokalt. Midt i dette bølgehavet ønsker vi derfor å lære mer om hvordan rurale områder kan møte fremtiden og styrke konkurransekraften. Vi ønsker spesielt å løfte frem system- og aktørorienterte tilnærminger fra ulike akademiske fagtradisjoner, og gi dem en faglig arena der de kan møte, utfordre eller utfylle hverandre.

Denne antologien om rural konkurransekraft følger to tidligere artikkelsamlinger i samarbeid mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane/Vestlandet og Fagbokforlaget. Begge bøkene omhandler på ulike måter hvordan man kan forstå verdiskaping i distriktene. Dette gjelder først boken Innovasjonsøkosystem (Nesse, 2017) og deretter Bærekraftig Verdiskaping (Longvanes & Årethun, 2020). Førstnevnte tar i hovedsak en systemisk tilnærming til nyskaping og innovasjon, og spør hvordan «distriktsområder kan utnytte ressurser og muligheter til å skape verdier som gir grunnlag for å bo og arbeide der» (Forord). Den neste hadde som mål å vise case og eksempler på hva bærekraftig verdiskaping er for våre regioner. Denne plukket i større grad opp et fremvoksende fokus på klimaomstilling som på denne tiden begynte å bygge opp momentum i både forskning og politikk. I motsetning til Innovasjonsøkosystem fokuserer Bærekraftig verdiskaping mer på aktørperspektivet ved at den ser på hvordan enkeltaktører (bedrifter eller individ) forholder seg til tematikken. Vi vil med Rural konkurransekraft slutte sirkelen ved å kombinere både system- og aktørperspektiv.

Å skape forståelse av verdiskaping og konkurransekraft har vært et mål for flere av våre fagfelt. Samtidig har fagfeltene hatt en tendens til å utvikle seg hver for seg. Det er vårt inntrykk at ulike fagtradisjoner over tid kan ha utviklet tendenser til å bli kunnskapssiloer med ulike «medfødte» grunnsyn på hvor og hvordan verdiskaping skjer i samfunnet. Vi sier gjerne at analyseenheter og analysenivå ofte er forskjellige. Litt forenklet betyr dette at om du spør om verdiskaping og konkurransekraft, vil du få ulike svar fra en samfunnsviter og en bedriftsøkonom. Brobygging mellom disse ulike grunnperspektivene vil kunne bidra til bedre forståelse av hverandres syn og åpne nye dører for spennende forsking. Istedenfor å utelukkende fokusere på å fremskaffe ny kunnskap, vil redaksjonen derfor undersøke hvordan siloene kan utfylle og informere hverandre. Denne boken er et forsiktig forsøk på å knytte sammen slike ulike perspektiv.

Tore Frimanslund og Nora Geirsdotter Bækkelund

Sogndal og Bergen

Samandrag: Bokkapittelet «Konkurransekrafta i norsk distriktsreiseliv» undersøker konkurransekrafta i norsk distriktsreiseliv gjennom empiriske studiar av gardsturisme og familieeigde distriktshotell. Ved å nytte omgrepa «coopetition» og «entreprenørielle økosystem» undersøker forskarane samspelet mellom ulike aktørar i reiselivsnæringa og kva rolle dei spelar for reisemålet sin attraktivitet og suksess. Funna viser at både små og store turistverksemder spelar ei viktig rolle i å styrke konkurransekrafta gjennom samarbeid. Bokkapittelet utfordrar tradisjonelle førestillingar om distriktsreiselivet og peikar på potensialet for auka konkurransekraft gjennom «konkurrerande samarbeid» mellom aktørar som både utfyller kvarandre, men som også tilbyr det same. Studien bidreg til ei djupare forståing av aktørbiletet i norsk distriktsreiseliv og korleis ulike aktørar kan bidra til berekraftige utvikling i distriktsreiselivet.

Nøkkelord: konkurransekraft, distriktsreiseliv, coopetition, entreprenørskap

Abstract: The book chapter «Competitiveness in Norwegian Rural Tourism» examines the competitiveness of Norwegian rural tourism through empirical studies of farm tourism and family-owned rural hotels. Using the terms «coopetition» and «entrepreneurial ecosystem», the researchers investigate the interaction between various actors in the industry and their significance for the destination’s attractiveness and success. The findings show that small and large tourism businesses play a crucial role in enhancing competitiveness through collaboration. The article challenges traditional perceptions of rural tourism and highlights the potential for increased competitiveness through «competitive cooperation» between actors who complement each other but offer the same thing. The study contributes to a deeper understanding of the actor landscape in Norwegian rural tourism and how different actors can contribute to the industry’s sustainable development.

Keywords: competitiveness, rural tourism, coopetition, entrepreneurship

Samandrag: Innovasjon er ei avgjerande drivkraft for bedrifters verdiskaping og konkurransekraft. I konkurranseprega næringar som reiselivet er innovasjon ofte naudsynt, spesielt for regionale aktørar. Denne studien undersøker korleis innovasjon i rurale reiselivsverksemder påverkar merkevarer, og om dette fører til meir tilfredse gjester, samt under kva vilkår desse samanhengane gjeld. Tilfredse gjester bidreg til positiv vareprat, noko som kan rekruttere framtidige gjester. Reiselivsverksemda Knutholmen i Kalvåg blir undersøkt som eit døme på ein merkevareinnovasjon og kva effekt dette har på gjestetilfredsheit og lønnsemd. Studien sitt rammeverk kan inspirere andre hotell til innovasjon og utvikling av unike merkevarer.

Nøkkelord: rural innovasjon, merkevareinnovasjon, merkevareopplevingar, rurale turisme, vandring

Abstract: Innovation is a crucial driver of businesses' value creation and competitiveness. In competitive industries like tourism, regional actors often need to innovate. This study explores how innovation in rural tourism businesses can impact branding, guest satisfaction, and under what conditions these effects occur. Satisfied guests contribute to positive word-of-mouth, which can attract future guests. The study examines Knutholmen, a tourism business in the fishing village of Kalvåg, as a case of brand innovation and its impact on guest satisfaction and profitability. The framework can inspire other hotels to innovate and develop unique profiles to strengthen their brands..

Keywords: rural innovation, brand innovation, brand experiences, rural tourism, hiking

Sammendrag: I de siste tiårene har vi sett en økende interesse for regioners og klyngers evolusjon og stiavhengighet. Stiavhengighet er knyttet til regioners historie, som gjennom kollektiv kunnskap, institusjonelle strukturer, rutiner og sosiale konvensjoner former fremtidige utviklingsstier. I denne studien går vi derfor inn i nyere klyngelitteratur for å undersøke hvilken rolle kontekst og historiske utviklingsstier spiller for å forstå aktørers handlinger og fremtidig klyngeutvikling. Vi analyserer et omfattende historisk materiale om den norske maritime klyngen på Nord-Vestlandet, og diskuterer hvordan nyere klyngeteori kan bidra til å forstå klyngens historiske utvikling. Gjennom å studere det komplekse samspillet mellom kultur, ulike strukturelle endringer og aktørskap, innebygd i balansen mellom kulturell arv og utsikter for fremtidig utvikling, får vi frem den viktige rollen til historie og de generiske ressurser i fremveksten, utviklingen og globaliseringen av klynger. Studien demonstrerer behovet for å inkludere historiske perspektiver for å forstå den nåværende situasjonen og utfordringene klyngen står overfor.

Nøkkelord: historisk kontekst, maritim klynge, klyngeutvikling, stiavhengighet

Abstract: In recent decades, we have seen a growing interest in the evolution and path dependence of regions and clusters. Path dependence concerns the history of regions, which, through collective knowledge, institutional structures, routines and social conventions, shape future development paths. In this study, we look into recent cluster literature to investigate the role of context and historical development paths in understanding actors’ actions and future cluster development. We investigate extensive historical material on the Norwegian maritime cluster in Northwestern Norway and discuss how recent cluster theory can contribute to understanding the cluster’s historical development. Through studying the complex interplay between culture, various structural changes and actors embedded in the balance between cultural heritage and prospects for future development, we bring out the important role of history and the generic resources in the emergence, development and globalization of clusters. The study demonstrates the need to incorporate historical perspectives to understand the cluster’s current situation and challenges.

Keywords: historical context, maritime cluster, cluster development, path dependency

Sammendrag: Dette kapittelet diskuterer hvordan etableringen av såkalte giga-batterifabrikker med forventede 1500–2500 arbeidsplasser kan påvirke regionale industrielle baner i fire mindre sentrale regioner i Norge og Sverige. Denne empiriske analysen kartlegger de historisk skapte regionale innovasjonssystemene (RIS) og viktige regionale industrielle baner i fire mindre sentrale skandinaviske regioner, samt batterifabrikkenes lokaliseringsstrategi. Batterifabrikkene kan i prinsippet føre til to hovedtyper av endringer i deres industrielle baner og RIS-er. For det første, videreføring og oppgradering av den nåværende industrielle stien og RIS. For det andre, starten på en mulig ny regional bane og transformasjonen av RIS. Rutiner, praksiser og regional industriell kultur fornyes, og nye aktører og nettverk aktiveres.

Nøkkelord: regional omstilling, regionale næringsbaner, batterifabrikker, Skandinavia

Abstract: This chapter discusses how the establishment of so-called giga battery factories with 1500–2500 expected jobs can affect regional industrial paths in four less central regions in Norway and Sweden. The empirical analysis maps the historically created regional innovation system (RIS), key regional industrial paths in four less central Scandinavian regions, and the battery factories location strategies. The battery factories can, in principle, lead to two main types of changes in their industrial paths and RISs. First, continuation and upgrading of the current industrial path and RIS. Second, the initiation of a possibly new regional path and the transformation of RIS. Routines, practices, and regional industrial culture are then renewed, and new actors and networks are activated.

Keywords: regional restructuring, regional industrial paths, battery factories, Scandinavia

Sammendrag: Kapitlet analyserer utviklingsdynamikk i en rural grenseregion. Trysil og Sälen etablerte seg som ledende destinasjoner for ski-basert turisme fra 1960-tallet av. Skistar var den sentrale aktøren på svensk side, mens grunneierne organisert i Trysil Utmarkslag drev utviklingen på norsk side. I 2005 kjøpte Skistar skianleggene fra Trysil Utmarkslag. Det ble etablert et partnerskap mellom bedrifter og kommunale myndigheter på tvers av grensa. EUs Interreg program støttet institusjonaliseringen av samarbeidet og finansierte utviklingsaktiviteter. Samarbeidet var avgjørende for at det ble bygd en flyplass i Sälen, noe som ga økt tilgang på internasjonale gjester. I Trysil har en satset på flere gjester om sommeren, tilrettelegging for sykling har vært viktig. Målet har vært å få flere helårs arbeidsplasser, noe som har vært avgjørende for å få stoppet nedgangen i folketallet. Regionen har siden 1960-tallet endret seg fra å være en innelåst ressursbasert region til å bli en innelåst spesialisert region.

Nøkkelord: konstruerte fortrinn, grensekryssende læreprosesser, entreprenørskap, sårbarhet, endogene ressurser

Abstract: The chapter analyses development dynamics in a rural border region. Trysil and Sälen established themselves as leading destinations for ski-based tourism from the 1960s onwards. Skistar was the central actor on the Swedish side, while the landowners organized in Trysil Utmarkslag drove the development on the Norwegian side. In 2005, Skistar bought the ski resorts from Trysil Utmarkslag. A partnership was established between businesses and municipal authorities across the border. The EU’s Interreg program supported the institutionalization of the cooperation and financed development activities. The collaboration was decisive for an airport being built in Sälen, which gave increased access to international guests. In Trysil, one has invested in attracting more guests during summer, and provision for cycling has been important. The aim has been to get more year-round jobs, which has been crucial in stopping the population decline. Since the 1960s, the region has changed from a locked-in resource-based region to a locked-in specialized region.

Keywords: constructed advantages, border-crossing learning processes, entrepreneurship, vulnerability, endogenous resources

Samandrag: Dette kapittelet viser, med seks lokale nettverk som døme, korleis bygging av institusjonell kapasitet gjennom samarbeid i nettverk kan vere med på å styrke den rurale konkurransekrafta, og såleis gjere lokalsamfunn betre i stand til å handtere endringskrefter som kjem utanfrå. Slike eksterne endringskrefter kan vere globale eller nasjonale trendar som kan framstå både med truslar og moglegheiter på det regionale eller lokale nivået. Fem sentrale komponentar i institusjonell kapasitet blir drøfta: kapital i form av kompetanse, relasjonar og pengar, og dessutan mobiliseringsevne og danning av motnettverk. Datagrunnlaget er intervju med sentrale deltakarar i fem av nettverka, og diverse sekundærmateriale i det sjette. Dei nettverka vi har studert har hatt ulik grad av suksess i bygging av institusjonell kapasitet og konkurransekraft. Fire av dei har lukkast godt, eit var middels vellukka og eit var mislukka. Vi har altså døme på både «beste praksis» og fallgruver i arbeidet med å handtere eksterne endringskrefter gjennom nettverk.

Nøkkelord: institusjonell kapasitet, rural konkurransekraft, eksterne endringskrefter, motnettverk, ressursmobilisering

Abstract: This chapter shows, using six local networks as examples, how the building of institutional capacity through collaboration in networks can help to strengthen the rural competitiveness, and thus make local communities better able to handle the outside forces of change. Such external forces of change can be global or national trends such as can present both threats and opportunities at the regional or local level. Five key components of institutional capacity are discussed: Capital in the form of competence, relationships and money, and in addition the ability to mobilize and the formation of counter-networks. The data is based on interviews with key participants in five of the networks, and various others secondary material in the sixth. The networks we have studied have had varying degrees of success building institutional capacity and competitiveness. Four of them have closed well, one was moderately successful, and one was unsuccessful. We therefore have examples of both «best practice» and pitfalls in the work of handling external forces of change through networks.

Keywords: institutional capacity, rural competitiveness and networks, counter-networks, resource mobilization

Sammendrag: Kapittelet belyser om geografi eller foretaksinterne ressurser forklarer hvordan norske foretak håndterte COVID-19, og baserer seg på analyser av Statistisk Sentralbyrås innovasjonsundersøkelser før (2018) og under (2020) pandemien. Vi finner at begge deler har en betydning. Foretak i sentrale, det vil si befolkningstette, regioner har i større grad styrket virksomheten i kjølvannet av COVID-19 enn i rurale, det vil si befolkningstynne, regioner. Funnene indikerer relativt svak rural konkurransekraft, men motsatt finner vi at produktive- og FoU-intensive foretak i rurale regioner hadde lavere inntektsfall enn i sentrale. For øvrig klarte foretak med nasjonalt hovedmarked seg bedre gjennom pandemien enn de med regionalt hovedmarked. Når det gjelder foretaksinterne ressurser finner vi at innovative foretak og de med mange ansatte klarte seg relativt bra gjennom pandemien. Til sist finner vi at store foretak med mange ansatte hevder å være best rustet mot fremtidige kriser.

Nøkkelord: geografi, foretaksinterne ressurser, COVID-19, konkurransekraft

Abstract: The chapter studies whether geography or internal resources explain how Norwegian enterprises coped with COVID-19 and is based on analyses of Statistics Norway’s community innovation surveys before (2018) and during (2020) the pandemic. We find that both issues matter. To a larger extent, enterprises in central, i.e., densely populated regions, have been strengthened in the wake of COVID-19 than those in rural, i.e., sparsely populated, regions. The findings indicate relatively low rural competitiveness, but on the contrary, we find that productive and R&D-intensive enterprises in rural regions had a lower revenue decrease than those in central regions. Moreover, enterprises with a domestic major market coped better with the pandemic than those with a regional major market. Concerning internal resources, innovative enterprises and those with many employees coped relatively well with the pandemic. Lastly, large enterprises with many employees claim to be best prepared against future crises.

Keywords: geography, internal resources, COVID-19, competitiveness

Samandrag: Rekruttering av kompetent arbeidskraft er ei sentral utfordring for næringslivet i distrikta. Mykje er forska på kva som får folk til å flytte til og bli buande i rurale område, men lite er kjent om korleis arbeidsliv og karriereutvikling blir opplevd blant dei som jobbar i Distrikts-Norge. Vestlandsforsking har, på oppdrag frå Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane, gjennomført ei spørjeundersøking blant 647 arbeidstakarar i Sogn, Sunnfjord og Nordfjord (Løseth & Furberg, 2023). Resultata viser at mange opplever få alternative arbeidsplassar, men raskare karriereutvikling grunna breie arbeidsoppgåver, stort ansvar og synlegheit. Om lag 40 prosent var meir opptatt av balanse mellom jobb og fritid enn karriere. Eit ope spørsmål avdekkjer både positive og negative sider ved små arbeidsforhold. Studien bidreg til eit meir nyansert bilete av arbeidslivet i distrikta.

Nøkkelord: rekruttering, karriereutvikling, arbeid-fritid-balanse, rural utvikling

Abstract: Recruitment of competent workers is a central challenge for businesses in rural areas. While much research has focused on what motivates people to move to and stay in rural regions, little is known about how career opportunities are perceived by those working in District Norway. Vestlandsforsking, commissioned by Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane, conducted a survey among 647 employees in Sogn, Sunnfjord, and Nordfjord (Løseth & Furberg, 2023). The results show that while many felt they had few job alternatives, they also experienced faster career development due to varied tasks, responsibilities, and visibility. Nearly 40 percent were more focused on achieving a good work-life balance than on advancing their career. The study contributes to a more nuanced view of working life in rural areas.

Keywords: recruitment, career development, work-life balance, rural development