I denne boka går vi nærmere inn på det som den svenske diplomaten Lars Nordberg beskrev som «ömsesidigt fördelaktiga förbindelser». I 2005 meklet han mellom norske og svenske myndigheter om en ny grenseavtale slik at reinsdyrflokkene kunne fortsette å krysse grensen ved flytting mellom sommer- og vinterbeitene. Slike forbindelser er avgjørende for å håndtere konflikter og få til gode forsoningsprosesser. Men forbindelsene, det vil si møter, ordbruk, tekster, gjensidige relasjoner mellom folk, håndtering og forståelse av språk og følelsesuttrykk er på ingen måte gitt. For hvordan oppfattes og kommuniseres konflikter i ulike kulturelle kontekster – for eksempel den samiske og den majoritetsnorske? Hva slags eksempler på konflikthåndtering, mekling og forsoningsprosesser finnes i dagens samfunn og hva kan vi lære av dem?
Vår tilnærming tar utgangspunkt i begrepet «two-eyed seeing», introdusert av Mi’kmaw-elderen Albert Marshall. Han forklarer dette som evnen til å «se fra ett øye med styrken til urfolks måter å vite på, og å se fra det andre øyet med styrken til vestlige måter å vite på, og å bruke begge disse øynene sammen». Dette har vi søkt å praktisere i vår forskning om samisk kommunikasjon og konflikthåndtering. For å anlegge et slikt fokus har vi erfart at «two-eyed seeing», dobbeltlytting, refleksjon og åpne dialoger er perspektiver i samskapningsprosesser som kan inkludere både vitenskapelig kunnskap og urfolkskunnskap.
Vi har tatt utgangspunkt i samisk-norske konfliktområder som ofte kommer til syne i mediene og i praksisfeltene, som i barnevernet, familievernet, kyst- og elvefisket og reindriften. Reindrift har alltid hatt stor betydning for det samiske urfolket – både språklig, økonomisk, økologisk, kulturelt, sosialt og symbolsk. Reindrift, fiske og samisk utmarkshøsting representerer en tradisjonell samisk bærekraftig birget (klare seg) kultur, men er sterkt truet av det moderne samfunnets fokus på utvikling og vekst. Våre erfaringer er at urfolkskunnskap også må anerkjennes og tas i bruk for en bærekraftig utvikling av det moderne samfunnet. Konflikter, trusler, vold og annen maktmisbruk er ødeleggende for samskapning og bærekraft. Derfor er det viktig å få frem og ta i bruk erfaringene som presenteres i denne boka. Et velegnet utenomrettslig meklingssystem er nødvendig for å få partene til å bli enige, eller i det minste å bli enige om hvordan de skal være uenige, med mål om å leve fredelig sammen.
En stor takk til reineiere, myndigheter, forskere og andre som har delt sine erfaringer med oss i dette arbeidet. En takk til Norges Forskningsråd for finansiering av forprosjektet som viste oss stien. Og en takk til Reindriftens Utviklingsfond og Universitetet i Tromsø (UiT) som lot oss følge denne stien. En spesiell takk til tidligere tingrettsdommer Knut Petterson som har vandret med oss i flere etapper, tolket lovtekster og analysert dommer. Og en stor takk til fagfellen og Fagbokforlagets redaksjon for konstruktiv bearbeiding av manus. Stier i samiske landskap har ikke en begynnelse eller slutt – de deles opp i kryssende stier. Noen strekninger er mer synlige enn andre. Stiene er et uttrykk for menneskets kontakt med og kunnskap om klima, dyr og natur og naturformasjoner, slik det kommer til uttrykk i språk og måter å kommunisere på. De samiske kommunikasjonsformene viser veien til bærekraftige livsformer.
