Ideen til denne vitenskapelige antologien vokste frem under et Erasmus+-opphold med forskergruppen Barn, medier og livssyn ved NLA Høgskolen høsten 2021. Forskergruppen besøkte da ulike forskermiljø ved Aarhus Universitet, med fokus på barndom, hverdagsliv, medier, verdier og danning i møte med en virkelighet som er både analog og digital.

Ulike aspekt ved digital danning ble det naturlige omdreiningspunktet for diskusjonene med de danske medieforskerne og pedagogene, ut fra en felles opplevelse av at det er stort behov for forskning på feltet. For hva innebærer egentlig hverdagens sømløse overgang mellom det analoge og det digitale for barn og unges danning? Spørsmålet er omfattende og perspektivene mange, enten arenaen er barnehage, skole, hjem eller fritid.

Kapitlene i denne antologien utforsker en rekke sider ved tematikken, med utgangspunkt i en helhetlig tilnærming til barn og unges danning i en digital kontekst. Dagsaktuell empiri drøftes og gir vesentlige bidrag til ulike deler av fagfeltet. Blant de tolv bidragene er to fra Danmark, som et resultat av diskusjonene som startet for to år siden

Samtidig som antologien avdekker klare behov for mer forskning på digital danning, viser den aktuelle debatten til stadig nye områder der det trengs et forskningsblikk. Både i Danmark og Norge foregår det i skrivende stund en heftig debatt både om nettbrett i barnehage, hjem og skole og om barn og unges skjermbruk generelt på livets ulike arenaer. Parallelt med dette er kunstig intelligens kommet høyt opp på agendaen. Mange aktører er på banen, fra politikere, forskere, pedagoger og andre fagfolk til foreldre. Diskusjonen viser konturer av polarisering og forenkling. Videre illustreres behovet for en bevisstgjøring på det underliggende danningsperspektivet i oppøvelsen av digital kompetanse, med særlig fokus på verdier og holdninger. Viktigheten av en helhetlig tilnærming til barns danning i vår digitale tid, kan ikke overvurderes. Vi håper at kapitlene i denne antologien vil føre til større bevisstgjøring, mer refleksjon og styrket forskning på feltet.

Vi takker alle forfatterne for viktige bidrag og stimulerende samarbeid gjennom hele prosessen. En særskilt takk går til tidligere politiker og næringsDanning i Digitale praksiser

livsleder Robert Steen, som i antologiens første kapittel gir oss raust del i sin historie om sønnens liv. Steens essay gir dermed en unik inngang til antologiens tematikk.

Vi vil også takke fagfellene for verdifulle tilbakemeldinger, forlagsredaktør Balder Holm for gode innspill og givende samarbeid, samt NLA Høgskolen ved prorektor Torgeir Landro for støtte til denne vitenskapelige antologien som også foreligger som Open Access.

Kristiansand/Bergen, desember 2023

Margunn Serigstad Dahle og Grete Skjeggestad Meyer

Sammendrag: Begrebet digital dannelse omtales ofte som en del af løsningen på alt fra unges mistrivsel til kontrol med tech-virksomheder til hadtale og falske nyheder. Dette kapitel afdækker og analyserer grundlæggende aspekter af vores digitale samtid og præsenterer en dynamisk forståelse af digital dannelse, der rækker ud over digitale kompetencer og god opførsel på nettet og samtidig forholder sig til de digitale teknologiers komplekse strukturer. Kapitlet stiller skarpt på en række af de dilemmaer, vi må forholde os til i en stadig mere digitaliseret verden, og opfordrer til refleksion. For hvis digital dannelse er svaret, hvad er så spørgsmålet?

Nøkkelord: digital dannelse, digitale medier, uddannelse, literacy, techplatforme

Abstract: The concept of digital Bildung is often referred to as part of the solution to everything from youth mental health issues and control of tech companies to hate speech and fake news. This chapter uncovers and analyses fundamental aspects of our digital age and presents a dynamic understanding of digital Bildung that goes beyond digital competencies and netiquette and, at the same time, relates to the complex structures of digital technologies. The chapter focuses on dilemmas we must deal with in an increasingly digitised world and calls for reflection. If digital Bildung is the answer, what then is the question?

Keywords: digital Bildung, digital media, education, literacy, tech platforms

Sammendrag: Dette er en forskningsoversikt med forskningsspørsmålet: Hvilken kunnskap finnes i forskningslitteraturen om digital danning relatert til barnehage og grunnskole i Norge og Danmark? Litteraturgjennomgangen er gjennomført i vitenskapelige tidsskriftsartikler og doktorgradsavhandlinger fra Norge og Danmark i perioden 2012 til 2022 og resulterte i et forskningsmateriale på åtte artikler og tre avhandlinger om digital danning. Det teoretiske rammeverket bygger på Colquhoun et al. (2014) og Prøitz (2023), samt teori om danning. Studien er innenfor et fortolkende paradigme og anvender metodologi fra Arksey & O’Malley (2005). Det er brukt tematisk analyse på funnene. Analyseprosessen ga tre hovedtema: 1) Definisjoner på digital danning, identifisering av digital identitet og digital etisk danning, 2) Lærer-, elev- og foreldreperspektiv og 3) Digital oppførsel. Studien peker på behov for mer forskning, blant annet på hvordan rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse kan utvides til å innbefatte digital danning.

Nøkkelord: scoping review, digital danning, barnehage, skole

Abstract: This is a literature review with the research question: What knowledge does the research literature provide regarding digital Bildung in the context of early childhood education and primary/lower secondary school settings in Norway and Denmark? The scoping review revealed eight peer-reviewed papers and three doctoral theses dealing with digital Bildung in ECE and Primary schools in Norway and Denmark, 2012–2022. The theoretical framework draws upon current theories of literature reviews (Colquhoun et al., 2014; Prøitz, 2023), as well as theories on Bildung. The study is situated within the interpretive paradigm, using the methodology of Arksey & O’Malley (2005). Using thematic analyses of the findings, we found three main themes: 1) Definitions of digital Bildung, identifying digital identity and digital ethical Bildung, 2) Teacher-, student- and parent perspectives and 3) Digital behaviour. An implication is the need for more research on, among other things, how to expand the TPACK model or the Norwegian PfDK (Teachers’ digital competence) to incorporate digital Bildung.

Keywords: scoping review, digital Bildung, early childhood education and care, primary school

Sammendrag: Dette kapittelet belyser digital danning som aktuelt begrep og pedagogisk dilemma i barnehagen. Norske barn lever sine hverdagsliv i et samfunn preget av digitaliserte, institusjonaliserte og pedagogiske praksiser. Det er rammeplanen som legger føringer for hva barn skal få oppleve og erfare i barnehagen, og som synliggjør hvilke verdier som skal ligge til grunn for den pedagogiske praksisen. Hensikten med dette kapittelet er å utforske hvilke pedagogiske danningsdiskurser som trer frem i en diskursorientert analyse av barnehagens rammeplan og intervjuer med barnehagelærere. Det empiriske materialet er samlet fra en sosial barndomsstudie knyttet til barnehagens digitale praksis. Ved å se på barnehagens digitale praksis som en sosial handling, er det mulig å diskutere bruk av teknologi som enten formålsrasjonell eller verdirasjonell. Kapittelet er et kritisk bidrag inn i et polarisert felt og inviterer aktører i barnehagefeltet til å reflektere over hva danning kan og skal være i digitale barnehagekontekster.

Nøkkelord: barnehagelærer, barndom, barnehage, rammeplan, digital danning og sosial handlingsrasjonalitet

Abstract: This chapter demonstrates that digital education is both a relevant concept and an educational dilemma in Early Childhood Education and Care (ECEC). In Norway, children aged 1–6 spend a significant portion of their daily lives in digital, pedagogical, and institutionalized contexts. Guidelines for what children should experience and learn in ECEC and the values that should underpin educational efforts are formulated in the Early Childhood Education curriculum. This chapter aims to elucidate the pedagogical discourses of formation that emerge in a discourse-oriented analysis of the ECEC curriculum framework and interviews with early childhood educators. The empirical material has been collected from a social childhood study related to the digital practices in Norwegian ECEC. Digital practice is also a social action and can be divided into purposive and value-based pedagogical rationality. This chapter provides a critical contribution to a polarized field and invites actors in the ECEC field to reflect on what formation can and should be in digital contexts.

Keywords: early childhood educator, childhood, ECEC, curriculum framework, digital Bildung, and social action rationality

Sammendrag: Børn og pædagoger i en børnehave kan blive aktører i en global billedstorm. Det kræver en pædagogik, som fokuserer på børn og pædagogers leg og eksperimenter med digitale medier. Kapitlet præsenterer eksempler fra en række praktiske forskningsprojekter i børnehaver og skitserer metoder for børn og pædagoger til at tænke og handle både lokalt med billeder i den enkelte børnehave og i samarbejde med andre børnehaver. Krop, fællesskab, værksted og andre rum er en del af måden at indtænke og anvende medier, teknologier og fortællinger på. Internationale projekter er også inddraget for give et billede af muligheder og udfordringer. Børns og pædagogers leg og eksperimenter med billeder vil blive det konkrete omdrejningspunkt for, hvordan en børnehave kan udfolde digital dannelse og begynde at kommunikere med verden ved at bruge internettet.

Nøkkelord: det eksperimenterende fællesskab, det åbne laboratorium, de første digitale skridt, billedleg, skabende verdensborgere

Abstract: Children and preschool teachers can become agents in a global storm of images. That demands a pedagogy focusing on children and preschool teachers’ play and experiments with digital media. In the chapter, I present examples from practical research projects in kindergartens and sketch methods for children and preschool teachers to think and act with images locally and in cooperation with other kindergartens. Body, community, workshops and other spaces will be incorporated to show possibilities and challenges. Children and preschool teachers playing and experimenting with images will be the concrete turning point for how a kindergarten can start to unfold digital formation and communicate with the world using the internet.

Keywords: the experimenting community, the open laboratory, the first digital steps, playing with pictures, creative world citizens

Sammendrag: Skolen er i stadig utvikling, og digitaliseringen skjer raskt. Et av områdene der vi observerer slike endringer, er bruken av digitale læremidler. Dette kapittelet retter søkelys på læreres erfaringer når tradisjonell lærebok byttes ut med det heldigitale nettbaserte læremiddelet Campus Inkrement i faget matematikk på ungdomsskolen. Fem matematikklærere deler sine erfaringer som diskuteres opp mot sentrale perspektiver som danning og digital kompetanse i LK20. Erfaringene viser at undervisning og læringssituasjon endrer seg både som en konsekvens av muligheter i det digitale læremiddelet og fordi lærerens rolle som veileder trer mer frem.

Nøkkelord: nettbaserte læremidler, lærerkompetanse, danning, lærerrolle

Abstract: School is subject to digitalisation and rapid change, one area being the use of teaching materials. This chapter focuses on teachers› experiences when replacing the traditional textbook in mathematics in secondary school with the fully digital online teaching material Campus Inkrement. Experiences from five teachers are being shared and discussed in relation to the key perspectives of formation and digital competence in LK20. The teachers’ experiences illustrate that both the teaching and the learning situation are being changed due to opportunities in the digital teaching material and the teacher’s role becoming more like a supervisor.

Keywords: online learning materials, teacher competence, Bildung, teaching role

Sammendrag: I dette kapittelet presenterer vi tverrfaglig arbeid i form av First Lego League-prosjekt (FLL) og hvordan denne arbeidsmåten møter endringer i den nye læreplanen LK-20. Gjennom vårt forskningsspørsmål «Hvordan kan FLL-praksis være med på å styrke studentens programmeringsferdigheter og danning av egen læreridentitet?» undersøker vi hvilke praksiserfaringer studentene sitter igjen med i etterkant av praksis. Vi har analysert studentevalueringer etter FLL-praksis med innholdsanalyse, og våre funn indikerer at de føler seg bedre rustet til å undervise i programmering, samtidig som de får utvidet sine perspektiver på klasseledelse. Til tross for at mange studenter opplever det som en utfordrende praksis, anbefaler de lærerutdanningen å fortsette med obligatorisk FLL-praksis. Det blir fremhevet at praksisen gir studentene et økt metoderepertoar, nyttige erfaringer i å planlegge og lede prosjektarbeid, samt en begynnende profesjonsfaglig kompetanse innen programmering og algoritmisk tenkning.

Nøkkelord: programmering, praksis, prosjektarbeid, danning, klasseledelse

Abstract: In this chapter, we present interdisciplinary work in the form of the First Lego League (FLL) and how this way of working aligns with changes in the new curriculum LK-20. Through our research question, “How can an FLL internship contribute to strengthening the student’s programming skills and formation of their own teacher identity?” we investigate the experiences students have after their FLL internship. We used content analysis to analyse student evaluations after the FLL internship, and our findings show that they are challenged in their perspectives on classroom management and feel more prepared to teach programming. Even though many students find it difficult, they recommend that the college continue with mandatory FLL internships. It is emphasised that the internship provides students with a broader repertoire of methods, valuable experience in project planning and management, and an initial professional competence in programming and algorithmic thinking.

Keywords: programming, internship, project work, Bildung, classroom management

Sammendrag: Dette kapittelet belyser hvordan studenter, primært i grunnskolelærerutdanningen oppfatter ulike digitale kursdesign i engelskfaget. Studien plasseres i et sosiokulturelt læringssyn hvor dialog, samhandling, resonans og autonomi knyttes opp mot et danningsperspektiv. Datainnsamlingen omfatter 207 studenter i engelsk ved fire utdanningsinstitusjoner i Norge og Sverige og foregikk i perioden 2020–2022. Et kvantitativt nettskjema med 10 spørsmål ble brukt, og i tillegg hadde studentene muligheten for å komme med frie kommentarer. Studentene fremhever at sosiale relasjoner er viktig for å fremme samhandling og læring, spesielt slik det skjer i gruppearbeid mellom studenter. Resonansen og dialogen har her en klar nærhet til danningsbegrepet. Autonomi og valgmuligheter for både forelesere og studenter fremheves videre som viktige faktorer. Funnene viser i hovedsak at fysisk tilstedeværelse og dialog er viktige komponenter for samhandling og læring i et dannings- og utdanningsperspektiv, spesielt i en profesjonsutdanning.

Nøkkelord: danning, samhandling, resonans, dialog og autonomi

Abstract: This chapter investigates how students, mainly student teachers, perceive the English subject and various digital course designs. It adopts a socio-cultural view of learning where dialogue, collaboration and autonomy are emphasised in a formative perspective. The data collection includes 207 students in English from four different educational institutions in Norway and Sweden in the period 2020–2022. It is based on a quantitative online survey with ten questions, including one qualitative question where students could post free comments. The students emphasise that social relationships are important for promoting collaboration and learning, especially in groups. Resonance and dialogue are related to the concept of Bildung. Further, autonomy and options for both lecturers and students are highlighted as important factors. The findings show that physical presence and dialogue are important components of interaction and learning in a formative and educational perspective.

Keywords: Bildung, collaboration, resonance, dialogue, and autonomy

Sammendrag: Ungdommers miljøengasjement er høyt oppe på nasjonale så vel som internasjonale agendaer gjennom organer som FN og EU. Denne studien undersøker ungdom som er med i et EU-prosjekt, kalt Smart-Y, der de utvikler sine ideer til mulige miljøprosjekt. Deltakere fra 13 forskjellige land går gjennom et trinnvis program der de får både kunnskap, veiledning og støtte i denne prosessen. De møtes både fysisk og digitalt med andre ungdommer, først nasjonalt og så i en europeisk sammenheng. Gjennom intervju og observasjon av deltakerne ser vi at det digitale bidrar til danning gjennom aktive valg når det gjelder egen læring og aktive samfunnsengasjement. Nøkkelord: miljøengasjement, ungdom, digital danning, sosiale medier

Abstract: Young people’s environmental commitment is high on the national and international agenda through bodies such as the UN and the EU. This study examines young people who are part of an EU project called Smart-Y, where they develop their ideas for possible environmental projects. Participants from 13 different countries go through a step-by-step program where they get knowledge, guidance and support in this process. They meet physically and digitally with other young people, first nationally and then in a European context. Through interviews and observation of the participants, we find that the digital arena contributes to the formation through active choices such as responsibility for one’s own learning and active social engagement.

Keywords: environmental commitment, youth, digital Bildung, social media

Abstract: Current research shows growing trends in video game culture among young people globally. Research indicates that this reality comes with challenges, particularly in video game regulation in family contexts. In the Norwegian context, even though digital media literacy resources are provided to help families deal with tensions and regulate video gaming in a constructive way, many of these initiatives fail to address needs within ethnic minorities. This chapter examines a research project process and its outcomes that aimed to promote digital media literacy around video games and their regulation within families with immigrant backgrounds in Norway. Digital media literacy and participatory communication theories associated with the concept of digital Bildung (formation) inform the analysis. The findings highlight how the discourses on marginalisation can be overturned through user-centred, needs-based and multi-cultural sensitivities. Such an approach also involves multi-stakeholder inclusion within the processes and outcomes aimed at empowering parents as facilitators of children’s digital development and overall well-being.

Keywords: video game regulation, immigrant-family contexts, empowerment, media literacy

Abstract: This chapter explores the notion of critical media literacies with a particular focus on video games in relation to the mediation strategies of parents of 10–19-year-olds. The study is related to a broader project that addresses this significant phenomenon in the daily lives of children and youth in Norway. It draws on data from focus group interviews with parents from nine countries. The findings show that the parents employ a mixture of restrictive and enabling mediation strategies. Whereas timing and filtering constitute the restrictive strategies, introducing, dialoguing, and co-playing represent the enabling strategies. The discussion of the findings indicates that the parents exercise critical media literacy through representation, language, and audience.

Keywords: video games, parents’ mediation, critical media literacy, youth, qualitative