Denne boken søker å utforske grunnskolelærernes erfaringer og opplevelser i ulike faser og sammenhenger og hvordan kontekstuelle forhold preger deres perspektiver på skolens mandat og deres yrkesutøvelse. Vi ønsker også å undersøke forhold som påvirker lærernes beslutning om å bli i yrket eller forlate det. Gjennom prosjektene og denne boken ønsker vi å utvide forståelsen av grunnskolelæreres mangfoldige livsverden.

Vi håper at denne boken vil bidra til økt innsikt og refleksjon om grunnskolelæreres arbeid og de ulike kontekstene de opererer i. Vår hensikt er å bidra til å kaste lys på det komplekse landskapet av norsk grunnskole, som består av unike og ulike skoler og dedikerte lærere, som hver dag møter ulike utfordringer i sine lærerliv.

Vi vil takke samtlige bidragsytere til denne antologien. Takk til Nord universitet som har bidratt med økonomisk støtte, og til kapittelforfatterne som har bidratt med faglige innspill i et fruktbart samarbeid. Vi vil rette en spesiell takk til Balder Holm fra Fagbokforlaget for støtte og tilbakemeldinger underveis i arbeidet. Vi håper at boken vil inspirere til videre utforskning og diskusjon om den mangfoldige grunnskolen i Norge.

Levanger, november 2023

Ole Petter Vestheim og Ingrid Elden

Sammendrag: Det har foregått store endringer i norsk skole de siste 30 årene. Dette er endringer innen skolepolitikk, læreplaner og ikke minst endringer innen utøvelsen av læreryrket. I dette kapitlet prøver jeg å belyse noen av disse endringene. Det er spesielt to endringer jeg ønsker å fremheve. For det første vil jeg komme inn på skolen som politisk arena, hvilke føringer politikere har lagt, og hvordan det har påvirket norsk skole og utdanningssystem. For det andre vil jeg diskutere hvordan disse endringene har påvirket læreres hverdag i skolen, og hvilke føringer det har lagt for læreres profesjonelle utvikling og læring. I dette ligger det en kritikk av den tradisjonelle måten å tenke profesjonell utvikling og læring for lærere på (som har vært preget av kurs, workshops, innføring i metoder og teknikker). Jeg argumenterer for at profesjonell utvikling og læring bør være situert til læreres praksis, og at lærere i langt større grad bør oppleve sterkere eierskap og autonomi knyttet til deres profesjonelle utvikling.

Nøkkelord: profesjonell utvikling, politikk, tillit

Abstract: Significant changes have taken place in Norwegian schools over the past 30 years. These include changes in school policy, curricula and, not least, changes in the practice of the teaching profession. I will shed light on some of these changes in this chapter. There are two changes in particular that I want to emphasise. Firstly, I will discuss the school as a political arena, what guidelines politicians have set and how this has affected Norwegian schools and the education system. Secondly, I will discuss how these changes have affected teachers’ everyday lives in schools and how they have affected teachers’ professional development and learning. This involves a critique of the traditional way of thinking about professional development and learning for teachers (which has been characterised by courses, workshops, and introduction to methods and techniques). I argue that professional development and learning should be situated to teachers’ practice and that teachers should, to a much greater extent, experience stronger ownership and autonomy related to their professional development.

Keywords: professional development, politics, trust

Sammendrag: Formålet med dette kapittelet er å belyse hvilke endringer førskolelærere som har arbeidet på grunnskolens småtrinn siden innføringen av Reform 97, har erfart. Tre førskolelærere har bidratt med sine erfaringer og refleksjoner gjennom en kvalitativ intervjustudie. Det empiriske grunnlaget diskuteres i lys av skolens samfunnsmandat, politiske føringer, evalueringer av seksårsreformen og teori om profesjonell ansvarlighet. Resultatene viser at pedagogikken på småskoletrinnet har gått fra å ha rom for lek og uteaktiviteter til å bli preget av resultatorientering og et omfattende kartleggingssystem. Denne utviklingen har ført til mer stress for både elever og lærere, og førskolelærerne har ofte opplevd et spenningsforhold mellom hensynet til elevenes beste, sitt pedagogiske grunnsyn og det de betrakter som en pålagt praksis. I diskusjonsdelen av kapittelet rettes oppmerksomheten mot spørsmålet om hvilket ansvar profesjonsutøvere har, og må ta, for å ivareta skolens samfunnsmandat om alltid å ha elevens beste som et grunnleggende hensyn.

Nøkkelord: seksårsreformen, profesjonell ansvarlighet, resultatorientering, verdikonflikt, barnets beste

Abstract: This chapter aims to shed light on the changes experienced by preschool teachers who have worked in primary and lower secondary schools since the introduction of Reform 97. Three preschool teachers have contributed their experiences and reflections through a qualitative interview study. The empirical basis is discussed in light of the school’s social mandate, political guidelines, six-year reform evaluations, and professional accountability theory. The results show that the pedagogy at the primary school level has gone from having room for play and outdoor activities to being characterised by a focus on results and a comprehensive assessment system. This development has led to increased stress for both pupils and teachers, and preschool teachers have often experienced tension between the best interests of the pupils, their pedagogical principles and what they consider to be an imposed practice. The discussion section of the chapter focuses on the question of what responsibility professional practitioners have and must take to fulfil the school’s social mandate to always have the best interests of the pupils as a fundamental consideration.

Keywords: six-year reform, professional accountability, result-orientation, conflict of values, best interests of the child

Sammendrag: Dette kapitlet tar for seg fortellingene til fire lærere som har returnert til læreryrket etter at de selv valgte å si opp sin lærerstilling for å jobbe utenfor skoleverket, og hvilke erfaringer de mener er av betydning for deres valg. Lærere som vender tilbake til skolen etter å ha sluttet, og hva som ligger til grunn for deres valg, er et mindre undersøkt tema. Gjennom narrativ metode blir lærernes fortellinger analysert og fortalt med den hensikt å sette søkelyset på hvilke erfaringer og opplevelser som har formet deres lærerliv. Funnene vitner om at lærerne valgte å forlate yrket til tross for at de mestret yrkets kjerneoppgaver, men at andre erfaringer, private så vel som profesjonelle, påvirker deres valg. Når lærerne valgte å returnere og bli i yrket, er det nåværende og tidligere positive erfaringer knyttet til undervisning og elevrelasjoner som er av størst betydning.

Nøkkelord: lærerliv, lærermangel, lærere som returnerer

Abstract: This chapter explores the stories of four teachers who returned to school after resigning from their teaching position to work outside the school system, and the experiences they believe are significant to their choice. Teachers who return to school after leaving and the reasons for their choice are a less researched topic. The teachers’ stories are analysed and retold using narrative methods to highlight the experiences that have shaped their career. The findings show that the teachers chose to leave the profession despite having mastered the core tasks of the profession, but that other experiences, both personal and professional, influenced their choice. When teachers choose to return and stay in the profession, current and previous positive experiences related to teaching and student relations are of the greatest importance.

Keywords: teacher retention, teacher attrition, teacher shortage

Sammendrag: Kapitlet tar utgangspunkt i hvordan fem nyutdannede lærere erfarer deltakelse i klasserommet og profesjonsfellesskapet. På grunnlag av semistrukturerte intervjuer med de fem lærerne er det gjort en tematisk analyse. Dette førte til tre temaer: uforberedt på en flerdimensjonal lærerrolle, relasjon og mestring i møte med elevene, og ambivalent deltakelse i profesjonsfellesskapet. Temaene diskuteres i lys av to ulike retninger i pedagogikken og teoretiske perspektiv om profesjonsutvikling. Resultatene i studien viser at lærerne erfarer en utvidet og flerdimensjonal lærerrolle som oppleves utfordrende og overveldende. Studien fant at de nyutdannede opplever støtte fra ledelsen og det øvrige profesjonsfellesskapet ulikt. Studien viser at alle lærerne opplevde mestring i undervisning og i relasjon med elevene. Kapitlet konkluderer med en bekymring for både organisatoriske forhold, deriblant delvis manglende profesjonsfellesskap og stadig flere arbeidsoppgaver og ansvarsområder, samt en diskrepans mellom oppnådd kompetanse fra lærerutdanningen og den virkeligheten de møter.

Nøkkelord: nyutdannede lærere, lærerrolle, profesjonsfellesskap, profesjonsutvikling, lærerutdanning

Abstract: The chapter is based on how five newly qualified teachers experience participation in the classroom and the professional community. A thematic analysis was conducted based on semi-structured interviews with the five teachers. This led to three themes: unprepared for a multidimensional teacher role, relationship and coping in the encounter with pupils, and ambivalent participation in the professional community. The themes are discussed in the light of two different pedagogical approaches and theoretical perspectives on professional development. The study results show that teachers experience an expanded and multidimensional teaching role perceived as challenging and overwhelming. The study found that the newly qualified teachers experience different support from school management and the rest of the professional community. The study shows that all the teachers experienced mastery in teaching and their relationships with pupils. The chapter concludes with a concern about both organisational conditions, including a partial lack of professional community and an increasing number of tasks and responsibilities, as well as a discrepancy between the competence gained from teacher education and the reality they encounter.

Keywords: newly qualified teachers, teacher role, professional community, professional development, teacher education

Sammendrag: Kapitlet undersøker hvordan lærere i grunnskole for voksne opplever samhandlingen med skolens elever, som alle er nyankomne og flerspråklige ungdommer eller unge voksne. Fokus vil særlig rettes mot hva lærerne erfarer at de gjør i sin samhandling for å oppnå forståelse og fellesskap i møte med elevene. Datamaterialet som ligger til grunn, er samlet inn gjennom video-stimulated recall og semistrukturerte intervjuer av fire lærere som underviser i grunnskole for voksne. Gjennom en temaanalyse er tre temaer arbeidet fram: delingspraksis, utvidet lærerrolle og omsorgspraksis. Temaene diskuteres i lys av tidligere forskning og de teoretiske begrepene anerkjennelse, dialog og intersubjektivitet. Studien viser at lærerne opplever at de ved å dele egne erfaringer kan styrke det relasjonelle fellesskapet mellom seg selv og elevene.

Videre peker studien på at når det legges til rette for at elevene får dele egne erfaringer, vil dette kunne føre til en perspektivutvidelse både for lærere og elever. Studien framhever også at lærerne i møte med denne elevgruppen opplever å få en utvidet lærerrolle som innbefatter å støtte eleven utover fag og skolegang. Til slutt viser studien at lærerrollen forstått som en omsorgsrolle er framtredende for lærernes samhandling med sine elever.

Nøkkelord: grunnskole for voksne, nyankomne elever, anerkjennelse, dialog, intersubjektivitet

Abstract: The chapter examines how teachers that work in Lower Secondary Education for Adults experience the interaction with their students, who are all newly arrived and multilingual adolescents or young adults. The focus will be on what the teachers perceive they do in their interaction to achieve understanding and community in their encounters with the students. The underlying data material was collected through video-stimulated recall and semi-structured interviews with four teachers who teach within Lower Secondary Education for Adults. Through a thematic analysis, three themes have been developed: sharing practice, extended teacher role and caring practice. The themes are discussed in light of previous research and the theoretical concepts of recognition, dialogue and intersubjectivity. The study shows that by sharing their experiences, teachers can strengthen the relational community between themselves and their students.

Furthermore, the study points out that allowing students to share their own experiences can broaden their perspectives for both teachers and students. The study also emphasises that in their encounters with this group of students, teachers experience an expanded role that includes supporting the student beyond subjects and schooling. Finally, the study shows that the teacher role, understood as caring, is prominent in teachers’ interaction with their students.

Keywords: lower secondary education for adults, newly arrived students, recognition, dialogue, intersubjectivity

Sammendrag: Fådelte skoler, som ofte er situert i grissgrendte områder, er ofte relativt små enheter med et begrenset antall elever og lærere. Slike skoler utgjør en relativt stor andel av det totale antall skoler nasjonalt, og et betydelig antall lærere arbeider i slike skoler. I nyere tid, med krav om økonomisk effektivisering og rasjonalisering, har mindre skoler stått i en sårbar situasjon og blitt et offer i diskursen om skolekvalitet. I kapitlet stiller jeg spørsmål med hvordan lærere i fådelte skoler opplever og forholder seg til kvalitetsdiskurser preget av nyliberal styringsideologi? Posisjonert innenfor et kritisk paradigme og tradisjon der Axel Honneths anerkjennelsesteori utgjør teoretisk linse, diskuterer jeg hva som oppleves som særegent med å jobbe som lærere i fådelte skoler. Studiens empiriske materiale er innhentet ved bruk av kvalitative gruppeintervjuer. Med støtte i konstant komparative analyser av datamaterialet skriver jeg fram hvordan lærere i fådelte skoler kan oppleve mangel på anerkjennelse, og hvordan de velger å forholde seg til dette.

Nøkkelord: fådelt skole, fådelt pedagogikk, lærerprofesjon, pedagogikk, anerkjennelse

Abstract: Multi-grade schools, often situated in rural areas, are typically relatively small units with a limited number of students and teachers. These schools constitute a significant category of the national educational landscape. In recent times, amidst demands for economic efficiency and rationalization, such schools have found themselves in a vulnerable position, being adversely affected by the discourse on school quality. In this chapter, I explore how teachers in multi-grade schools experience and engage with quality discourses shaped by neoliberal governance ideology. Positioned within a critical paradigm and tradition, wherein Axel Honneth’s theory of recognition serves as a theoretical lens, I discuss the distinctive aspects of working as teachers in multi-grade schools. The empirical material for this study was gathered through qualitative group interviews. Through constant comparative analysis of the data, I shed light on how teachers in multi-grade schools perceive a lack of recognition and furthermore what strategies teachers use in response to this challenge.

Keywords: Multi-grade schools, pedagogy, teacher profession, recognition

Samandrag: Gjennom ein kritisk diskursanalyse av eit utval fagplanar i LK20 samanliknar eg skilnader i læreplanverket for samiske og ikkje-samiske elevar i den norske skulen. Siktemålet er å kartleggje kva for forståingar av «samiskheit» som kan lesast ut av desse fagplanane. Samanlikninga identifiserer ulike utdanningsprosjekt for dei ulike elevgruppene og ulike elevroller. På bakgrunn av dette drøftar eg implikasjonar dette får for lærarane som skal operasjonalisere planverket i klasserommet. Denne drøftinga tematiserer det store spennet i tilnærmingar til kunnskap, til skulens mandat og til lærarens rolleforståing som ulikskapane i fagplanar legg til rette for. For å synleggjere spennet set eg opp det metaforiske motsetningsparet coach eller sjaman: Kvar skal læraren finne si rolle?

Nøkkelord: Kunnskapsløftet 2020, samisk læreplan, diskursanalyse, lærarrolle

Abstraccts: Through a critical discourse analysis of a selection of curricula in LK20, I compare differences in the curricula for Sami and non-Sami pupils in Norwegian schools. The aim is to map what understandings of “Saminess” can be read from these curricula. The comparison identifies different educational projects for the two student groups and different student roles. On this basis, I discuss the implications for teachers who have to operationalise the curriculum in the classroom. This discussion thematises the wide range of approaches to knowledge, to the school’s mandate and to the teacher’s understanding of the role that the differences in curricula facilitate. I use a methaphore to visualise the range: the opposition of coach and shaman. Where should the teachers find their role?

Keywords: Norwegian core curriculum 2020, Sami curriculum, discourse analysis, teacher role

Sammendrag: I dette kapitlet setter vi lyset på noen av arbeidsvilkåra til sør- og lulesamiske lærere og diskuterer med utgangspunkt i disse hvordan et slikt lærerliv kan oppleves og forstås. Av demografiske og strukturelle årsaker er lærere med ansvar for sør- og lulesamisk undervisning i en særegen og sårbar posisjon. Med utgangspunkt i dekoloniseringsteori og urfolksmetodologi, kvalitative intervjuer og tematiske analyser belyser vi i kapitlet ulike utfordringer disse lærerne opplever. Vi trekker fram temaer som ensomhet, lærernes ressurssituasjon og marginalisering, ideell og operasjonalisert samisk undervisning og fjernundervisningas to ansikter. Avslutningsvis diskuterer vi hvordan våre informanters profesjonsutøving utspiller seg i spennet mellom politisk ideologi der samiske rettigheter skal imøtekommes på den ene sida og et praktisk og pragmatisk lærerliv på den andre sida.

Nøkkelord:samisk, utdanning, lærerprofesjon, dekolonisering

Abstract: In this chapter, we highlight some of the working conditions of South and Lule Sami teachers. We discuss how such a teacher’s life can be experienced and understood. For demographic and structural reasons, teachers responsible for South and Lule Sami education are in a unique and vulnerable position. Based on decolonisation theory and indigenous methodology, qualitative interviews and thematic analyses, this chapter highlights the various challenges these teachers experience. We highlight themes such as loneliness, the teachers’ resource situation and marginalisation, ideal and operationalised Sami education and the two faces of distance and digital learning. Finally, we discuss how our informants’ professional practice is played out in the tension between political ideology, where Sámi rights must be accommodated on the one hand, and a practical and pragmatic teacher’s life on the other.

Keywords: indigeneity, Sami, education, teaching profession, decolonization

Sammendrag: I dette kapitlet undersøkes skolens lovfestede samfunnsoppdrag slik det fremkommer i opplæringslovens formål og med utvidede beskrivelser i LK20 sin overordnede del. Som en påstand, og et utgangspunkt, settes det opp en dikotomi mellom menneskeverd og ensretting. Forfatterens fordom er at skolens verdigrunnlag, med røtter innenfor den eksistensfilosofiske humanismen, motarbeides av en skolepraksis der ensrettingen og standardiseringen har økt i omfang de senere årene. Det historiske danningsoppdraget som skolens grunnvoll bygger på, avkrever subjektive og individuelle strukturer i møtet med barna som kommer inn i skolen. Dette oppdraget ser ut til å forpurres av en gjennomgripende målstyring, resultatorientering og et såkalt kvalitetsvurderingssystem. Ved å flette inn teoriene til blant annet Hans-Georg Gadamer, Emmanuel Levinas og Gabriel Marcel løftes det frem alternative skolepraksiser som kan stå i et mer konsistent og legitimt forhold til det lovpålagte samfunnsoppdraget.

Nøkkelord: skolens samfunnsoppdrag, humanisme, danning, menneskeverd og ensretting

Abstract: This chapter examines the school’s statutory social mandate as stated in the Education Act, with expanded descriptions in the overall part of the national curricula of Norway. A dichotomy between human dignity and standardisation is set up as a dichotomy and a starting point. The author’s prejudice is that the school’s value basis, rooted in existential philosophical humanism, is counteracted by a school practice where conformity and standardisation have increased in recent years. The historical mandate on which the school’s foundations are based requires subjective and individual structures in encounters with the children who enter the school. This mandate is under pressure by pervasive objectives management, results orientation, and a so-called quality assessment system. Through theories of Hans-Georg Gadamer, Emmanuel Levinas and Gabriel Marcel, alternative school practices are highlighted as more consistent and legitimate in relation to the statutory social mandate.

Keywords: the school’s social mandate, humanism, education, human dignity and standardisation