Sammendrag: Barnehagelæreren må forholde seg til et politisk vedtatt samfunnsmandat og hører til blant velferdsstatens «bakkebyråkrater». Samtidig skal barnehagelæreren ha frihet og handlingsrom til utøvelse av et faglig skjønn, og står dermed i sin arbeidshverdag i et spenningsforhold mellom politisk styring og faglig autonomi. I senere år har imidlertid flere i sektoren ytret bekymring for økende politisk styringsvilje, med målstyring, effektivitet og økt læringspress som viktige komponenter. Bekymringen tvinger frem spørsmålet om hvilke konsekvenser disse føringene får for barnehagens innhold og for barnehagelærerens autonomi og handlingsrom. Kapittelet bygger på funn og analyser fra masteroppgaven Barnehagelærerens handlingsrom (Hansen, 2019), og drøfter med utgangspunkt i Lipskys teori om bakkebyråkratiet hvilke konsekvenser de utdanningspolitiske føringene får for barnehagelærerens handlingsrom. I kapittelet argumenteres det for at barnehageprofesjonen synes å være i stand til å yte motstand når de politiske føringene oppleves for styrende. Dessuten har den enkelte ansatte anledning til å utvise agentskap. Det viktigste funnet i studien er imidlertid at faktorer på mikroplanet synes å ha større betydning for barnehagelærerens opplevelse av faglig autonomi enn økende politisk styringsvilje fra sentralt hold. Styrerens personlighet og ledelsesfilosofi har avgjørende betydning, og kan i en barnehage føre til opplevelsen av minimal frihet, mens ansatte i en annen barnehage etterlyser sterkere styringssignaler fra styrerhold. I tillegg hindrer en egalitær legmannskultur barnehagelæreren i å tre frem og utøve det faglige skjønnet som er nødvendig.
Nøkkelord: barnehagelærerprofesjonen, bakkebyråkrat, faglig autonomi, politisk styring
Abstract: Kindergarten teachers must adhere to a politically mandated societal agenda and belong to the ranks of the welfare state’s ‘ground-level bureaucrats’. At the same time, kindergarten teachers have freedom and room for professional judgment in their practice, which places them in tension between political control and professional autonomy in their daily work. In recent years, however, more people in the sector have expressed concern about increasing political control, with goal setting, efficiency, and heightened academic pressure as key components. This concern raises the question of what consequences these directives have for the content of kindergarten education and the autonomy and decision-making space of kindergarten teachers. This chapter is based on findings and analyses from the master’s thesis “Barnehagelærerens handlingsrom” (Hansen, 2019). Based on Lipsky’s theory of street-level bureaucracy, it discusses the consequences of educational policy directives for the kindergarten teacher’s decision-making space. The chapter argues that the kindergarten profession can resist when political directives are perceived as too controlling. Moreover, individual employees can exercise agency. However, the most significant finding in the study is that factors at the micro-level seem to have a greater impact on the kindergarten teacher’s experience of professional autonomy than increasing political control from central authorities. The personality and leadership philosophy of the kindergarten manager has a crucial influence. It can lead to the perception of minimal freedom in one kindergarten, while employees in another may request stronger management guidance signals. An egalitarian layperson culture also hinders the kindergarten teacher from stepping forward and exercising the necessary professional judgment.
Keywords: kindergarten teacher profession, street-level bureaucrat, professional autonomy, political control