Samandrag: Studien set søkelys på barnehagelæraren sitt syn på leik i forhold til eigen yrkesrolle og deltaking i leik saman med barn. Den fokuserer på leiken som eit kjerneområde i profesjonsarbeidet til barnehagelæraren. Studien tek utgangspunkt i forskarens eigne erfaringar, og empiri er innhenta gjennom intervju med ein barnehagelærar og eit digitalt spørjeskjema til eit utval barnehagelærarar. Det er ein studie som startar i det hermeneutisk fenomenologiske og etter kvart endar i ein meir autoetnografisk tekst. Eit av hovudfunna er at skal du jobbe i barnehagen, bør du vere ein leikande vaksen. Dataa blir analysert gjennom vesensmetoden og blir presentert som små fortellingar og drøfta i forhold til Gadamers teori om leik som fenomen og Öhmans posisjonar i leik. Dei blir også sett i forhold til styringsdokument for barnehagen og barnehagelærarutdanninga.

Nøkkelord: kjerneområde, profesjon, barnehagelærar, leik, leikande vaksen

Abstract: The study sheds light on the kindergarten teacher’s view of play in relation to their professional role and participation in play with children. It focuses on play as a core area in the professional work of the kindergarten teacher. The study is based on the researcher’s own experiences. Empirical evidence is obtained through an interview with a kindergarten teacher and a digital questionnaire for a selection of kindergarten teachers. It is a study that starts in the hermeneutical phenomenological and subsequently ends in a more autoethnographic text. One of the main findings is that if you are going to work in kindergarten, you should be a playful adult. The data are analysed through the essence method, presented as small stories, and discussed in relation to Gadamer’s theory of play as a phenomenon and Öhman’s positions in play. They are also seen in relation to the management document for the kindergarten and the kindergarten teacher training.

Keywords: core area, profession, kindergarten teacher, play, playing adult

Sammendrag: Fenomenet lek har en naturlig plass i dagens barnehager, og i de senere årene er begrepet risikolek blitt introdusert som en del av lekekulturen. Mye av den risikofylte leken har flere gunstige effekter på barnets helse og motoriske ferdigheter, og det å tilrettelegge for ulike typer risikolek i barnehagen kan derfor ha stor betydning for barnas utvikling. I denne studien vil vi undersøke hvilke verdier og holdninger barnehageansatte har til risikolek, og vi vil belyse sentral teori rundt disse begrepene. Data er hentet fra et fokusgruppeintervju i en barnehage som har satt risikolek på agendaen. Et hovedfunn viser at personalet ønsker å være et støttende stillas for barna i risikolek. Det kommer også frem at det skjer verdifulle refleksjoner ved å sette risikolek på dagsordenen og at de ansatte er bevisst hvordan de kan hjelpe hverandre til å bygge opp en holdningskultur der denne formen for lek kan ivaretas.

Nøkkelord: risikolek, barnehage, voksenrollen i lek, verdier og holdninger

Abstract: The phenomenon of play has a natural place in today’s kindergartens, and in recent years, the concept of risky play has been introduced as part of play culture. Much risky play has several beneficial effects on children’s health and motor skills, and facilitating different types of risky play in kindergarten can, therefore, have a major impact on children’s development. In this study, we will examine what values and attitudes nursery staff have towards risky play, and shed light on the central theory around these concepts. Data are taken from a focus-group interview in a kindergarten that has put risky play on the agenda. The main finding shows that the staff want to be a supportive scaffolding for the children in risky play. It also emerges that valuable reflections take place by putting risky play on the agenda and that the employees know how they can help each other build up a culture of attitudes where this form of play can be safeguarded.

Keywords: risk play, kindergarten, the adult role in play, values, attitudes

Sammendrag: Dette kapittelet ser på hvilke holdninger barnehageansatte har til inkludering gjennom lek, og bygger på kvalitativ forskning gjennom semistrukturerte intervju. Datamaterialet er analysert gjennom temabasert analyse. Funnene våre viser ulikheter i forståelsen av begrepet inkludering, også med hensyn til hvem som trenger hjelp til å bli inkludert i barnehagehverdagen. Vi finner at trygge og sensitive voksne regnes som selve basen for å lykkes med relasjoner og tilhørighet, og en oppfatning om at de ansattes holdninger og kompetanse til å delta i barnas lek påvirker inkludering. Barnehageansatte som lekte med barna, var en viktig faktor for inkludering. Informantene ga uttrykk for at det fantes ulike holdninger til deltakelse i barns lek. Betydningen av systematisk didaktisk arbeid knyttet til observasjoner, evaluering, dokumentasjon og felles refleksjoner, ble løftet fram som viktig, men også at dette kunne bli nedprioritert i en travel hverdag.

Nøkkelord: inkludering, lek, barnehage, sensitivitet, voksendeltagelse

Abstract: This chapter looks at the attitudes of kindergarten staff towards inclusion through play and is based on qualitative research through semistructured interviews. The material has been analysed through theme-based analysis. Our research shows that the understanding of the concept of inclusion will regard children who need help to be included in day-to-day care. The research also shows that safe and sensitive adults are the basis for successful relationships and belonging. The employees’ attitudes and competence in participating in children’s play have an impact on inclusion. The informants expressed that different attitudes to participating in children’s play are commendable. The importance of systematic didactic work linked to observations, evaluation, documentation, and reflections was highlighted as important, but this also risked being de-prioritized in busy day-to-day life.

Keywords: inclusion, play, kindergarten; sensitive, participation

Sammendrag: I dette kapittelet drøfter vi hvordan barnehagens deltagelse på julevandring kan være del av barnehagens danningsoppdrag i et mangfoldig samfunn. Vi reflekterer over de mulighetene for danning som skjer når barn deltar på julevandringer, og vi undersøker hvordan barnas opplevelser i kirkebygget blir tatt med tilbake til barnehagen i fellessamtaler og i samtale med enkeltbarn.

Nøkkelord: julespill, livssynsåpent samfunn, kulturarv, danning, barnehage

Abstract: In this chapter, we discuss how participation in nativity plays in the church may be seen as part of early childhood education with bildung in a diverse society. We reflect upon the possibilities for bildung that occur when children participate in these nativity plays, and we examine how early childhood education includes the children’s perceptions and invites them to further reflect on the experience.

Keywords: nativity play, pluralistic society, cultural heritage, formation, early childhood education

Sammendrag: Dagens bruk av teknologi har endret samfunnet, og digital teknologi er blitt en integrert del av de fleste barnehagebarns hverdagsliv. Digital praksis kom inn i ny rammeplan fra 2017. I denne studien undersøker vi: Hvilke suksesskriterier og barrierer opplever styrere med bruk av digitale verktøy i barnehagen? For å besvare problemstillingen har vi gjennomført semistrukturerte individuelle intervju av fire barnehagestyrere. Det transkriberte materialet er analysert med tematisk analyse. Funn viser at styrerne mangler oversikt over hvilke digitale verktøy som finnes, og etterspør støtte til dette arbeidet. De rapporterer om «strekk i laget» med digitale ferdigheter, men også om utfordringer med pedagogisk bruk med barna. Lojaliteten til rammeplanen står sterkt og påvirker derfor barnehagens digitale praksis. Styrerne opplever at tiden ikke strekker til og at det er behov for kompetanseheving i hele barnehagen. Superbrukere og delingsarenaer er nyttig ved utvikling av digital praksis.

Nøkkelord: barnehage, digitale verktøy, suksesskriterier og barrierer, digital kompetanse, holdninger

Abstract: The daily use of technology has changed society, and digital technology has become an integral part of most kindergarten children’s everyday lives. Digital practice entered the new framework plan in 2017. This study explores the following: What success criteria and barriers do managers experience through using digital tools in kindergarten? We have conducted four semi-structured individual interviews with kindergarten managers to answer the research question. The transcribed material has been analysed with content analysis. Findings show that the managers require an overview of which digital tools exist, and request support for this work. They report about “the team being stretched” by digital skills and some challenges related to the pedagogical use of digital tools with the children. Loyalty to the framework plan is strong and influences the kindergarten’s digital practice. Managers emphasise the limited time and necessity of skills development in the kindergarten. Superusers and sharing arenas are helpful in the development of digital practice.

Keywords: kindergarten, digital tools, success criteria and barriers, digital competence, attitudes

Sammendrag: Barnehagelæreren må forholde seg til et politisk vedtatt samfunnsmandat og hører til blant velferdsstatens «bakkebyråkrater». Samtidig skal barnehagelæreren ha frihet og handlingsrom til utøvelse av et faglig skjønn, og står dermed i sin arbeidshverdag i et spenningsforhold mellom politisk styring og faglig autonomi. I senere år har imidlertid flere i sektoren ytret bekymring for økende politisk styringsvilje, med målstyring, effektivitet og økt læringspress som viktige komponenter. Bekymringen tvinger frem spørsmålet om hvilke konsekvenser disse føringene får for barnehagens innhold og for barnehagelærerens autonomi og handlingsrom. Kapittelet bygger på funn og analyser fra masteroppgaven Barnehagelærerens handlingsrom (Hansen, 2019), og drøfter med utgangspunkt i Lipskys teori om bakkebyråkratiet hvilke konsekvenser de utdanningspolitiske føringene får for barnehagelærerens handlingsrom. I kapittelet argumenteres det for at barnehageprofesjonen synes å være i stand til å yte motstand når de politiske føringene oppleves for styrende. Dessuten har den enkelte ansatte anledning til å utvise agentskap. Det viktigste funnet i studien er imidlertid at faktorer på mikroplanet synes å ha større betydning for barnehagelærerens opplevelse av faglig autonomi enn økende politisk styringsvilje fra sentralt hold. Styrerens personlighet og ledelsesfilosofi har avgjørende betydning, og kan i en barnehage føre til opplevelsen av minimal frihet, mens ansatte i en annen barnehage etterlyser sterkere styringssignaler fra styrerhold. I tillegg hindrer en egalitær legmannskultur barnehagelæreren i å tre frem og utøve det faglige skjønnet som er nødvendig.

Nøkkelord: barnehagelærerprofesjonen, bakkebyråkrat, faglig autonomi, politisk styring

Abstract: Kindergarten teachers must adhere to a politically mandated societal agenda and belong to the ranks of the welfare state’s ‘ground-level bureaucrats’. At the same time, kindergarten teachers have freedom and room for professional judgment in their practice, which places them in tension between political control and professional autonomy in their daily work. In recent years, however, more people in the sector have expressed concern about increasing political control, with goal setting, efficiency, and heightened academic pressure as key components. This concern raises the question of what consequences these directives have for the content of kindergarten education and the autonomy and decision-making space of kindergarten teachers. This chapter is based on findings and analyses from the master’s thesis “Barnehagelærerens handlingsrom” (Hansen, 2019). Based on Lipsky’s theory of street-level bureaucracy, it discusses the consequences of educational policy directives for the kindergarten teacher’s decision-making space. The chapter argues that the kindergarten profession can resist when political directives are perceived as too controlling. Moreover, individual employees can exercise agency. However, the most significant finding in the study is that factors at the micro-level seem to have a greater impact on the kindergarten teacher’s experience of professional autonomy than increasing political control from central authorities. The personality and leadership philosophy of the kindergarten manager has a crucial influence. It can lead to the perception of minimal freedom in one kindergarten, while employees in another may request stronger management guidance signals. An egalitarian layperson culture also hinders the kindergarten teacher from stepping forward and exercising the necessary professional judgment.

Keywords: kindergarten teacher profession, street-level bureaucrat, professional autonomy, political control

Sammendrag: Etter flere års erfaring med praksisperioder for barnehagelærerstudenter har vi sett behovet for å belyse sammenhengen mellom praksisperioder og utviklingen av den profesjonelle identitet. Barnehagelærerutdanningen er en profesjonsutdanning som har som mål å formidle relevant kunnskap om dagens og fremtidens utfordringer og utforming innenfor barnehagemiljøet. I den nye barnehagelærerutdanningen er praksis integrert som en vesentlig del av læringsprosessen. Gjennom praksisperiodene gjennomgår studentene en dannelsesprosess i retning av rollen som barnehagelærer. I denne studien undersøker vi hvordan studenter utvikler sin profesjonelle identitet gjennom praksisperiodene. Studien søker å avdekke hvordan studentene føler seg forberedt på arbeidet i barnehagen og deres kommende rolle som barnehagelærer. Den anvendte empiriske tilnærmingen i denne studien er av kvalitativ art, og involverer fokusgruppeintervjuer med tredjeårsstudenter ved NLA Høgskolen. Hovedfunnet indikerer at studentene opplever praksisperiodene og veiledning fra praksislærer som den mest betydningsfulle læringsarenaen gjennom studiet. Videre viser det seg at praksisperiodene har en innvirkning på studentenes fremtidige yrkesrolle.

Nøkkelord: praksis, profesjonsdanning, profesjonell identitet, barnehagelærer, trygghet

Abstract: After several years of experience with practice periods for preschool teachers in early childhood education students, we see the importance of highlighting professional identity development during the practice periods. Preschool Teacher education is a professional education which aims to convey relevant knowledge about the current and future challenges and design within the kindergarten environment. In the new Preschool Teacher education, practice is an integrated and essential part of the learning process. During the practical training periods, the students go through an educational process in the direction of the role of Preschool Teacher for Early Childhood education. This study examines how students develop their professional identity through the internship periods. The study seeks to reveal how the students feel prepared for the work in the kindergarten and their future role as preschool teachers. The empirical approach used in this study is qualitative and involves focus-group interviews with third-year students at NLA University College. The main finding indicates that the students experience the practice periods and guidance from the practice teacher as the most significant learning arena throughout their studies. Furthermore, it turns out that internships impact the student’s future professional role.

Keywords: practice, professional development, professional identity, kindergarten teacher and safety

Sammendrag: Dette kapittelet retter søkelyset mot veiledning som redskap for utvikling og læring i barnehagen. Læring ses her i et sosiokulturelt perspektiv, og kollegaveiledning løftes fram som en mulig vei for utvikling og læring i profesjonsfellesskapet. Veiledning er prosessorientert og analytisk i sin karakter, og dialogen står sentralt. Studiens formål er å belyse barnehagelæreres tanker og erfaringer knyttet til veiledning som redskap for utvikling og læring i profesjonsfellesskapet. Gjennom åpne spørsmål knyttet til veiledning, en kvalitativ tilnærming, blir aktørenes stemme hørt. Studien avdekker tre sentrale funn: Gjennom veiledning kan barnehagelærere få hjelp og støtte i en krevende arbeidshverdag, faktoren tid beskrives både som en suksessfaktor og en utfordring knyttet til veiledning i barnehagen, og for det tredje viser studien at barnehagelærere ser på veiledning som en arena for utvikling og læring i profesjonsfellesskapet. Funnene ses i lys av det teoretiske rammeverket som presenteres. Avslutningsvis pekes det på en diskrepans mellom barnehagelæreres ønske om mer tid til veiledning og opplevelsen av tilgjengelig tid, som en utfordring for utvikling og læring i profesjonsfellesskapet.

Nøkkelord: kollegaveiledning, dialog, utvikling og læring, profesjonsfellesskapet, barnehagen

Abstract: This chapter focuses on mentoring as a tool for development and learning in kindergartens. The learning process will be viewed from a sociocultural perspective, and collegial mentoring will be highlighted as an opportunity for development and learning within the professional community. Mentoring is process-oriented and analytic, and dialogue is vital. This study aims to shed light on preschool teachers’ thoughts and experiences related to mentoring as a tool for development and learning within the professional community. Through open questions related to mentoring – a qualitative approach – the respondents’ voices will be heard. This study reveals three key findings: mentoring can give preschool teachers help and support throughout demanding workdays, time is a factor that can both lead to success and be a challenge in relation to mentoring in kindergarten and lastly, and preschool teachers view mentoring as an arena for development and learning within the professional community. These findings will be discussed in light of the theoretical framework presented. In conclusion, the discrepancy between preschool teachers’ desire for more time for development and learning, as opposed to their experience of the time available, may be a challenge for development and learning within the professional community.

Keywords: collegial mentoring, dialogue, development and learning, the professional community, kindergarten

Sammendrag: Dette kapittelet ser nærmere på hvordan ansatte i barnehagen og på høyskolen opplever partnerskap i regional kompetanseheving (Rekomp). For å få til et vellykket partnerskap, hvor det foregår kvalitetsheving, er det nødvendig å arbeide med tydelige forventnings- og rolleavklaringer. Kapittelet viser hvilke roller de ulike partene tar i slike partnerskap, hvilke forventninger de har til hverandre og hva dette gjør med samarbeidet. Data er samlet inn gjennom en kvalitativ spørreundersøkelse, og informantene er fra barnehager og fra høyskolen. Resultatet viser at det er en spenning mellom egen rolleforståelse og forventninger til hverandre i partnerskapet. Funnene viser også at det er stor enighet om og en forventning til at partnerskapet i stor grad handler om å utvikle barnehagen.

Nøkkelord: partnerskap, Rekomp, barnehagebasert kompetanseutvikling, rolleforståelse, lærende organisasjon

Abstract: This chapter highlights how staff in kindergarten and university colleges experience partnership during regional competence development (Recomp). Working with clear expectations and role clarifications is necessary to achieve a successful partnership where quality improvement is the focus. The article explains the roles different parties play in such partnerships, their expectations of each other, and how the factors mentioned above can affect the collaboration. The data was collected through a qualitative survey, and the informants are from kindergartens and university colleges. The results show a tension between understanding one’s role and expectations of each other in the partnership. The findings also demonstrate that there is major consensus and an expectation that the partnership primarily revolves around kindergarten development.

Keywords: partnership, Recomp, kindergarten-based competence development, role understanding and learning organization