Kjønn og akademia: På vei mot BALANSE?

er professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Hun har blant annet skrevet artikkelen «The implicit epistemology of metric governance. New conceptions of motivational tensions in the corporate university», Critical Studies in Education (2022). 

er seniorrådgiver i Forskningsrådet og koordinator for BALANSE. Hun har en doktorgrad i filosofi og var tidligere forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO. Owesen var medforfatter av Norsk likestillingshistorie, Fagbokforlaget (2013), og nylig utgitt bok om likestillingens idéhistorie The Genealogy of Modern Feminist Thinking – Feminism as Historical Present, Routledge (2021). 

har doktorgrad i sosiologi fra Sciences Po Paris og Universitetet i Bergen. Hun er førsteamanuensis i utdanningsforskning ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet, og forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun har forsket lenge på forholdet mellom kunnskap og makt, som gjennom internasjonale, komparative studier av høyere utdanning og eliter. Om forholdene i norsk akademia har hun bidratt til publikasjoner som Avhengig av forskning (de norske forskningsrådenes historie), Ytringsfrihet i en ny offentlighet. Grensene for debatt og rommet for kunnskap, samt om rekruttering i akademia i Promoting diversity, but striving for excellence (med Orupabo).

er sosiolog (ph.d.) og jobber som forsker II ved Institutt for samfunnsforskning. Orupabo forsker på kjønns- og etnisk segregering i utdanning og arbeidsmarkedet, med et særlig fokus på anerkjennelse, identitet og mekanismer som skaper inkludering og ekskludering. Hun er forfatter av boken Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber, som belyser forholdet mellom kulturelle stereotypier om kompetanse og studenters valg og aspirasjoner i overgangen til arbeid. 

er forsker 1 ved Institutt for samfunnsforskning. Hun har en ph.d. i sosiologi fra City University of New York. Reisels forskningsinteresser inkluderer ulikhet i utdanning, flerdimensjonal likestilling og kjønnssegregering i utdanning og arbeidsmarked. Hun leder for tiden prosjektene «Determined to succeed? Maturation, Motivation and Gender Gaps in Educational Achievement» og «Research Policy and the Boundaries of the Ideal Academic», begge finansiert av Norges forskningsråd. 

er sosiolog (ph.d.) og forsker 1 ved Institutt for samfunnsforskning. Teigen leder CORE – Senter for likestillingsforskning og NORDICORE – Centre for Research on Gender Equality in Research and Innovation. Hennes forskning er opptar av endring og stabilitet i kjønnsrelasjoner, gjennom analyse av likestillingspolitikk, studier av sosiale eliter, kjønnsdeling på arbeidsmarkedet og i akademia. 

er førsteamanuensis ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo og forsker ved Fafo. Hun har nylig vært ansvarlig for et forskningsprosjekt om mangfold og inkludering blant ansatte ved Universitetet i Oslo. Resultater er publisert i rapporten Mangfold og inkludering ved Universitetet i Oslo – en forskningsrapport. 

er professor emeritus i økonomi med spesialisering i forholdet mellom økonomi og etikk. Tidligere viserektor for forskning og leder av, og senere deltaker i, Balanseprosjektet på UiA. Har skrevet bøkene Økonomiens grenser og etikkens nødvendighet: En vei til Emmanuel Levinas (Cappelen Akademisk, 2005) og Fra mål til mening: Om ord og virkelighet i profesjonell hjelp (Gyldendal Akademisk, 2017). 

er statistiker og kjønnsforsker. Hun har deltatt i det danske forskningsprosjektet «Kønsbarrier i de højere uddannelser og forskningen», og har vært medlem av Københavns Universitets forskningsgruppe knyttet til prosjektet «Understanding Women in Universities Around the Globe» initiert av The International Alliance of Research Universities. Hun var i perioden 2002–2010 styreleder for det danske kjønnsinformasjonssenter KVINFO. Hun er nå knyttet til det danske senter for menneskerettigheter, hvor hun arbeider på prosjektet «Kønsmainstreaming: At måle ligestilling». 

er professor og instituttleder ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, og er også gruppeleder ved Center for Cancer Biomedicine. Han har tidligere vært forskningsdekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Videre har han vært styreleder for Området for naturvitenskap og teknologi, for Divisjonen for vitenskap og for Divisjon for store satsinger i Norges forskningsråd. Liestøl var styreleder for BALANSE fra 2012 til 2021. 

er forsker 1 ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og tilknyttet Centre for Research Quality and Policy Impact Studies (R-QUEST). Han har doktorgrad fra universitetet i Twente, Nederland. Aksnes’ forskning dekker ulike temaer innen fagfeltet bibliometri, blant annet studier av kjønn og vitenskapelig publisering.

er forsker 1 ved NIFU, cand.polit., med doktorgrad i samfunnsmedisin fra Universitetet i Oslo. Piro er ansatt ved område for Forskning og innovasjon ved NIFU, og jobber med studier av vitenskapelig publisering (herunder bibliometri) og forskningsindikatorer. Han er medforfatter av flere artikler som har sett på blant annet kjønnsforskjeller i vitenskapelig publisering, 

er seniorrådgiver ved Institutt for fredsforskning (PRIO) med doktorgrad i Education fra University College London. Hun arbeider med profesjonell utvikling, kjønn og mangfold på instituttet, samt forsker på kjønn og vitenskapelig publisering. Nygaard har skrevet doktorgrad om akademisk skriving og kvinners vei til professorstilling, og publisert artikler om kjønn og forskningsproduktivitet. 

er statsviter og professor ved fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet. Forskningen hennes har vært orientert mot reformer i høyere utdanning, klassiske dannelsesidealer, kjønn og akademia, politisk teori og forvaltning av kunst og kultur. Humboldt revisited (under publisering) Berghahn Books (2022).

er professor i sosiologi ved Nord universitet. Forskningen hennes har i hovedsak vært rettet mot etnografiske studier av velferds- og helsesosiologiske temaer som arbeidsliv, forebyggende helsearbeid, livsstil og risikooppfatninger, aldring og demensomsorg.

er førsteamanuensis emerita ved Nord universitet. Hun har i hovedsak arbeidet med helse- og velferdssosiologiske temaer som helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid), rehabilitering og omsorgstjenester.

er førsteamanuensis i sosiologi ved Nord universitet. Hun har særlig jobbet med feministiske, postkoloniale og urfolksrelaterte teorier, med spørsmål knyttet til kjønn og etnisitet, med særlig vekt på samiske temaer og ungdom. 

er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved Det humanistiske fakultet, NTNU. Moratti er utdannet i Pavia, Italia (MA, 2004) og Groningen, Nederland (ph.d., 2009). Hun har vært Max Weber fellow (2011–13) og seniorforsker (2013–15) ved European University Institute i Firenze, Italia, og har vært ansatt ved NTNU siden 2016. Hun har forsket både på ledelsesprosesser (kjønnede mønstre ved akademiske ansettelser) og representasjon (særlig metaforer på kvinnelige akademikere).

er forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved Norges teknisk-vitenskapelig universitet (NTNU). Hun har en doktorgrad i vitenskap- og teknologistudier (STS) og forsker på likestilling og inkludering i UH-sektoren, teknologiutvikling og energiomstilling. Hennes siste publikasjoner fokuserer på kjønnsbalanse og ledelse, se f.eks. Suboticki & Lagesen (2021) Uncertain, collective and heroic leadership approaches to gender balance change among local leaders in academia (Journal of higher education policy and management) og Lagesen & Suboticki (2021) Department heads enacting gender balance policies: navigating voices of ambiguity and concern (Critical policy studies).

er professor og leder for Senter for kjønnsforskning ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun har forsket på utvikling av likestillingspolitikk og kjønn og makt i organisasjoner. I senere tid har hun jobbet med kjønn og mangfold i akademia og har fokusert på karriereutvikling og inkludering. Siste publikasjon: Sørensen og Kristensen (2022) «Should I stay or should I go? How early career researchers imagine the (im)possible future in academia» i Griffin (red.) Gender inequalities in tech-driven research and innovation (Bristol University Press).

er førsteamanuensis i utviklingsstudier ved Universitetet i Agder, der hennes forskningsfelt er sivilsamfunn, kjønn og mangfold. Haaland har bl.a. skrevet «Reflections on gender and diversity in cross-cultural on-line teaching» i Women, Gender and Research: Teaching gender in higher education (2016), sammen med H. Wallevik. 

er postdoktor ved Senter for kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, og tilknyttet en 15 prosents stilling som postdoktor ved Universitetet i Agder. Hennes forskning har fokusert på kjønn i akademia og epistemisk urettferdighet. Hun har publisert flere artikler om temaet, blant annet i Gender and Education; Gender, Work and Organization; Organization, Discourse: Studies in the Cultural Politics of Education. Lund er også redaktør for et temanummer om Epistemic Governance and Justice, Critical Studies in Education. 

er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Agder. Hennes forskningsfelt er familie- og arbeidsliv, kjønn og mangfold. Hun har skrevet flere artikler om kjønn og akademisk skriving, og om kvinnelige førsteamanuensiser ved UiA. 

 er førsteamanuensis i utviklingsstudier ved Universitetet i Agder. Hennes forskningsfelt er sivilsamfunn, kjønn og mangfold. Hun har bl.a. skrevet «Reflections on gender and diversity in cross-cultural on-line teaching» i Women, Gender and Research: Teaching gender in higher education (2016), sammen med H. Haaland. 

har en doktorgrad i økonomi, og en forskerstilling ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO samt ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm. Hun har tidligere forsket på organisasjoner og ledelse i et kjønnsperspektiv. Snickare har sammen med Øystein Gullvåg-Holter skrevet boken Likestilling i akademia – fra kunnskap til endring (2021), som beskriver resultatene fra et likestillingsprosjekt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO. 

har ph.d. i filosofi og er forsker 1 ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, OsloMet. Som forsker og forskningsleder har Egeland bidratt til en rekke studier av samspillet mellom velferdsstat, arbeidsliv og familieliv. Forskningen omfatter også forskning og høyere utdanning generelt samt studier av enkelte disipliner og forskningsfelt, som historie og klimaforskning.

er dr.polit. i sosiologi. Hun er førsteamanuensis ved OsloMet, hvor hun underviser i offentlig organisering og ledelse. Vabø er prodekan for forskning og innovasjon ved Fakultet for samfunnsvitenskap samme sted, og har en bistilling som forsker 1 ved NIFU. Vabø har publisert en rekke forskningsrapporter, bøker og artikler basert på studier av rekrutteringsmønstre, organisering og endring av høyere utdanning og forskning.

er James B. Duke Professor of Literature and Romance Studies, Professor of English, Philosophy, and Theater Studies ved Duke University, USA. Moi er også forsker ved Nasjonalbiblioteket, der hun har et prosjekt om 1950-tallet. Hun har skrevet bøker om feministisk teori, Simone de Beauvoir, Henrik Ibsen og dagligspråkfilosofiens relevans for litteraturvitenskapen.