Skoleledelse og autonomi i tid og rom: Relasjonell, flerdimensjonal og motsetningsfylt

Tine S. Prøitz; Jorunn Spord Borgen; Sølvi Mausethagen; Carolina Dahle; Alessandra Dieudè; Elisabeth Hovdhaugen; Christine R. Stenersen; Rikke A. Sundberg; Sigrunn Tvedten; Petter Aasen

doi:10.55669/oa8606

Hva er skolelederes handlingsrom – og hvordan formes det i samspillet mellom skole og kommune?

Boken gir et forskningsbasert innblikk i skolelederes handlingsrom i Norge de siste tre tiårene. Med utgangspunkt i forskningsprosjektet CLASS-Skolelederes autonomi i kommuner og skoler – internasjonale sammenlikninger analyseres hvordan handlingsrom oppfattes, erfares og praktiseres i spennet mellom nasjonal politikk, kommunal styring og lokal praksis.

Økte forventninger til elevers læring, vurdering, inkludering og trivsel i skolen har gjort lederrollen mer kompleks, både i skoler og kommuner. Samtidig forstås ledelse som et relasjonelt fenomen, der samspillet mellom rektorer, lederteam og kommunale aktører skaper et «mellomliggende handlingsrom» som både åpner og lukker for muligheter for ledelse.

Basert på intervjuer, spørreundersøkelser og dokumentstudier viser bokens kapitler hvordan skoleledere opplever arbeidshverdagen, hvilke spenninger de står i, og hvordan styring påvirker deres profesjonelle handlingsrom.

Boken retter seg mot skoleleder- og lærerutdanningene, ledere i skoler og kommuner, utdanningsforvaltningen og forskere, og ellers alle med interesse for skoleledelse. Den gir innsikt i hvordan autonomi i skoleledelse kan forstås i en sektor preget av høye forventninger, mange krav og kontinuerlig endring.

Sammendrag

Generelt vet vi at styringen av skolen i dag er preget av høye forventninger til lederes profesjonalitet, kompetanse og relasjonelle kapasitet. Skolehverdagen er ofte kompleks og involverer et stort antall aktører på ulike nivåer i skolesystemet. Dette utsetter skoleledere i skoler og kommuner for påvirkning fra ulike grupper, og de må håndtere mange interesser og hensyn, i tillegg til ulike former for nasjonal og lokal styring. Skoleledelse i Norge i dag følger altså av en rekke forhold. Dels handler det om hvordan forholdet mellom nasjonale myndigheter, lokale myndigheter og ledelsen i skolen er organisert innenfor et desentralisert styringssystem. Systemet forutsetter og er avhengig av at ledere tar beslutninger og leder ut fra lokale forhold, ved å utnytte sitt handlingsrom. Samtidig påvirkes dette handlingsrommet av mange andre forhold i og rundt skoleledelsens arbeidssituasjon. Denne boken tematiserer skoleledelse i skoler og kommuner, med et særlig blikk på hva slags handlingsrom ledere opplever at de har, og hvordan de utnytter det. I boken presenterer vi resultater fra forskningsprosjektet CLASS – Skolelederes autonomi i kommuner og skoler – internasjonale sammenligninger. Studiene som presenteres i boken, tar utgangspunkt i prosjektets målsettinger om å empirisk studere skolelederes profesjonelle handlingsrom i deres hverdagslige arbeidssituasjoner. Prosjektet bygger på et flermetodisk design og et omfattende empirisk datamateriale. Materialet er samlet inn gjennom kvalitative dybdeintervjuer med ledere i skoler og kommuner, en spørreundersøkelse med skoleledere og omfattende dokumentstudier av nasjonale og lokale styringsdokumenter. I Norge har prosjektet vært gjennomført av forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet, og det er disse som har forfattet kapitlene i denne boken. Forskerteamet og forfatterne av boken vil rette en stor takk til alle lederne i skoler og kommuner som så velvillig har bidratt med informasjon om sin skolehverdag, både i intervjuer og i spørreskjema. Det hadde ikke blitt noe prosjekt og noen bok uten dere. Prosjektet har også hatt god hjelp av en referansegruppe bestående av representanter fra Skolelederforbundet, skoleledere og kommunale ledere. Takk for alle gode og viktige innspill til forskningsdesign og datainnsamlingsverktøy, i workshops og seminarer og for å åpne dører til arrangementer for skoleledere. I tillegg har arbeidet i prosjektet vært støttet av en rådgivende gruppe bestående av internasjonalt anerkjente forskere. Vi vil rette en stor takk for viktige betraktninger om forskning i feltet, analytiske tilnærminger og kunnskap om kontekstuelle og historiske forhold til Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge, Anne Homme ved Universitetet i Bergen, Barbara Schulte ved Universitetet i Wien, Østerrike, Julia Hugo ved Universitetet i Konstanz, Tyskland og Amanda Datnow ved Universitetet i California, San Diego, USA. Forskerteamet vil også spesielt takke prosjektmedarbeider og professor II Stefan Hopmann for hans svært solide bidrag i den perioden han var med oss i prosjektet. Vi tar med oss lærdommen inn i nye prosjekter for fremtiden. Selv om boken markerer det formelle sluttpunktet for CLASS-prosjektet, fortsetter vi arbeidet med å studere forholdet mellom politikk og praksis. Vi undersøker hvordan ansvar fordeles, hvordan styring utøves, og hvordan det kan legges til rette for at ledere i skoler og kommuner skal kunne gjøre jobben sin, dag for dag.

Sammendrag

Dette kapitlet introduserer bokens overordnede tema: skolelederes handlingsrom og autonomi i skoler og kommuner. Med utgangspunkt i CLASS-prosjektet presenteres bakgrunnen for å studere skoleledelse som et relasjonelt fenomen som utspiller seg i et mellomliggende handlingsrom mellom skole- og kommunenivået. Kapitlet viser hvordan utdanningspolitiske reformer, endrede samfunnsforventninger og økt ansvar for læring, trivsel, inkludering og kvalitetsarbeid har formet skolelederrollen de siste 30 årene. Det argumenteres for en bred forståelse av skoleledelse som inkluderer både rektor, lederteamet og kommunal ledelse, og for at ledelse må forstås som samspill på tvers av nivåer. Kapitlet gir samtidig en oversikt over bokens struktur og hvordan de ulike kapitlene belyser skolelederes handlingsrom empirisk og teoretisk.

Sammendrag

I dette kapitlet undersøker vi skolelederes ansvarsspenn og handlingsrom med utgangspunkt i en nasjonal spørreundersøkelse blant skoleledere. Analysene viser at skoleledelse i dag preges av et omfattende sett av arbeidsoppgaver, krysspress fra flere aktørnivåer og forventninger om både administrativ og pedagogisk ledelse. Resultatene viser at skoleledere bruker mest tid på administrative oppgaver og møter, men samtidig er involvert i et bredt spekter av oppgaver «noe av tiden», noe som bidrar til et vidt og krevende ansvarsspenn. Videre viser kapitlet at ansvar og beslutninger i skolen ofte deles mellom rektor, ledergruppen, lærere og kommunen. Rektor har likevel et tydelig hovedansvar for budsjett og personal. Kapitlet viser hvordan bred involvering i mange saker kan gjøre ledelse komplekst, og drøfter hvilke implikasjoner et delt og vidt ansvarsspenn har for skolelederes handlingsrom i praksis og for fremtidig styring av skolen.

Sammendrag

I dette kapitlet undersøker vi hvordan utdanningspolitikken fra 1990 til 2020 har bidratt til å forme skolelederes handlingsrom i arbeidet med vurdering. Basert på en praksisorientert dokumentanalyse av stortingsmeldinger viser studien at vurdering har utviklet seg til et sentralt og stadig mer komplekst utdanningspolitisk begrep. Analysen avdekker en tydelig historisk bevegelse fra systembygging og målstyring på 1990-tallet, via profesjonalisering, ansvarliggjøring og strukturelle styringsgrep på 2000-tallet, til et sterkere fokus på samarbeid, kulturbygging og kollektivt ansvar i 2010-årene. Ved hjelp av et rammeverk for funksjonelle, strukturelle og kulturelle lederinitiativ viser kapitlet hvordan skolelederrollen gradvis konseptualiseres som avgjørende for å realisere nasjonale mål for vurdering. Samlet illustrerer analysen at skolelederes handlingsrom ikke er statisk, men kontinuerlig omformet gjennom politiske diskurser, normative forventninger og skiftende forståelser av hva «god» vurdering og «god» skoleledelse innebærer.

Sammendrag

Dette kapittelet undersøker hvordan rektorer og kommunale ledere forstår og beskriver vurderingsarbeid i skolen, og hvordan slike forståelser får betydning for deres handlingsrom. Lederes beskrivelser av vurdering undersøkes som et område preget av både prosesser, resultater og relasjonelle avveininger. Studien viser likheter på tvers av de to ledernivåene i deres arbeid med rapportering av resultater, bruk av ulike former for datakilder og relasjonelt vurderingsarbeid. Rektorer og kommunale ledere vektlegger imidlertid vurderingsarbeid knyttet til prosessansvar og resultatansvar ulikt. Kapittelet retter oppmerksomhet mot hvordan vurdering inngår i komplekse sammenhenger der ulike aktører tillegger vurdering ulik verdi og mening. Videre løfter kapittelet frem hvordan relasjonelle kontekster, roller og ansvar former ledernes muligheter for å utøve handlingsrom, og viser hvordan vurderingsarbeid fremstår som både forhandlet, kontekstavhengig og tett knyttet til organisasjonens verdier og praksiser. Slik bidrar kapittelet med innsikt i hvordan ledelse i vurderingsarbeid kan forstås som et dynamisk samspill mellom styring, profesjoner og relasjoner.

7. Roller på spill

Stress og ansvarsfordeling blant rektorer og mellomledere

Les pdf

https://doi.org/10.55669/oa860607

Sammendrag

I dette kapittelet undersøker vi hvordan ansvarsfordeling og opplevelse av stress varierer mellom rektorer og mellomledere i norske skoler. Analysene baserer seg på en spørreundersøkelse, der vi bruker både kvantitative data og kvalitative analyser av åpne svar. Teoretisk trekker vi på perspektiver om rollesett fra Merton (1957) for å belyse hva som karakteriserer lederrollen og det krysspresset arbeidsoppgavene kan medføre. Bidraget fremmer kunnskap om rollefordelingen mellom rektorer og mellomledere i norsk skole, samt hvordan de står i en kompleks arbeidshverdag med tidvis høy arbeidsbelastning og svært sammensatte arbeidsoppgaver.

Sammendrag

Dette kapitlet undersøker hvordan skoleledere tolker inkluderingsarbeidet i skolen, og hvordan dette arbeidet påvirker deres opplevde handlingsrom. Inkludering forstås ikke bare som en overordnet verdi, men også som konkrete praksiser som involverer elever, ansatte og foresatte. Kapitlet viser hvordan lederne navigerer i spenningen mellom lovfestede krav, lokale prioriteringer og begrensede ressurser. Funnene tydeliggjør at samarbeid på tvers av faggrupper, team og organisatoriske nivåer er avgjørende for å realisere inkluderende praksiser, samtidig som det kan utfordre handlingsrommet og kreve en balansegang mellom strategiske og operative oppgaver. Analysen belyser fire dimensjoner av inkludering, nemlig fysisk, faglig, sosial og kulturell, som alle påvirker ledernes ansvar og beslutninger. Kapitlet gir dermed innsikt i hvordan inkluderingsarbeid både åpner for muligheter og skaper begrensninger, og understreker at handlingsrom ikke bare handler om grad av frihet, men om evnen til å bruke det i samspill og samarbeid med andre.

Sammendrag

Dette kapitlet undersøker hvilken betydning forskning har for skolelederes opplevelse av handlingsrom i arbeid med skoleutvikling. Basert på intervjuer med skoleledere i fem kommuner identifiserer studien tre sentrale dimensjoner som former opplevd handlingsrom: forskningskompetanse, kvaliteter ved eksterne partnerskap og tidligere erfaringer fra utviklingsprosesser. Analysene viser at tilgang til forskning, forskningsmiljøer og partnerskap styrker lederes faglige trygghet, utvider mulighetene for profesjonelle skjønnsvurderinger og gir støtte til å ta initiativ innenfra. Samtidig kan forskning oppleves som begrensende når den ikke er tilpasset lokal kontekst eller når utvikling primært styres ovenfra. Kapitlet viser hvordan forskningsressurser – når de oppfattes som relevante og eies lokalt – kan bidra til å utvide handlingsrommet, styrke profesjonell dømmekraft og fremme skoleutvikling som forankres i lokale behov.

Sammendrag

I dette kapitlet undersøker vi hva som menes med skolelederes autonomi, og hvordan autonomi formes i spenningsfeltet mellom nasjonale føringer, lokale styringssystemer og relasjonelle praksiser i skoler og kommuner. Basert på historiske og empiriske analyser fra CLASS-prosjektet diskuterer vi hvordan skolelederes autonomi er både individuelt, relasjonelt og kontekstuelt betinget. Autonomi forstås som et flerdimensjonalt fenomen som rommer lisensiert, regulert, betinget og etisk autonomi, og som påvirkes av utdanningspolitiske reformer, profesjonelle forventninger og lokale arbeidsformer. Kapitlet løfter frem hvordan skoleledere navigerer økende ansvar og krysspress, og hvordan samarbeid mellom skole- og kommunenivået både kan støtte og begrense autonomi. Kapitlet viser at det er nødvendig å forstå skolelederautonomi i skoler og kommuner som et mellomliggende relasjonelt fenomen, som utvikles i samspillet mellom strukturelle rammer, profesjonelle vurderinger og praksiser over tid.

Tine S. Prøitz

er professor i utdanningsvitenskap og visedekan for forskning ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Prøitz forsker på forholdet mellom utdanningspolitikk og -praksis, nasjonalt og internasjonalt. Hun har bred erfaring fra en rekke forskningsprosjekter, forskningsbaserte evalueringer og utredningsarbeider, senest som prosjektleder for forskningsprosjektet CLASS – Skolelederes autonomi i kommuner og skoler – internasjonale sammenligninger, finansiert av Norges forskningsråd.

Jorunn Spord Borgen

er professor i kroppsøving ved Universitetet i Sørøst-Norge. Forskningen hennes er bredt orientert innenfor det utdanningsvitenskapelige feltet og sentrert rundt forholdet mellom utdanningspolitikk og utdanningspraksis i barnehage, skole og høyere utdanning, nasjonalt og internasjonalt. Borgen har erfaring fra en rekke forskningsprosjekter og evalueringsarbeider i barnehage, skole og høyere utdanning og har de senere år særlig arbeidet med praktiske og estetiske fag og spesifikt med kroppsøving.

Sølvi Mausethagen

er professor i utdanningsforskning ved Senter for profesjonsforskning og prodekan for forskning og utvikling ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet. Mausethagen har særlig forsket på lærerprofesjonen, utdanningspolitikk og styring. Hun er også særlig opptatt av kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming, profesjonsutdanning og profesjonspraksis. Hun har vært leder og medleder for flere Forskningsrådsfinansierte prosjekter.

Carolina Dahle

er førsteamanuensis i pedagogikk ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Dahles forskning retter seg mot utdanningspolitikk, inkludering og ledelse, med et komparativt blikk på ulike styringsregimer. Hun er opptatt av sammenhengen mellom utdanningspolitikk og profesjonsutøvelse for en inkluderende praksis i barnehage og skole.

Alessandra Dieudè

er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Dieudè har forsket på utdanningspolitikk og styring, med særlig vekt på private skoler i Norge og samspillet mellom utdanningspolitikk og praksis på tvers av offentlige og private utdanningskontekster. Hun har også erfaring med forskning på skoleledelse og inkluderende praksiser i samarbeid mellom ulike aktører i utdanningssystemet.

Elisabeth Hovdhaugen

er seniorforsker (forsker 1) på NIFU og har mer enn 20 års erfaring som utdanningsforsker. Hun er sosiolog av bakgrunn og har forsket på alt fra struktur og organisering i skolesektoren til frafall og fullføring i videregående opplæring og høyere utdanning. I tillegg har hun bred erfaring med sammenlignende studier, særlig av de nordiske landene. Hun var også en del av forskerteamene som evaluerte innføringen av Kvalitetsreformen og Kunnskapsløftet.

Christine R. Stenersen

er førstelektor i pedagogikk og utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, hvor hun nylig har fullført en doktorgrad i utdanningsvitenskap. Forskningen hennes retter seg mot utdanningspolitikk og styring, og mot hvordan politiske føringer setter rammer for og former praksiser på tvers av nivåer i utdanningssystemet og i samspillet mellom dem.

Rikke A. Sundberg

er førstelektor i pedagogikk og utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge og har nylig fullført en doktorgrad i utdanningsvitenskap. Sundbergs forskningsinteresser er sentrert rundt forholdet mellom utdanningspolitikk og -praksis, med særlig fokus på styring og ledelse, kvalitet og vurdering. Hun har erfaring med undervisning, ledelse og lederutvikling på ulike nivåer i utdanningssektoren.

Sigrunn Tvedten

er universitetslektor i sosiologi ved Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge. Forskningen hennes er orientert mot organisering og styring i utdanningssektoren, sett i lys av sosial ulikhetsproblematikk og sosial inkludering. Et særlig fokus har vært rettet mot nye former for organisering og ledelse på tvers av nivåer, sektorer og sosiale omgivelser.

Petter Aasen

er professor emeritus i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hans forskning har omfattet forholdet mellom samfunn og utdanning i et historisk og samtidshistorisk perspektiv, utdanningspolitikk, reformprosesser, lærerutdanning og relasjonen mellom utdanningsforskning, politikk og profesjonsutøvelse.

Navigasjon