Didaktikk for estetiske læreprosesser

Elisabeth Hovde Johannesen; Tone Cronblad Krosshus; Ingvild Margrethe Birkeland; Elin Bøen-Olsen; Lars Frers; Anja Gabrielsen; Aud Kjæret; Kirsten Linnea Kruse; Åse Lund; Peter Sigurdson Lunga; Barbro Børli Løkken; Ingvild Aasheim Mykland; Ingunn Skalstad; Siri Skar

doi:10.55669/oa8505

Hva kjennetegner undervisning som vektlegger estetiske læreprosesser?

I denne vitenskapelige antologien utvikles didaktikk for estetiske læreprosesser i og på tvers av ulike fag. De ulike bidragsyterne representerer fag som drama og teater, kunst og håndverk, matematikk, naturfag, norsk, pedagogikk og samfunnsfag. I antologien blir den skapende læreren vektlagt som avgjørende når undervisning skal aktivere sanser, følelser, kropp og intellekt. Forfatterne gir ingen oppskrift på hvordan man skal undervise, men utforsker praksiser og perspektiver som kan være til inspirasjon for lærere og undervisere på alle nivåer i utdanningsløpet.

Antologien er redigert av Tone Cronblad Krosshus, førstelektor i drama og teater, og Elisabeth Hovde Johannesen, førstelektor i norsk, begge ansatt ved Universitetet i Sørøst-Norge.

1. Estetiske læreprosesser

Les pdf

https://doi.org/10.55669/oa850501

Sammendrag

Å bestige faktiske fjell kan være krevende, både fysisk og mentalt. Å bestige de symbolske kan også kreve sitt. I denne boka utforsker vi hvordan lærere kan legge til rette for kunnskapstilegnelse via estetiske læreprosesser, der sanselige, kroppslige og følelsesmessige dimensjoner vektlegges. I slike prosesser opererer man ikke alltid med en fasit, og ofte kan tillærte holdninger og kunnskaper bli utfordra. Her inviteres man tidvis til å stå på hodet og se læring og danning fra ulike perspektiver. Vi som bidrar i boka, utgjør en sammensatt gruppe vitenskapelige ansatte fra åtte ulike lærerutdanningsfag: norsk, matematikk, samfunnsfag, historie, naturfag, kunst og håndverk, drama og teater og pedagogikk. Vi undersøker både teoretiske og praktiske momenter ved undervisning. Kapitlene inneholder ulike faglige og tverrfaglige innfallsvinkler som utforsker hva estetiske læreprosesser betyr, og hvilke praktiske konsekvenser det kan få. Her undersøkes didaktiske tilnærminger til hvordan lærere kan utøve danning (overordnet del) og utdanning (kompetansemål) gjennom konkrete estetiske undervisningspraksiser. Disse gir imidlertid ikke uttømmende eller endelige svar, men er ment som bidrag til alle som jobber med undervisning på alle nivåer innafor utdanningssektoren. Kapitlene i denne antologien utvikler til sammen tre aspekter ved didaktikk for estetiske læreprosesser. Det første aspektet innebærer et fokusskifte fra elevperspektiv til lærerperspektiv. Det andre innebærer å forene ulike didaktiske tradisjoner, og det tredje omhandler at estetiske læreprosesser kan skje i alle fag.

2. Å oppleve dikt i skogen

Stedbaserte og estetiske iscenesettelser av dikt med elever

Les pdf

https://doi.org/10.55669/oa850502

Sammendrag

Dette kapittelet presenterer empirisk utforsking av en estetisk diktvandring, gjennomført med elever på mellomtrinnet innenfor rammen av norskfaget. Studien bygger på læreplanens mål om utforskende og skapende litteraturarbeid, med vekt på tekster som setter bærekraft og naturverdier på agendaen. Et viktig mål har vært å undersøke hvordan opplevelser med dikt i skogen kan stimulere til estetisk erfaring og refleksjon hos elevene. Studiens teoretiske og didaktiske fundament befinner seg i skjæringspunktet mellom økokritisk og stedbasert litteraturdidaktikk og estetiske læreprosesser. Studien viser hvordan elevene, inspirert av dikt og sanseopplevelser, skriver ekspressive og lekne tekster som reflekterer et særlig nærvær i naturen. Funnene indikerer at det å oppleve og bearbeide tekster om natur i uterommet kan bidra til å skape både steds- og tekstoppmerksomhet, som igjen kan speile elevenes egne følelser og erfaringer, og kanskje bidra til økt bevissthet om å ta vare på naturen.

Sammendrag

Hvordan kan man undervise om den franske revolusjonen på en elevaktiv og engasjerende måte? Dette kapittelet undersøker hvordan dramadidaktikk kan tilrettelegge for historisk empati i samfunnsfag på ungdomstrinnet, med dramaforløpet Den franske revolusjon som case. Historisk empati nevnes eksplisitt i LK20, men det finnes lite forskning på hvordan man kan arbeide praktisk med begrepet. I dette kapittelet skisserer vi noen muligheter for arbeid med historisk empati gjennom ulike dramametoder. Forskningsmetodisk anvender vi dramaturgisk produksjonsanalyse med elementer fra idéanalyse. Momenter som trer fram i analysen, er behovet for et gjennomtenkt dramaturgisk design, spenningen mellom historisk realitetsorientering og fiksjonsbruk, bruken av primærkilder i fiksjon, og ulike former for perspektivtaking. Slik bidrar kapittelet til å identifisere mulige innganger til å utvikle historisk empati gjennom dramametoder i samfunnsfag.

4. «De er morsomme å se på. Det er sånn party»

Estetiske erfaringer i naturfaglig utforskning

Les pdf

https://doi.org/10.55669/oa850504

Sammendrag

Denne studien undersøker hvordan estetiske erfaringer kommer til uttrykk hos elever på 2. trinn under utforskende aktiviteter ute i naturen, og hvordan estetiske og utforskende læreprosesser kan utfylle hverandre i naturfag. Datagrunnlaget består av to casebeskrivelser fra en undervisningsøkt der 10 elever og en naturfagslærer utforsker naturmangfoldet i en elv. Analysen, basert på Wickmans forståelse av estetiske erfaringer og Deweys teori om estetiske læreprosesser, viser at prosessene har mange fellestrekk. Elevene uttrykker erfaringer gjennom sanser, følelser og refleksjoner. Funnene tyder på at lærere kan fremme elevenes interesse, engasjement og helhetlige læring i naturfag ved å koble sanselige erfaringer til artskunnskap, samtidig som de legger til rette for at emosjoner og meningsfullt engasjement kan oppstå.

5. Kampen om fellesskap

Om fiksjonens muligheter i undervisningen

Les pdf

https://doi.org/10.55669/oa850505

Sammendrag

Dette kapittelet er en praksisforankra teoretisk utforskning av hvordan estetiske læreprosesser kan aktivere fellesskap. Forfatterne undersøker to forskningsspørsmål som henger sammen: Hvordan kan teaterbaserte arbeidsformer aktivere ulike former for fellesskap, og hvordan kan fellesskap forstås som didaktisk begrep. I kapittelet anvendes dramapedagogisk teori om fiksjon for å definere teaterbaserte arbeidsformer i undervisningsforløpet Kampen om fellesskap. Forfatterne tar i bruk sosiologisk teori og fiksjonsteori for å diskutere to former for fellesskap som arbeidsformene kan sies å aktivere: fellesskap som fiksjonelle interaksjonsformer og fellesskap som fiksjonelle identifikasjonsformer. Disse fellesskapsformene har potensial til å skape fiksjonserfaringer som samtidig består av fiksjon og ikke-fiksjon. Dette forklares i kapittelet med utgangspunkt i teori om estetisk fordobling og metafiksjon. Avslutningsvis diskuteres to måter å forstå fellesskap som didaktisk begrep på.

Sammendrag

I kapittelet undersøkes følgende problemstilling: hvordan kommer barns seksualitet og skam til uttrykk i bildebøkene Sesam sesam og Den hemmelige leg, og hvilke didaktiske implikasjoner fordrer disse bøkene? Bildebøkene nærleses først i lys av ulike skamperspektiver. Gjennom disse viser forfatteren hvordan hovedpersonenes seksualitet kommer til uttrykk, og hvordan skam tematiseres og problematiseres. Deretter utledes og diskuteres seks ulike didaktiske perspektiver ved å dra veksler på Nussbaum og Løgstrups teorier. Begge vektlegger litteraturens etiske nytteverdi og potensial til å danne gode samfunnsborgere med empati og forståelse for andre mennesker.

7. Det sitter for livet

Kompleksitet, erfaring og det rhizomatiske i estetiske læreprosesser

Les pdf

https://doi.org/10.55669/oa850507

Sammendrag

Bokkapittelet utforsker fagansattes perspektiver på estetiske læreprosesser som begrep og fenomen. Empirien er hentet gjennom 17 intervjuer med ansatte ved ti norske universiteter og høgskoler. Med teoretisk forankring i Deweys erfaringsbegrep og i relasjon til Deleuze og Guattaris rhizom-metafor analyseres materialet gjennom en abduktiv tilnærming. Vi går særlig i dybden på erfaringens rolle i estetiske læreprosesser, og løfter frem et helhetlig perspektiv på selve læreprosessen som dynamisk, ikke-lineær og sammenvevd – som rhizomatisk.

Sammendrag

Evalueringa av seksårsreformen konkluderte med at det er for lite lek i skolen, og at noe av årsaken kan være læreres manglende lekkompetanse. Dette var utgangspunktet for studien dette kapittelet bygger på: en studie av lærerstudenters erfaringer med å planlegge og gjennomføre en lekverden for elever på andre trinn i praksis. Lekverden som arbeidsmåte bygger på Gunilla Lindqvists forståelse av lek som et kulturelt fellesskap og Marilyn Fleers Conceptual Playworld, der problemløsning er sentralt for lekens utvikling. Vi har analysert studentenes refleksjoner og identifisert tre kjennetegn på hva som skal til for at lærere skal lykkes med lekverden: 1) Boka og formidlinga må skape engasjement, 2) Oppdraga må skape et lekfellesskap, og 3) Læreren må ha en rolle i leken.

9. Slik havet løftar ein stein

På veg mot ein resepsjonsorientert kunst- og handverkspraksis

Les pdf

https://doi.org/10.55669/oa850509

Sammendrag

Undervisingsforløpet Steinen er tverrfagleg forankra i kunst og handverk, drama og teater og norsk. Det er utvikla innanfor ein performativ kunstfagdidaktikk som byggjer på Helene Illeris sine omgrep om fysisk, heilskapleg og kollektiv sansing. Ein slik inkluderande estetikk vektlegg at deltakarane si sansing kan skape relasjonar til det som allereie finst, snarare enn å produsere nye objekt. Steinen er gjennomført fleire gonger med mål om å vekkje nysgjerrigheit og utforskartrong knytt til steinen som stein, og ikkje som materiale for å lage eit produkt. Ut frå desse erfaringane er det utvikla to didaktiske aspekt: 1. – Å sanse eit materiale, som inneber å leggje til rette for kroppsleg, emosjonell og minnebasert kontakt med det utan krav om omforming, 2. – Å sanse saman, som inneber å lytte, dele og byggje vidare på andre sine innspel som grunnlag for å undersøkje djupare. Steinen kan forståast som ein resepsjonsorientert kunst- og handverkspraksis, og i kapittelet vert det argumentert for at resepsjonsorienterte prosessar kan vere eit døme på inkluderande estetikk.

Sammendrag

Kapittelet tar utgangspunkt i at kunst kan danne utgangspunkt for erkjennelse, og utforsker hvilke didaktiske konsekvenser dette kan ha i utdanningskontekster. Det overordna forskningsspørsmålet som formuleres, er: Hvordan kan spillefilm danne utgangspunkt for erkjennelse i en utdanningskontekst? Undersøkelsen bygger på en praksisleda metode, der et undervisningsforløp som bygger på spillefilmen Moonrise Kingdom, og selve spillefilmen, danner grunnlag for utforsking. I kapittelet undersøkes to didaktiske momenter: valg av spillefilm og prinsipper for utforming av oppgaver som kan støtte opp under erkjennelser som spillefilm-møter kan gi. Dette gjøres i lys av kunstfilosofi og dialogteori.

Elisabeth Hovde Johannesen

er førstelektor i norsk ved Institutt for språk og litteratur ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun underviser på lærerutdanningene med vekt på litterære og litteraturdidaktiske emner, samt begynneropplæring i lesing og skriving. Hun leder forskningsgruppa for estetiske læreprosesser (ForEst), og hennes forskningsinteresser kretser om bildebøker, kunst, estetikk og didaktikk.

Tone Cronblad Krosshus

er førstelektor i drama og teater ved Institutt for estetiske fag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun underviser i drama, teater og estetiske læreprosesser på lærerutdanningene, og leder forskningsgruppa for estetiske læreprosesser (ForEst). Hennes forskningsinteresser er blant annet estetikk, teater, danning og didaktikk.

Ingvild Margrethe Birkeland

er førstelektor emeritus i drama og teater ved Institutt for estetiske fag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har undervist i drama, teater og estetiske læreprosesser i lærerutdanningene. Hun har også vært leder i forskningsgruppa for estetiske læreprosesser (ForEst). Hennes forskningsinteresser er særlig drama og estetiske fag i opplæringen, teater med barn og unge og danning.

Elin Bøen-Olsen

er stipendiat i pedagogikk ved institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun underviser i pedagogikk og spesialpedagogikk på lærerutdanningene og har leda prosjekt om skapende og utforskende bruk av digitale verktøy. Forskingsinteresser er særlig knytta til læreprosesser, estetikk, didaktikk og undervisning.

Lars Frers

er professor i samfunnsfag ved Institutt for kultur, religion og samfunnsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han underviser mest i ph.d.-utdanninga med vekt på vitenskapsteori, forskningsetikk og kvalitative metoder. Han er medlem av den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) og hans forskningsinteresser kretser om materialitet og imaginasjon, sansene og sosial kontroll.

Anja Gabrielsen

er førsteamanuensis i naturfag ved Institutt for matematikk og naturfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun jobber med lærerutdanning, og underviser i og forsker på naturfag, tverrfaglig miljø- og bærekraftsundervisning og bruk av natur og andre læringsarenaer. Hun leder forskningsgruppa i naturfagdidaktikk «Naturfag i praksis».

Aud Kjæret

er universitetslektor i matematikk ved Institutt for matematikk og naturfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun underviser i matematikk på lærerutdanningene. Forskningsinteressene hennes er blant annet matematikk i begynneropplæring og leikpedagogiske arbeidsmåter.

Kirsten Linnea Kruse

er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for språk og litteratur ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun er i forskning og undervisning opptatt av estetiske og multimodale innganger til lese- og skriveopplæring, kritisk literacy og litteraturdidaktikk.

Åse Lund

er førstelektor i norsk ved Institutt for språk og litteratur ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun underviser i norsk på lærerutdanningene. Forskningsinteressene hennes er blant annet språkdidaktikk og lekpedagogiske arbeidsmåter i barnehage og begynneropplæring.

Peter Sigurdson Lunga

er førsteamanuensis i samfunnsfag (historie) ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Han har doktorgrad i middelalderhistorie fra Universitetet i Cambridge, og underviser i historie, historiedidaktikk, vitenskapsteori og didaktisk drama. Forskningsinteressene hans er norrøn og europeisk middelalderhistorie, lærebokhistorie, historiebruk, antikk resepsjon, og drama som metode i historie og samfunnsfag.

Barbro Børli Løkken

er universitetslektor i drama og teater ved Institutt for estetiske fag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun underviser i drama, teater og estetiske læreprosesser på lærerutdanningene og har tidligere arbeidet som ungdomsskolelærer. Hennes forskningsinteresser er estetiske læreprosesser, drama, teater, anvendt teater, tverrfaglighet i skolen og didaktikk.

Ingvild Aasheim Mykland

er universitetslektor i kunst- og handverk ved USN, og underviser i hovudsak lærarar i etter- og vidareutdanning. Undervisings- og forskingsinteresse er fagdidaktikk, særleg knytt til uteklasserommet.

Ingunn Skalstad

er førsteamanuensis i naturfagdidaktikk ved Institutt for matematikk og naturfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun underviser i naturfag og matematikk på barnehagelærerutdanningen. Forskningsinteressene hennes omfatter barns nysgjerrighet og utforskning, samt samtaler i og om naturen.

Siri Skar

er universitetslektor i drama med ph.d. ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger. Hun underviser i drama, læringsprosesser og andre emner. I tillegg er hun timelærer ved OsloMet med blant annet arbeid ved masterutdanningen i estetiske fag. Hennes forskningsinteresser er estetiske læreprosesser, dramapedagogikk, psykodrama, anvendt teater og kunst og helse.

Navigasjon