Omsorg i helsevesenet betyr noe. Likevel er den fortsatt under press, og den angår oss alle som møter, arbeider med eller søker forståelse for den sårbare andre. I en tid preget av minuttelling, akselerasjon og krav om effektivitet risikerer omsorgen å forsvinne i hastigheten. Med omsorg som sykepleiens ankerfeste minner oss om hvorfor det ikke må skje.

Gjennom kapitler som spenner fra historiske røtter til praksisnære utfordringer i dag, undersøker antologien hva omsorg er, hva den krever, og hva som truer den. Forfatterne viser hvor omsorgen fortsatt lever: i små åpninger, i «ulydige» handlinger, i motet til å være til stede, og i møtene der sykepleiere velger mennesket fremfor tempoet.

Boken inviterer til refleksjon, gjenkjennelse og handling. Den utfordrer profesjonen, ledere, praksisfeltet og utdanningene til å holde fast ved omsorgen som sykepleiens fundament – ikke som et tillegg til pleien, men som selve grunnen vi står på i møte med den andre.

Alle forfatterne er sykepleiere og har erfaring som omsorgsutøvere. De er også forskere innen omsorg, ledelse, utdanning og praksis, og utgjør et faglig fellesskap av mennesker som ble forskere fordi de ønsket å stå opp for omsorgen som kjernen i sykepleien.