Studentaktive læringskontekster i høyere utdanning: Kompetanseutvikling i praksisfelt

Eva Brustad Dalland; Elisabeth Suzen; Randi Brynhildsvoll; Randi Etnan; Thor Owe Holmquist Falch; Gunnar Grepperud; Anita Nordeng Jakobsen; Kari Helgetun Langfoss; Oddlaug Marie Lindgaard; Stein Magne Olsen; Bjørg Riibe Ramskjell; Kaspar Bredahl Rasmussen; Anne Røisehagen; Audun Stiansen

doi:10.55669/oa7611

Denne antologien består av 11 kapitler som kan synliggjøre og inspirere til en videreutvikling av egen undervisning hos ansatte i høyere utdanning. Antologien inneholder kapitler som er reelle eksempler på hvordan vi selv kan forske i egen undervisning. Bidragsyterne er alle undervisere i UH sektoren og har på ulike måter og innen ulike utdanninger gjennomført forskning i egen undervisning. Å være underviser i høyere utdanning er en rolle og en oppgave som har endret seg mye de senere årene. Samtidig har også betingelsene og rammene endret seg.

Antologien omhandler hvordan vi kan videreutvikle egen undervisningspraksis innenfor disse nye rammene, med den hensikt å møte og tilrettelegge for studentens læring og utvikling på best mulig måte. Vi ønsker derfor med denne antologien å løfte frem ulike underviseres arbeid med å legge til rette for utdanningskvalitet i sin egen undervisningshverdag.

Sammendrag

Dette kapittelet omhandler utdanningskvalitet i høyere utdanning, med fokus på studentaktiv læring, læringskontekster, forskningsbasert undervisning og kompetanse. Undervisning i universitets- og høyskolesektoren har de siste årene fått økt oppmerksomhet som forskningsfelt. Ved å behandle undervisning som et forskningsfelt styrkes refleksjonen rundt pedagogisk praksis, og det åpner for videreutvikling av undervisningen. Studentaktiv læring krever både strukturell og pedagogisk innsats. Læringskontekster utgjør avgjørende rammer for hvordan studenter lærer og utvikler forståelse, og omfatter fysiske, digitale og sosiale aspekter. Her skal studentene involveres og gis medvirkning for å forbedre læringsmiljøet. I kapittelet forankrer vi denne forståelsen i sosialkonstruktivistiske og sosiokulturelle teorier (Dewey, Engeström, Säljö, Vygotsky). Kapitlene videre i antologien bygger på dette teoretiske grunnlaget og viser hvordan praktisk aktivitet, kommunikasjon og kulturelle redskaper, inkludert digitale verktøy, inngår i læringsprosesser. Kapitlene presenterer empiriske eksempler på studentaktive, praksisnære og digitale læringskontekster som bidrar til profesjonell og pedagogisk utvikling.

Sammendrag

Denne studien undersøker hvordan undervisere ved Nord universitet anvender refleksjon i arbeidet med å utdanne trafikklærere. Problemstillingen som ligger til grunn er: Hvordan jobber underviserne for å fremme studenters refleksjon i læringsarbeid? Studien avdekker at underviserne er bevisste på bruken av refleksjon og på hvordan de tilrettelegger for studentenes utvikling og anvendelse av refleksjon. Videre viser funnene at studentene også tar i bruk refleksjon, men på et noe lavere nivå. Studentene har egne kjøre-elever, som reflekterer på det laveste nivået. Studien viser at det kreves bevisstgjøring og modningstid for at studentene skal kunne benytte refleksjon som et effektivt verktøy. I tillegg fremgår det at det er behov for en viss grad av tillit internt i studentgruppene for å kunne arbeide med refleksjon.

Sammendrag

Dette kapittelet tar for seg hvordan skriving av refleksjonslogg kan fungere som et viktig læringsverktøy i et intenst kortløpsstudium ved universitetet. Refleksjonsloggen danner grunnlaget for studentenes erfaringsdeling, faglige diskusjoner og utdyping i arbeidskrav, der teori og praksiserfaringer knyttes sammen. Refleksjonsloggen fungerer som et bindemiddel mellom ulike læringskontekster, som fysiske samlinger ved universitetet, nettsamlinger og praksisfeltet ved egen arbeidsplass. Kapittelet fremhever studentenes dybdeforståelse og innsikt i egen læringsprosess og kompetanseutvikling på tvers av læringskontekster.

Sammendrag

I løpet av de siste tiårene har det vært økende oppmerksomhet og diskusjon rundt hvordan vi kan tilrettelegge for studenters læring i formelle akademiske settinger. Universiteter og høgskoler har slik blitt utfordret til å revurdere og videreutvikle sine måter å tilrettelegge undervisningen på. Dette kapittelet presenterer en studie blant første- og andreårsstudenter, som omfatter 14 ulike case baserte læringsperioder fordelt over tre semestre. Det ble gjennomført skriftlige spørreundersøkelser blant studentene etter hver periode, og kapittelet tar for seg studentenes åpne svar. Studien viser at et stort flertall av studentene hadde en positiv oppfatning av case basert undervisning, særlig når det gjelder opplevelsen av å lære av hverandre og å skape sammenheng mellom teori og praksis. Disse positive opplevelsene er imidlertid ikke stabile, men ser ut til å være avhengig av hvordan studentene opplever de ulike case periodene knyttet til ulike didaktiske kategorier.

5. Studentledet undervisning i praksis

Nytteverdi og utfordringer for studentledere, utdanningen og ekstern samarbeidspartner

Les pdf

https://doi.org/10.55669/oa761105

Sammendrag

Studien har undersøkt studentledet undervisning der studenter organiserer og leder deler av praksisen i studiet sitt. Gjennom tverrfaglig samarbeid med en ekstern praksisbedrift utvikler studentene verdifull erfaring fra arbeidslivet. Studien benyttet kvalitative metoder, inkludert intervjuer med studentledere og ekstern samarbeidspartner, samt undervisers erfaringer via metoden autoetnografi. Studien har gitt innsikt i nytteverdi og utfordringer for studentlederne, utdanningen og ekstern samarbeidspartner. Tematisk analyse viste betydelig nytteverdi for alle involverte. Studentlederne utviklet sentrale soft skills som kommunikasjon, motivasjon, drivkraft for oppgaven og teamegenskaper, og viste bedre engasjement og deltakelse. Eksterne aktører fikk innsikt i studentenes behov og forventninger. Utfordringer omfattet variasjon i forventninger, rollefordeling, gruppedynamikk og kommunikasjon. Studien konkluderer med at studentledet undervisning kan utfordre dagens praksis i høyere utdanning og samtidig gjøre studenter bedre forberedt på arbeidslivet. Suksesskriterier inkluderer tydelige retningslinjer og god kommunikasjon for å oppnå nytteverdi og redusere utfordringer.

Sammendrag

Dette kapittelet tar for seg studenters opplevelser og erfaringer med samarbeidslæring som pedagogisk tilnærming, sett i et sosiokulturelt perspektiv. Målet er å utvikle innsikt i hvordan samarbeidslæring kan fungere som en ressurs for læring. Studentene tilegner seg kunnskap om samarbeidslæring ved å følge arbeidsmåten selv, hovedsakelig gjennom erfaring og refleksjon. Samarbeidslæringen skjer i par, altså at to studenter samarbeider om å løse oppgaver i faget beregning av last. For å besvare problemstillingen er det valgt en casestudie. Det er gjennomført en spørreundersøkelse og intervjuer med studenter ved Trafikklærer tunge kjøretøy, Nord universitet. Funnene viser at studentene opplever positivt samarbeid gjennom arbeidsmåten og lærer når de hjelper hverandre. Videre tyder funnene på at studentene først må tilegne seg faget og deretter opplever de læring ved å forklare og begrunne for andre. På bakgrunn av funnene argumenteres det for at samarbeidslæring kan fremme studenters utvikling av egen lærerrolle. Likevel er det behov for videre forskning som undersøker bruk av samarbeidslæring i høyere utdanning.

Sammendrag

Sentrale myndigheter sier i Meld. St. 16 (2016/2017) at det skal være fokus på studentaktive undervisningsformer og at studentene skal oppnå faglig kompetanse i tillegg til utvikling av generiske ferdigheter. Kapittelet undersøker seminar som studentaktiv undervisning, og vektlegger at læring skjer i et læringsfellesskap. Hva er seminar, hvorfor bør seminar brukes, og hvordan kan seminar som læringsfellesskap benyttes i høyere utdanning er spørsmål kapittelet søker å besvare. Empirisk støtte hentes fra egne forskningsprosjekter: det første ser på bruk av seminar på campus (2019), det andre på digitale seminar (2022). Gjennom kvalitativ metasyntese belyser kapittelet hva som er felles, og hvordan seminar kan brukes som læringsfellesskap i høyere utdanning både på campus og i det digitale klasserommet.

8. Praksis som læringsarena i høyere utdanning

Styrke helhetlig kompetanse gjennom digital samhandling, medstudentvurdering og selvrefleksjon

Les pdf

https://doi.org/10.55669/oa761108

Sammendrag

I denne studien har forfatterne undersøkt om digital samhandling, medstudentvurdering og selvrefleksjon kan styrke helhetlig kompetanse hos studenter i praksis. Digital samhandling innebærer at studentene utarbeider en presentasjon av en selvvalgt problemstilling, som deles med medstudenter før et digitalt møte. Under møtet diskuterer studentene problemstillingene med medstudenter og veiledere ved studiestedet. Etter møtet gjennomføres medstudentvurdering og refleksjon over egen deltakelse og læring. Datagrunnlaget for studien besto av spørreundersøkelser, medstudentvurderinger og studentenes selvrefleksjoner. Studentene beskrev det digitale møtet som annerledes, interessant og engasjerende, men også frustrerende og tidkrevende. Å være ekspert på eget fagområde ga mestringsfølelse, og opplevdes lærerikt og gøy. Medstudentvurderingene viste at studentene har behov for mer trening i å kritisk vurdere faglige presentasjoner. 82 prosent av praksisveilederne vurderte sin kompetanse som høy eller veldig høy, noe som indikerer at studentene får tilfredsstillende veiledning i bedriften.

Sammendrag

Dette kapittelet tar for seg hvordan en profesjonell veileder fra universitetet arbeider med studenter som utdanner seg innenfor kollegaveiledning. Kapittelet beskriver hvordan den profesjonelle veilederen er bevisst på egen kommunikasjon for å kunne utføre veiledningen på veisøkerens premisser, og møter hen der hen befinner seg i prosessen. Den profesjonelle veilederen utviser fleksibilitet og ser veiledningsprosessen som dynamisk. Han møter studentene i praktisk øving både ved studiestedet og ved deres lokale arbeidsplass, og fungerer som støttespiller og veileder når studentene øver på kollegaveiledning i reell kontekst. Studien er basert på den profesjonelle veilederens grundige notater og beskriver noen fellestrekk ved utfordringer som studentene møter når de øver kollegaveiledning. I løpet av studiet utvikler studentene en struktur i veiledningen basert på en veiledningsmodell. Som nybegynnere blir de ofte bundet av egen planlegging og forutbestemte spørsmål, og blir for ivrige etter å stille nye spørsmål i stedet for å lytte og følge opp veisøkers svar.

10. Erfare – reflektere – utprøve

Å legge til rette for endring av undervisningspraksis gjennom et digitalpedagogisk kurs

Les pdf

https://doi.org/10.55669/oa761110

Sammendrag

Undervisere ved universiteter og høyskoler har ofte utfordringer knyttet til pedagogisk og didaktisk kompetanse, særlig når det gjelder digital undervisning. Krav fra myndigheter og erfaringer fra sektoren peker på behovet for å styrke støtten til studentenes læring gjennom økt kompetanse blant underviserne. I studien analyserte forfatterne skriftlige refleksjoner fra deltakere på et ett semester digitalt universitetspedagogisk kurs, 1–1,5 år etter kursstart. Spørsmålet var hvordan studentaktive læringsformer i et universitetspedagogisk kurs kan bidra til deltakernes utvikling av egen undervisningspraksis. Resultatene viser at deltakelse i et forskningsbasert kurs, der selve kursgjennomføringen fungerer som en rollemodell, gir deltakerne gode muligheter for refleksjon, erfaringsutveksling og utprøving av nye undervisningsmetoder. Eksempler på dette er hvordan man kan sosialisere studenter inn i et digitalt læringsmiljø, og hvordan man kan skape variasjon som struktur i egen undervisning. Dette kan føre til positive endringer i deltakernes undervisningspraksis.

11. Profesjonell utvikling

Å skape en arena for pedagogiske refleksjoner blant faglig ansatte i høyere utdanning

Les pdf

https://doi.org/10.55669/oa761111

Sammendrag

Kompetansen til faglige ansatte ved universiteter og høgskoler har avgjørende betydning for kvaliteten på læringsprosessen og studentenes læringsutbytte. De siste årene har det vært økende oppmerksomhet rundt pedagogisk kompetanse blant faglige ansatte, som et virkemiddel for å sikre kvalitet i høyere utdanning. I denne studien undersøkte forfatterne læringserfaringene til 48 universitetsansatte ved Nord universitet gjennom et tre måneders pedagogisk kurs. Deltakerne førte refleksjonsdagbok, loggførte den praktiske delen av kurset og fullførte en digital evaluering ved kursets slutt. Kurset ble gjennomført som en kombinasjon av asynkron og synkron undervisning, samt praktiske øvelser. Studien fokuserte på deltakernes egenrapporterte læringserfaringer, slik disse kom til uttrykk i refleksjonsdagbøker, loggføringer og evalueringsskjemaer. Funnene viser at deltakerne opplevde at kurset bidro til deres profesjonelle utvikling ved å anerkjenne undervisningserfaringene deres, legge til rette for kollegaveiledning og erfaringsdeling, inneha pedagogiske praksiser som inspirerte til refleksjon, stimulere til refleksjon over erfaring og læring i fellesskap, og tilby relevant og meningsfullt didaktisk innhold.

Eva Brustad Dalland

er emeritus ved Nord universitet, HHN, Faggruppe Trafikk, der hun har vært førsteamanuensis med Ph.d. i pedagogikk. Hun har en svært lang yrkeskarriere ved trafikklærerutdanningen, med undervisning, veiledning og praktisk erfaring knyttet til utdanning av trafikklærere og førerprøvesensorer. Hennes forskning omhandler vurderingsformen i førerprøven, praksis og teori hånd i hånd, og samhandling mellom trafikantgrupper– som hestebrukere i trafikk, immigranter i vår trafikkultur og sykkelopplæring av voksne damer fra andre kulturer.

Elisabeth Suzen

er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet og Nord Universitet. Hun underviser på bachelor og master i pedagogikk og hennes forskningsområder er spesielt innen kvalitet i høyere utdanning, studenters læringsprosesser, pedagogiske begrunnelser, vurdering, læreplanarbeid og samfunnsbyggende pedagogiske praksiser.

Randi Brynhildsvoll

er universitetslektor ved Nord universitet, HHN, Faggruppe Trafikk. Hun underviser og har emneansvar, både i videreutdanningsstudium trafikklærer tunge kjøretøy og grunnutdanning for trafikklærer tunge klasser. Hennes forskningsinteresse ligger innenfor pedagogikk, med særlig vekt på systematisk undersøkelse av egen undervisningspraksis for å fremme studentaktive læringsformer. Hun søker å bidra til høy kvalitet i studentenes læringsprosesser og til å sikre at læringsutbyttebeskrivelsene realiseres i praksis.

Randi Etnan

er universitetslektor i pedagogikk ved PLUS – Senter for kompetanseutvikling og læring ved Nord universitet. Hun underviser studenter og vitenskapelige ansatte på alle nivå, samt gjør forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Etnan har bred erfaring fra undervisning i pedagogikk fra ILU ved NTNU. Etnan har BA i sykepleie, MA i helsevitenskap og cand.mag. i ledelse. Forskningsområde: studiekvalitet, studentaktiv læring. emnedesign og digital pedagogikk. Etnan har lang erfaring fra styrearbeid og ledelse i helseforetak.

Thor Owe Holmquist Falch

er universitetslektor ved Nord universitet, HHN, Faggruppe Trafikk, og faglig leder ved Nord universitet trafikkskole. Han har lang erfaring med utvikling av praksisrelatert undervisning og har emneansvar for praksisemnene i andre studieår, for klasse T, samt har ansvaret for tverrfaglige samarbeidsprosjekter innen trafikklærerutdanningen. Arbeidet hans setter søkelys på veiledning, profesjonsutvikling og pedagogisk innovasjon. Falch har ledet prosjekter knyttet til migrasjonsundervisning, seniorundervisning, kjøresimulator og studentledet praksis.

Gunnar Grepperud

er professor emeritus ved Result, UiT Norges arktiske universitet.

Anita Nordeng Jakobsen

er professor i matvitenskap ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap, NTNU. Hun er utnevnt som merittert underviser og er nestleder for utdanning ved instituttet. Hennes forskningsinteresser innen matvitenskap er relatert til sjømatkvalitet, mikrobiologi og mattrygghet. Interessefelt innen fagdidaktikk er autentisk og aktiv læring, samt vurdering. Hun underviser emner innen mikrobiologi og mattrygghet, samt veileder studenter på alle nivå.

Kari Helgetun Langfoss

er universitetslektor ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap, NTNU. Hun har en mastergrad i matvitenskap fra NMBU og flere års erfaring fra matindustrien før pedagogisk utdanning. Hun har fagansvar for praksisordningen i bachelorprogrammet matvitenskap, teknologi og bærekraft, og underviser innen ressursutnyttelse, prosessering og meierifag. Hennes pedagogiske interessefelt omfatter studentaktive læringsmetoder og arbeidslivsrelevans. Hun veileder studenter i prosjekter på fagskole-, bachelor- og masternivå.

Oddlaug Marie Lindgaard

er seniorrådgiver i enheten PLUS-Senter for kompetanseutvikling og læring ved Nord universitet hvor hun forsker på, utvikler og underviser i ulike universitetspedagogiske kurs. Hun har bred erfaring fra både privat og offentligsektor innen pedagogisk bruk av IKT. Hennes forskningsfelt er blant annet pedagogikk, digital pedagogikk og utvikling av undervisning.

Stein Magne Olsen

har vært ansatt ved trafikklærerutdanningen gjennom flere tiår. Han har erfaring som øvingslærer, veileder, hovedlærer og studieprogramansvarlig for EVU- utdanningen ved STLS, HINT og ved Nord universitet, HHN, Faggruppe Trafikk. Han har formalkompetanse innen veiledningspedagogikk ved SYH og innen voksenpedagogikk fra UiT. Han har bred erfaring innenfor utvikling av studenters kollegaveiledning, og er inspirert av konfluent pedagogikk. Olsen er nå pensjonert.

Bjørg Riibe Ramskjell

er universitetslektor i pedagogikk og faglig teamleder ved PLUS - Senter for kompetanseutvikling og læring ved Nord universitet. Hun har bred erfaring fra næringsliv og akademia, og har utviklet og gjennomført en rekke universitetspedagogiske kurs. Undervisnings- og forskningsfokus omfatter design av studentaktiv læring, formidling og digital pedagogikk og -didaktikk.

Kaspar Bredahl Rasmussen

er seniorrådgiver ved PLUS – Senter for kompetanseutvikling og læring ved Nord universitet. Han har omfattende erfaring som pedagogisk designer med spesialisering i fleksible undervisningsformater, herunder blended learning og nettbasert læring. Han har utviklet og implementert nettbaserte kurstilbud ved Studieskolen i København og vært pedagogisk rådgiver ved IT-universitetet i København. Han arbeider i dag også med integrering av kunstig intelligens i undervisning.

Anne Røisehagen

er førstelektor i pedagogikk på fakultet for lærerutdanning og pedagogikk (LUP - Lillehammer) ved Universitetet i Innlandet. Hun er studieprogramleder for fleksible utdanninger i pedagogikk med fokus på kvalitet i utdanningsprogram. Faginteresse: Kvalitet i utdanning, studentaktiv undervisning, veiledningspedagogikk og bidra til å utdanne studenter for fremtiden.

Audun Stiansen

er universitetslektor ved Nord universitet, HHN, Faggruppe Trafikk. Han har emneansvar for tilleggsutdanning for tilhenger. Han har jobbet mange år som trafikklærer hvor han underviste i bil og på motorsykkel. Nå jobber han som praksisveileder og utdanner fremtidige trafikklærere. Hans forskningsinteresse er innen pedagogikk, spesielt refleksjon, kommunikasjon og motivasjon innenfor fagfeltet.

Navigasjon