Sammendrag

I 1936 malte den belgiske kunstneren René Magritte et maleri som illustrerer et mulighetsrom. Maleriet har fått tittelen «Clairvoyance», som kan oversettes med klarsynt. Her ser vi kunstmaleren observere et egg og male en fugl. Bildet kan illustrere at det vi ser, eller tror vi vet, kanskje også kan være noe annet. Denne tankegangen gjenkjennes i arbeidet med Problembasert læring (PBL). Den studentaktive lærings- og danningsstrategien handler om å utforske det ukjente, der utallige mulighetsrom kan oppstå. I PBL-arbeid får studentene utdelt en oppgave med utgangspunkt i en case, en video, et bilde eller et objekt som de skal bruke til å utforske og lære. Studentene går inn i en faglig og pedagogisk idemyldring, formulerer hva de allerede vet og hva de vil utforske og lære, og deretter finner de løsninger og leter etter kunnskap og muligheter de ikke kjente til fra før. Gjennom utforskningen og søken etter ny kunnskap kan arbeid med Problembasert læring gi nye dimensjoner og føre til andre mål enn det vi umiddelbart hadde tanker om. PBL som læringsstrategi utfordrer nettopp til utforskning og kreativt arbeid i lag med andre (Gerhardt & Gerhardt, 2009), og kan åpne studentenes mulighetsrom. Et slikt mulighetsrom kan forstås som et pedagogisk rom for tenkning, eksperimentering og samskaping, der studentene ikke bare reproduserer kunnskap, men produserer ny mening. Dette rommet mellom nåtid og fremtid utgjør også mye av kjernen i PBL.

Sammendrag

Studien utforsker hvordan studenter beskriver problembasert læring (PBL) som en arbeidsform i et videreutdanningsprogram for ledere i barnehage og skole, samt hvilken relevans denne tilnærmingen har for deres lederpraksis. Den økende kompleksiteten i utdanningsledelse har ført til et større behov for avansert faglig utvikling. Med utgangspunkt i teorier om voksnes læring (Huber, 2011) og PBL (Loeng et al., 2019; Pettersen, 2017), analyserer studien skriftlige studentrefleksjoner, formative evalueringer og sluttevalueringer fra tre studentkull som ble fullført innen våren 2024 (N=49). Tematisk analyse viser at gruppebasert PBL, sammen med veiledningsstøtte, kan fremme refleksjon og kritisk refleksjon. Studentene rapporterer at PBL er en krevende tilnærming til utvikling, men at den styrker deres evne til å lede utviklings- og endringsprosesser i deres organisasjoner. Funnene utvider kunnskapsgrunnlaget for bruk av PBL i videreutdanning for ledere i utdanningssektoren.

Sammendrag

Denne studien undersøker veilederrollen i Problembasert læring (PBL). Formålet er å utforske og utvikle ny kunnskap som kan bidra til å styrke PBL-veiledere i barnehagelærerutdanningen. Forskningen bygger på intervjuer og tidligere studier knyttet til veiledning og PBL som arbeidsform. Det teoretiske rammeverket omfatter PBL-metoden, veilederrollen, ulike veiledningsteorier og teorier om gruppedynamikk.

Vi har benyttet kvalitativ metode, nærmere bestemt semistrukturert intervju, med et strategisk utvalg av informanter som bruker eller har brukt PBL-metoden i lærerutdanningen. Datamaterialet er analysert med en tematisk tilnærming.

Resultatene i artikkelen synliggjør perspektiver på veilederrollen i PBL, knyttet til muligheter og utfordringer slik veiledere opplever det. Studien viser at PBL-veiledere har mange roller å fylle, både faglig og relasjonelt. Det fremkommer et ønske om forenkling av arbeidsformen og et tilbakevendende behov for mer opplæring. Forskningen har implikasjoner for perspektiver og kunnskap om veileder­rollen, samt hvordan vi kan tilrettelegge for PBL i barnehagelærerutdanningen.

Sammendrag

This study investigates the integration of phenomenological principles into Problem-Based Learning (PBL) tutoring to enrich student learning experiences. Grounded in the pedagogical frameworks of Gerd Bjørke (2009) and Roar Pettersen (2017), the research aligns with established strategies in Norwegian professional education. Drawing on Max van Manen’s (2016) articulation of phenomenology, the study emphasizes reflection, self-awareness and pedagogical tact as central dimensions of effective tutoring. Pedagogical tact, understood as the tutor’s intuitive and context-sensitive responsiveness to student needs, serves as a critical lens through which the findings are interpreted. By fostering reflective practices, tutors can support students in uncovering deeper meanings within their problem-solving processes, articulating their learning trajectories and connecting new insights to prior knowledge. Furthermore, phenomenology’s contextual sensitivity enables tutors to attend to individual student experiences, group dynamics and the broader educa­tional environment. The findings suggest that a phenomenological approach, mediated through pedagogical tact, offers a robust framework for enhancing the quality and depth of student learning in PBL settings.

Sammendrag

Dette studiet tar for seg hvordan Problembasert læring (PBL) kan være en inngang til barns medvirkning i barnehagen. Problembasert læring er en undervisnings- og læringsstrategi som i stor grad er brukt blant eldre barn og studenter og som vektlegger samarbeidsprosesser. Det teoretiske grunnlaget i artikkelen er bygget rundt problembasert læring og barns medvirkning, der medvirkning blir knyttet både til en individsentrert og en demokratisk forståelse av begrepet. Studien har et kvalitativt design, der det er tatt i bruk aksjonsforskning på en førskoleavdeling og der materialet er samlet inn ved hjelp av deltakende observasjon og logg. Funnene viser at det er mulig å ta i bruk PBL i lag med førskolebarna og at denne læringsstrategien kan gi gode muligheter for samarbeid og barns medvirkning i barnehagen. PBL fremmer også kreativitet og barns problemløsning og gir barna en viktig stemme. En tilpasset modell med færre trinn kan dermed benyttes i lag med de eldste barna i barnehagen.

Sammendrag

Målet med studien er å utvikle ny kunnskap om Problem-basert læring (PBL) brukt innenfor de kunstpedagogiske fagene, og utvikle en faglig god og profesjonsnær bruk av PBL-strategien. Forskningsspørsmålet er: Hvordan har kunstpedagogiske fag nærmet seg undervisnings- og læringsstrategien PBL i en tverrfaglig ramme innenfor høyere utdanning?

Det finnes lite forskning på PBL brukt i kunstpedagogiske fag, og få studier er knyttet til barnehagelærerutdanningen. Studien bygger ellers på tidligere internasjonal forskning om PBL generelt, samt PBL-forskning relatert til kreativitet og kunstfag.

Studien plasserer seg innenfor et kvalitativt fortolkende paradigme, og empirien består av en revidert 7-trinnsmodell for PBL og PBL-oppgaver innenfor de kunstpedagogiske fagene ved NLA Høgskolen. Innholdsanalyse benyttes på datamaterialet.

Analysen viser at PBL-oppgavene har fått et tydeligere fokus på de kunstpedagogiske kravene, men dette kan medføre en risiko for å miste den tverrfaglige intensjonen med PBL og studentenes egne valg av problemformulering og læringsmål.

Sammendrag

Dette toårige forskningsprosjektet har som mål å utforske endringer i organisering og innhold i praksis i barnehagelærerutdanningen. I pilotprosjektet ble den tradisjonelle praksisordningen endret. Istedenfor sammenhengende uker med praksis, ble det gjennomført langsgående praksis over en lengre periode, med to dager i uken og én intensiv uke. Prosjektet hadde tre hovedmål: 1) Å styrke mulighetene for å knytte teori og praksis ved å innlemme problembasert læring-arbeidskrav og veiledning i praksisfeltet, samt involvere barnehagepersonalet, 2) Å øke studentenes trygghet og deltakelse i relasjoner med barna og personalet, 3) Å fremme en gjensidig utvikling av praksisordningen i tråd med den nasjonale strategien for barnehagelærerutdanning. Å skape sammenheng mellom teori og praksis (Molander & Terum, 2008) er sentralt for å utvikle en bærekraftig praksis der studentene blir integrert i et læringsfellesskap (Lindboe & Kaarby, 2019). Problembasert læring (PBL) bygger både på et sosiokulturelt og kognitivt læringssyn, hvor læring skjer i fellesskap samtidig som man utvikler egen kunnskap (Lycke, 2015, s. 172). Dette samsvarer med målene i Lærerutdanning 2025, Nasjonale strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene, som vektlegger et tett partnerskap mellom utdanningsinstitusjoner og barnehager. Vi ønsker å synliggjøre styrker og muligheter ved en PBL-basert tilnærming som inkluderer praksisfeltet. Dataene er basert på fokusgruppeintervjuer, hvor samtlige deltakere har gitt informert samtykke. Foreløpige funn viser økt tilfredshet blant praksislærere og en dypere forståelse av PBL, men også utfordringer knyttet til veilederrollen og tydelig kommunikasjon. Vi håper prosjektet kan bidra til å inspirere andre til nytenkning og videreutvikling av praksisordninger i barnehagelærerutdanninger, i tråd med den nasjonale strategiens intensjoner.

Sammendrag

Problembasert læring (PBL) er en studentaktiv læringsform som blant annet benyttes innenfor ulike profesjonsutdanninger. Studiens formål er å undersøke hvordan studenter opplever danning, på vei mot en profesjon, gjennom bruken av PBL. Informantene i denne studien er barnehage­lærerstudenter ved NLA Høgskolen. Det teoretiske rammeverket bygger på danning, PBL som læringsform i høyere utdanning, sosialkonstruktivistiske læringsteorier og teori om profesjonsutvikling. Det ble gjennomført en kvalitativ spørreundersøkelse med åpne spørsmål og individuelle semistrukturerte intervju. Strukturen i resultatdelen bygger på Biestas dimensjoner av danning: kvalifisering, sosialisering og subjektivering. Resultatene viser at PBL som læringsform bidrar til studentenes danning mot en profesjon; i dette tilfellet barnehagelæreryrket.

Sammendrag

The digital transformation in higher education demands new perspectives, flexibility, interdisciplinary collaboration, and innovative methods. Several educational programs have adopted hybrid approaches, enabling students to collaborate in both campus-based and online environments. In the Early Childhood Teacher Education Program at NLA University College, Problem-Based Learning (PBL) is employed to facilitate collaboration within tutorial groups. This study aims to explore the opportunities and challenges of digital collaboration in early childhood education, using PBL as an illustrative example. Data were collected through focus group interviews with university lecturers from the Early Childhood Teacher Education Program, drawing on their knowledge and experience of using PBL in digital settings. The main findings highlight both the possibilities and challenges of digital collaboration, particularly in relation to flexibility, communication, and the need for professional digital competence.