Sammendrag

Kapittelet utforsker hvordan barnehagen kan fremme inkluderende praksis for barn med mindre synlige utviklingsmessige utfordringer, som reguleringsvansker, språkforstyrrelser og nevroutviklingsforstyrrelser. Med utgangspunkt i prinsippene for Universal Design for Learning (UDL), argumenteres det for at inkludering ikke skal være et tiltak for enkelte barn, men en kvalitet ved hele barnehagens struktur og pedagogikk. Kapittelet viser hvordan variasjon i barns forutsetninger kan møtes proaktivt gjennom fleksible lek- og læringsmiljøer, visuell støtte, alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og mangfoldige uttrykksformer. Det legges særlig vekt på relasjonell tilnærming, profesjonell dømmekraft og fellesskapsorientert tilrettelegging. Inkludering forstås her som et rettighetsbasert prinsipp, forankret i både nasjonale og internasjonale styringsdokumenter. Kapittelet gir praktiske og teoretiske rammer for hvordan barnehagen kan møte hele mangfoldet av barn – også de som lett blir oversett.

Nøkkelord: Inkludering, fleksible lek- og læringsmiljø, universal design

This chapter explores how kindergartens can promote inclusive practices for children with less visible developmental challenges, such as difficulties with regulation, language, and neurodevelopmental conditions. Drawing on the principles of Universal Design for Learning (UDL), inclusion is presented not as an intervention for individual children, but as a fundamental feature of the kindergarten’s structure and pedagogy. The chapter highlights how diversity can be proactively addressed through flexible environments, visual supports, augmentative and alternative communication (AAC), and varied modes of expression. Emphasis is placed on relational competence, professional judgment, and community-based adaptations. Inclusion is framed as a rights-based principle, aligned with both national and international policy frameworks. The chapter offers theoretical and practical guidance for creating kindergartens that support all children – especially those who are at risk of being overlooked.

Keywords: Inclusion, flexible play- and learning environments, universal design

Sammendrag

Tidlig identifisering av barn som trenger ekstra støtte er avgjørende for å sikre en inkluderende praksis i barnehagen. Kapittelet undersøker hvordan barnehagelærere gjennom observasjon, bruk av kartleggingsverktøy og samarbeid med foreldre og fagpersoner kan oppdage utviklingsmessige utfordringer på et tidlig tidspunkt. Det legges vekt på både naturlige og strukturerte observasjoner som en del av en kunnskapsbasert praksis. Kapittelet presenterer eksempler på kartleggingsverktøy som TRAS, Askeladden og Alle Med, og diskuterer både styrker og svakheter ved deres bruk. Kritiske perspektiver på standardisering og risiko for overdiagnostisering løftes frem, med særlig oppmerksomhet på kulturelt mangfold og profesjonelt skjønn. Avslutningsvis fremheves behovet for kompetanse, strukturer og refleksjon i personalgruppen som forutsetninger for å lykkes med tidlig innsats og helhetlig støtte til barnet.

Nøkkelord: Kartlegging, observasjon, tidlig identifisering, tidlig innsats

Early identification of children in need of additional support is essential for promoting inclusive practices in early childhood education. This chapter explores how kindergarten teachers can detect developmental challenges through observation, the use of assessment tools, and collaboration with parents and professionals. Emphasis is placed on both naturalistic and structured observation as part of an evidence-based approach. Examples of tools such as TRAS, Askeladden, and Alle Med are discussed, highlighting their strengths and limitations. Critical perspectives on standardization and the risk of over-identification are addressed, with particular attention to cultural diversity and professional judgment. The chapter concludes by emphasizing the importance of competence, structures, and collective reflection among staff as prerequisites for successful early intervention and holistic child support.

Keywords: Assessment, early identification, early intervention, observation

Sammendrag

Dette kapittelet belyser betydningen av tilknytning i barnehagen, med utgangspunkt i tilknytningsteori og nyere forskning. Sentralt står hvordan barn etablerer relasjoner til ansatte, og hvordan barnehagens organisering, personalets sensitivitet og relasjonelle kompetanse påvirker tilknytningens kvalitet. Kapittelet diskuterer også kjønnsperspektiver, emosjonsregulering og risiko for feilfortolkning av barns signaler. Med støtte i teori og praksis vektlegges hvordan ansatte i barnehagen kan fremme trygg tilknytning og psykososial utvikling gjennom bevisst relasjonsarbeid og et godt utviklingsstøttende miljø.

Nøkkelord: Barnehage, emosjonell regulering, sensitivitet, tidlig innsats, tilknytning

This chapter explores the importance of attachment in early childhood education and care (ECEC), with a foundation in attachment theory and contemporary research. It highlights how children form relationships with caregivers in kindergarten, and how staff sensitivity, relational competence, and institutional structures influence the quality of these attachments. The chapter also addresses gender perspectives, emotion regulation, and the risk of misinterpreting children’s signals. Drawing on theory and practice, it emphasizes how ECEC staff can support secure attachment and psychosocial development through relational awareness and a developmentally supportive environment. Keywords: Attachment, early childhood education, emotion regulation, early intervention, sensitivity

Sammendrag

Dette kapittelet utforsker hva utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) er, og hvilke kjennetegn man bør være oppmerksom på for å kunne identifisere slike vansker tidlig. Språket er vårt viktigste verktøy for kommunikasjon, og det finnes en tydelig sammenheng mellom barns språklige ferdigheter og deres fungering på andre utviklingsområder. For at støttetiltak skal ha ønsket effekt, kreves målrettede og spesialiserte språkintervensjoner – særlig for barn med DLD. Kapittelet avsluttes med konkrete anbefalinger for hvordan man best kan støtte språkutviklingen hos barn med DLD.

Nøkkelord: Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD), tidlig identifisering, språkutvikling, målrettede språktiltak

This chapter explores what Developmental Language Disorder (DLD) is and which characteristics one should be aware of in order to identify such difficulties early. Language is our most important tool for communication, and there is a clear connection between children’s language skills and their functioning in other developmental areas. To ensure that support measures have the desired effect, targeted and specialized language interventions are required – especially for children with DLD. The chapter concludes with concrete recommendations on how best to support language development in children with DLD.

Keywords: Developmental Language Disorder (DLD), early identification, language development, language interventions

Sammendrag

Forskning viser at risikofylt lek er viktig for barns utvikling, men bekymringer for sikkerhet kan begrense denne typen lek. Risikofylt lek gir barn mulighet til å oppleve spenning, mestre utfordringer og teste egne grenser, noe som er avgjørende for deres utvikling. Voksnes engstelse kan påvirke barns trivsel og deres rett til å leke og lære, spesielt i barnehager hvor ansattes holdninger og praksiser setter rammene for daglig lek. Innen spesialpedagogikken er forskning på risikofylt lek begrenset, særlig for barn på autismespektre. Disse barna har ofte en mer strukturert hverdag med voksenstyrte aktiviteter og lavere forventninger til mestring og deltakelse i utfordrende lek. Det er viktig å sikre alle barns rett til lek, inkludert risikofylt lek, samtidig som sikkerhet og individuelle forutsetninger ivaretas. Kapittelet utforsker dette dilemmaet og drøfter implikasjoner for pedagogisk praksis.

Nøkkelord: Autisme, barnehage, risikfylt lek, spesialpedagogikk

Risky play is important for children’s development, as these forms of play allow children to experience excitement, master challenges, and test their limits. Yet, adults’ concerns about safety seem to limit this type of play. Adults’ concerns about children’s safety can affect children’s well-being and their right to play and learn, especially in kindergartens where staff attitudes and practices set the framework for daily play. In special education, research on risky play is limited, particularly for children with developmental disorders such as autism. These children often have a more structured daily life with adult-led activities and lower expectations for mastery and participation in challenging play. It is important to ensure all children’s right to play, including risky play, while also considering safety and individual conditions. The chapter explores this dilemma and discusses implications for educational practice.

Keywords: Autisme, kindergarten, risky play, special education

Sammendrag

Nysgjerrighet er en viktig drivkraft i barns utvikling, men er lite utforsket innen spesialpedagogikken. Kapittelet bygger på eksisterende forskning og teoretiske perspektiver for å undersøke hvordan nysgjerrighet kommer til uttrykk hos barn med autisme i ulike pedagogiske sammenhenger. Gjennom å utforske hvordan individuelle forskjeller og miljømessige faktorer påvirker barns nysgjerrighet, gir kapittelet verdifulle perspektiver på utformingen av inkluderende pedagogiske praksiser i barnehagen som fremmer kognitiv, sosial og emosjonell utvikling. Avslutningsvis belyser vi hvordan økt forståelse av barns nysgjerrighet i spesialpedagogisk arbeid kan styrke både forskningsfeltet og praksisfeltet innen tidlig støtte og opplæring.

Nøkkelord: Autisme, lek, nysgjerrighet, utforsking

Curiosity is an important driving force in children’s development, but it remains underexplored within special education. Building on existing research and theoretical perspectives, this chapter examines how curiosity manifests in young children with autism in various educational contexts. By exploring how individual differences and environmental factors influence children’s curiosity, the chapter provides valuable insights into the design of inclusive educational practices in early childhood education and care that promote cognitive, social, and emotional development. Finally, we highlight how an increased understanding of children’s curiosity in special education can strengthen both research and practice in early support and intervention.

Keywords: Autism, curiosity, exploration, play

Sammendrag

Kapittelet belyser hvordan barnehager kan lykkes med å omsette kunnskap til praksis gjennom systematisk implementering. Det presenteres sentrale faktorer som kapasitet, kjernekomponenter, troskap til metode, ledelse, evaluering og kontekstuelle tilpasninger. God implementering krever både struktur og fleksibilitet, og tiltak må gjennomføres med forståelse for lokale forhold. Kapittelet gir kunnskap om etablerte implementeringsrammeverk som gir støtte i prosessen. Aksjonsforskning trekkes frem som en nyttig metode i utviklingsarbeid, hvor ansatte selv deltar i refleksjon og justering av praksis. Kunnskapsbasert praksis, som kombinerer forskningskunnskap, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og kontekst, er avgjørende for å skape varige endringer. Kapittelet understreker behovet for balanse mellom ulike kunnskapsformer og gir innsikt i hvordan man kan redusere gapet mellom teori og praksis.

Nøkkelord: Implementering, implementeringsrammeverk, aksjonsforskning, kunnskapsbasert praksis

The chapter explores how early childhood education and care institutions can implement change through systematic efforts. Key factors include capacity, core components, fidelity, leadership, evaluation, and contextual adaptation. Successful implementation requires balancing structure with flexibility and adjusting interventions to local conditions. This chapter provides knowledge about established implementation frameworks that support the implementation process. Action research is highlighted as a valuable method involving staff in reflection and practice adjustments. Knowledge-based practice – combining research evidence, professional experience, user input, and context – is essential for lasting change. The chapter emphasizes the importance of balancing different forms of knowledge and offers insight into how the gap between theory and practice can be closed.

Keywords: Implementation, implementation framework, action research, evidence-based practice

Sammendrag

tudien utforsker hvordan barnehagelærere i videreutdanning erfarer planlegging, gjennomføring og refleksjon rundt spesialpedagogiske aksjoner i barnehagen. Aksjonslæring benyttes for å styrke koblingen mellom teori og praksis, og for å ruste studentene som endringsaktører. Datamaterialet består av eksamensbesvarelser fra 35 studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge. En kollektiv kvalitativ analyse identifiserte fem hovedtemaer: 1) En stødig grunnmur for utviklingsarbeidet, 2) Helhetlig praksis i personalgruppen, 3) Tilrettelegging for forandring, 4) Systematisk utviklingsarbeid og 5) Drivkraft og motkraft. Funnene viser hvordan aksjonslæring kan fremme eierskap og profesjonell utvikling, men også at ledelse, struktur og rolleavklaring er avgjørende. Artikkelen drøfter implikasjoner for videreutdanning.

Nøkkelord: Aksjonslæring, aksjonsforskning, barnehage, spesialpedagogikk

This study explores how in-service early childhood teachers experience planning, implementing, and reflecting on special education actions. Action learning is used to bridge theory and practice and support student agency. Data from 35 final exams were analyzed using collective thematic analysis, resulting in five themes, identifying five themes: 1) Foundational conditions, 2) Collective practice, 3) Facilitation, 4) Systematic work, and 5) Driving and resisting forces. The findings show how action learning can promote ownership and professional development, while also demonstrating that leadership, structure, and role clarity are crucial for this process. Implications for continuing education are discussed.

Keywords: Action learning, Action research, early childhood education, special education

Sammendrag

Dette kapittelet undersøker hvordan alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i form av grafiske symboler kan støtte kommunikasjon og samspill i barns rollelek. Gjennom aksjonsforskning og deltakende observasjoner har forskning blitt utført sammen med personalet i en barnegruppe for å se på hva som skulle til, og hvordan symboler kunne støtte barns deltakelse i rolleleken. Studien viser at tilgjengelige symboler ga inngang til lek, at jevnaldrende er av betydning og at de ansatte er viktige for å tilpasse symbolene og gi støtte til deltakelse og kommunikasjon i leken.

Nøkkelord: Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), rollelek, aksjonsforskning, språk- og lekemiljø, deltakelse

This chapter explores how augmentative and alternative communication (AAC) in the form of graphic symbols can support communication and interaction in children’s role play. Through action research and participatory observations, the study was conducted in collaboration with staff in a children’s group to examine what was needed and how symbols could support children’s participation in role play. The study shows that accessible symbols provided an entry point to play, that peers play an important role, and that staff are essential in adapting the symbols and providing support for participation and communication during play.

Keywords: Augmentative and alternative communication (AAC), role play, action research, communicative and play-based environment, participation

Sammendrag

Dette kapittelet bygger på en kvalitativ studie som hadde til hensikt å belyse en inkluderende praksis som fungerte. Studien er basert på fokusgruppeintervjuer med barnehagelærere som beskrev sine erfaringer med å skape fellesskap i barnehagen der både spesialpedagogikk og allmennpedagogikk hang sammen. Funn fra studien viser at barnehagelærerne vektla barns deltakelse i barnefellesskapet i arbeidet med en inkluderende praksis, samt holdningsarbeid blant personalet, der de var svært bevisste på verdier og syn på barn. I tillegg var forståelsen av spesialpedagogikk barnehagefaglig basert. Informantene var også opptatt av de strukturelle forholdene og tilpasninger av fellesskapets rammer, som de anså som viktige ledd i å skape et inkluderende barnefellesskap.

Nøkkelord: Inkluderende praksis, spesialpedagogikk, barnefellesskap, barnehagefaglig spesialpedagogikk, lek

This chapter is based on a qualitative study aimed at highlighting an inclusive practice that proved effective. The study is based on focus group interviews in which preschool teachers described their experiences of creating a sense of community in the kindergarten, where both special education and general pedagogy were integrated. Findings from the study show that the preschool teachers emphasized children’s participation in the peer community, staff attitudes with a strong awareness of values and views on children, and that their understanding of special education was rooted in early childhood pedagogy. Furthermore, the informants were concerned with structural conditions and the adaptation of the community’s framework as key elements in creating an inclusive peer environment.

Keywords: Inclusive practice, special education, children’s community, early childhood-based special education, play

Sammendrag

Dette kapitlet presenterer et knippe praksisfortellinger skrevet av tidligere studenter ved videreutdanningsemnet Spesialpedagogikk i barnehagen. Fortellingene bygger på studentenes eksamensoppgaver, hvor de har beskrevet og analysert utviklingsarbeid – eller «aksjoner» – som de har initiert og gjennomført i egne barnehager. Tekstene er bearbeidet i samarbeid med redaktørene, og gir et innblikk i hvordan aksjonslæring kan konkretisere seg i hverdagslige situasjoner og bidra til spesialpedagogisk utvikling i barnehagefeltet. Målet med dette kapittelet er å gi leserne et innblikk i utviklingsarbeid i barnehagen som både kan være gjenkjennelig og forhåpentligvis inspirerende. Glimtene kan leses som eksempler som kan åpne for refleksjon for leserne og kollegafelleskapet de tilhører. Studentene har gjennom sine aksjonsprosjekter utforsket ulike temaer, som inkluderende lekemiljøer, språkstimulering, voksenrollen og alternativ supplerende kommunikasjon. Felles for fortellingene er at de gir innsikt i hvordan kunnskap og praksis kan utvikles parallelt – gjennom systematisk refleksjon, samhandling i personalgrupper og tett relasjonsarbeid med barn. Glimtene fra praksis illustrerer kompleksiteten i spesialpedagogisk arbeid, og synliggjør hvordan faglige initiativer kan føre til små, men betydningsfulle endringer i barnehagehverdagen. Fortellingene formidler både faglig forankring og personlig engasjement, og løfter frem barnehagelæreren som en reflektert og handlekraftig aktør i utviklingsarbeid. Kapitlet gir dermed ikke bare innblikk i studentenes læringsprosesser, men også i barnehagens potensial som arena for profesjonsutvikling.