Innledning
Lærere bygger samfunn. Lærerutdanningene kvalifiserer lærere til dette store og viktige samfunnsoppdraget. Lærerutdanningene ved UiT, med røtter tilbake til lærerseminaret som startet ved Trondenes i 1826, utgjør Norges eldste offentlige lærerutdanning og runder 200 år i 2026.
I denne boka tar vi noen spadestikk i historia og presenterer tidsbilder som hjelper oss å løfte blikket og se framover. Læreren er og har alltid vært viktig for samfunnsbygging, og utdanningen av fremtidens lærere er avgjørende for fortsatt å bygge gode samfunn. Skolens og lærernes oppgaver er mangesidige: Lærere skal både gi opplæring i fag og stimulere engasjement og personlig utvikling. Utdanning av lærere har siden den spede begynnelse hatt som mandat å ruste lærere til å «danne og utdanne til det beste for den enkelte og fellesskapet». Dette oppdraget, slik det her er formulert i grunnskolens formålsparagraf, handler både om elevens personlige utvikling og utvikling av samfunnet. Forming av lærere som skal danne fremtidens borgere fremgår tydelig i rammeplanene for dagens ulike lærerutdanninger.
I denne innledninga skal vi først gi et svært kort riss over lærerutdanningene ved UiTs historie. Andre kapitler i boka graver dypere i denne historia. Lærere og utdanningssystemet bygger samfunn, men de kan også spille en rolle i nedbygging av samfunn. Et viktig og vanskelig tema i lærerutdanningene ved UiTs historie handler om skolenes og lærernes rolle i politikken norske myndigheter utøvde ovenfor samer og kvener. Utdanningssystemet var det viktigste virkemidlet i fornorskningspolitikken, og i en periode var lærerne viktige fornorskningsagenter. I dette innledningskapittelet gir vi et kort riss over fornorskningspolitikken ovenfor den samiske og kvenske befolkninga i Nord-Norge og reiser spørsmålet om lærerutdanningas rolle.
Gjennom 200 år har lærerutdanningene ved Trondenes og etter hvert i Tromsø og Alta på flere områder vært pionerer i utviklinga av norsk lærerutdanning. Vi trekker fram noen eksempler fra de siste 30 årene som illustrerer hvordan lærerutdanningene ved UiT har ledet an.
Til slutt i innledningskapittelet presenterer vi de andre kapitlene i denne jubileumsantologien. Fra to studenter ved seminaret på Trondenes til over 1000 studenter ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk!
I 1826 startet to seminarister på sin utdanning som lærere i en skrøpelig og trekkfull trebygning like ved Trondenes kirke utenfor Harstad. Sognepresten Simon Nicolai Kildal og annenlærer Nils Gundersen stod for undervisning av seminaristene. Seminaristene hadde liten eller ingen skolegang før de startet på lærerseminaret, lærerutdanninga hadde ingen fast lengde og varte vanligvis i to til fire år.
200 år seinere, i 2026, er lærerutdanning for grunn- og videregående skole en femårig masterutdanning, og barnehagelærerutdanning er en treårig bachelorgrad. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) holder til i universitetets beste lokaler på campuser i Tromsø og Alta. I tillegg tilbyr ILP lærerutdanninger på en rekke steder i Nord-Norge: Finnsnes, Harstad, Narvik og tidvis også Kirkenes. ILP tilbyr flere ulike lærerutdanninger: barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning for trinnene 1–7 og 5–10, praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag og for allmenne fag, og fagdidaktisk mastergrad for lærere. I tillegg tilbyr ILP, i samarbeid med andre fagmiljø ved UiT, integrert lektorutdanning for trinnene 8–13. ILP tilbyr også bachelor- og masterutdanninger i pedagogikk og spesialpedagogikk og mastergradsutdanning i logopedi. ILP er også en stor tilbyder av etter- og videreutdanning, særlig til skole- og utdanningssektoren. Studieåret 2025–2026 hadde ILP over 1000 studenter og om lag 200 ansatte.
Bakteppet for denne utviklinga er store samfunnsendringer. Fra å være et samfunn basert på primærnæringer har vi blitt en kunnskapsøkonomi. Befolkninga i Norge har vokst fra om lag en million innbyggere til over fem og en halv million innbyggere. Skoleåret er økt fra 12 uker, og ofte mindre, til 38 uker. 10-årig skolegang er obligatorisk, og de fleste ungdommer gjennomfører utdanning på minst 13 år.
Fra middelalderen og fram til 1800-tallet var formell utdanning et overklassefenomen, hovedsakelig knyttet til byene og kirka. Katedralskoler og latinskoler ble etablert blant annet i Hamar (1175), Trondheim (1217), Oslo (1224) og Bergen (1320). Undervisere ved disse skolene var delvis utdannet ved skolene de selv underviste ved og ved Københavns universitet og andre europeiske universiteter.
Allerede fra 1700-tallet førte misjonsvirksomhet overfor den samiske befolkninga til et behov for samiskkyndige prester og lærere. Thomas von Westen etablerte i tilknytning til Katedralskolen i Trondheim i 1717 Seminarium Scholasticum for å utdanne prester, kateketer og lærere som kunne utøve disse yrkene på samisk. Seminarium Scholasticum ble seinere videreført som andre utdanningsinstitusjoner i Trondheim med samme formål: Seminarium Domesticum og Seminarium Lapponicum (1754–1774).
Kvalifisering av lærere, kateketer og misjonærer for den samiske befolkninga var et viktig utgangspunkt for etablering av lærerutdanninger i nord.
Konfirmasjon og konfirmasjonsundervisning for alle ble pålagt ved lov i Danmark og Norge i 1736. I 1739 kom Lov om Almueskolen pa Landet i Danmark og Norge. Dermed ble skole og utdanning lovpålagt for hele befolkninga. I landdistriktene var omgangsskole den vanligste ordninga. Formålet med undervisninga var i stor grad knyttet til kristendommen, og ansvaret for opplæringa lå i all hovedsak til kirka. Utdanningshistoriker Helge Dahl har beskrevet den vanligste formen for lærerutdanning slik:
De fleste steder var det slik at prestene så seg ut en lydig, sindig og gudfryktig ungdom med godt nemme og han den nødvendige opplæring i kristendomskunnskap og skolemesterkunst. Det var den første form for lærerutdanning. […] Lærerprøven var enkel nok: det var eksaminasjon av sogneprest og prost. (Dahl, 1959, s. 2)
