Perspektiver på psykososial helse

Forfattere

Anders Johan W. Andersen (ed)
Siri Håvås Haugland (ed)
DOI: https://doi.org/10.55669/oa5502

Synopsis

Psykososial helse er lite utforsket på norsk både som begrep og fagfelt, og bokens anliggende er å løfte begrepet inn i en norsk fagtradisjon. Formålet er å belyse, utforske og kritisk diskutere hva begrepet psykososial helse kan tilby når det gjelder forståelser av komplekse helse- og livsutfordringer.

Gjennom systematisk kunnskapsutvikling basert på teoretiske og empiriske analyser gir boken et klarere meningsinnhold til begrepet psykosial helse og en retning for arbeidet med psykososial helse.   

Forfatterne argumenterer for at mange av dagens helse- og livsutfordringer fordrer en psykososial forståelsesramme for å møtes på en måte som skaper et bedre samfunn for alle. De sosiale aspektene ved og konsekvensene for menneskers psykiske helse blir særlig vektlagt.   

Forfatterne har sitt utgangspunkt i fagmiljøet ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder, og har en flerfaglig inngang til temaet psykososial helse med utgangspunkt i familieterapi, folkehelsevitenskap, helsefag, psykisk helsearbeid, psykologi, samfunnsmedisin, sosialt arbeid, sosiologi, teologi og vernepleie.

Kapitler

Forfatterbiografier

Alain Topor

er psykolog og professor emeritus ved Universitetet i Agder. Han har en doktorgrad med en avhandling om recovery, basert på intervjuer med personer som har kommet seg. Hans forskningsinteresser inkluderer hva som hjelper mennesker i deres recoveryprosess, hva profesjonelle kan gjøre for å bidra, og menneskers materielle forhold.

Anders Johan W. Andersen

er professor med doktorgrad i folkehelsevitenskap fra Nordic School of Public Health i Gøteborg. Han har arbeidet med utdanning, forskning og formidling siden midten av 1990-tallet, og har siden 2016 vært dekan ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Hans vitenskapelige arbeid sentrerer seg rundt psykisk helse og psykisk helsearbeid.

António Barbosa da Silva

er professor emeritus i psykisk helsearbeid, helseetikk og systematisk teologi ved Ansgar Høgskole i Kristiansand. Han har tidligere vært dosent i religionsfilosofi ved Uppsala universitet, og professor i vitenskapsteori og helseetikk ved Nordic School of Public Health i Göteborg, professor ved Misjonshøgskolen og Universitetet i Stavanger. Hans forskningsinteresser inkluderer religionsfilosofi, religionsfenomenologi, religionsdialog, vitenskapsteori, hermeneutikk, helseetikk og kvalitative forskningsmetoder.

Anne Brita Thorød

er dosent emerita i psykisk helsearbeid ved Institutt for psykososial helse, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Hennes forskningsinteresse er barnefattigdom, antrozoologi og psykisk helse.

Bård Bertelsen

er førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder og psykologspesialist med lang erfaring fra arbeid i psykisk helsevern for barn og ungdom og familievern. I forskningen sin har han vært særlig opptatt av foreldres erfaringer i møte med velferds- institusjoner, samt nye måter å forstå og beskrive psykoterapi og psykisk helsearbeid på.

Carsta Simon

er professor ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Etter psykologistudier i Tyskland, Sverige og USA har hun en doktorgrad i atferdsanalyse fra OsloMet – storbyuniversitetet. Hennes forskningsinteresser inkluderer hvordan organismers atferd og deres miljø påvirker hverandre, relasjonen mellom naturlig seleksjon og ontogenetisk seleksjon av atferd, voksnes språkbruk i samtaler samt den konseptuelle bakgrunnen til atferdsvitenskap som naturvitenskap.

Dagfin Ulland

er seniorforsker ved Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus, og er professor emeritus ved Universitetet i Agder innen religion, etikk og samfunn med vekt på religionspsykologi. Hans forskningsinteresser inkluderer ekstatisk religiøsitet, og eksistensielle og kulturelle spørsmål i behandling.

Erna Ulland

er førstelektor emerita i psykisk helsearbeid ved Institutt for psykososial helse, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Hennes forskningsinteresse er barn og psykisk helse.

Helen Kolb

er høyskolelektor i psykologi og interkulturelle studier ved Ansgar høyskole. Kolb forsker på resiliens, der hennes hovedfokus er hvordan og hvorfor barn som har vært utsatt for vold i nære relasjoner i det norske samfunnet, kommer seg igjen etter disse traumatiske hendelsene. Hun har særlig vært opptatt hva barn som har vært utsatt for vold i nære relasjoner, selv mener har vært nyttig for dem, både hvordan og hvorfor.

Hildegunn Marie Tønnesen Seip

er førsteamanuensis i psykologi og interkulturelle studier ved Ansgar høyskole. Hun har en doktorgrad fra Universitetet i Oslo, og var tilknyttet ved Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus i PhD-perioden. Hun har forsket på flerspråklighet, integrering og korsang og dans som ressurser for fellesskap og vekst i religiøse og kulturelle sammenhenger, chat som lavterskelhjelp til unge, og kommunikasjon i hjelpemøter.

Inger Beate Larsen

er professor emerita ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Hennes forskningsinteresser inkluderer steder og psykisk helse, samt perspektivforståelser relatert til rus- og avhengighetsarbeid.

Jan Georg Friesinger

er førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Hans forskningsinteresser inkluderer folkehelse, steder og psykisk helse, samt rus- og avhengighetsarbeid. Han leder forskningsgruppen Samfunn, steder og psykisk helse.

Janne Lund

er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder. Hennes forskningsinteresser omhandler barn og ungdoms psykososiale helse, sosialøkologiske og institusjonelle forståelser av barn og unges liv, utdanning og mestring. Hun leder forskningsgruppen Institusjonell etnografi.

John-Kåre Vederhus

er forsker ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus og professor II ved Universitetet i Agder. Hans forskningsinteresser inkluderer behandlingsforskning om rusmiddel- avhengighet, brukerbaserte ressurser og selvhjelpsgrupper, livskvalitet, pårørende til mennesker med rus- og psykisk helseutfordringer, samt barndomstraumer og konsekvenser i voksenalder.

Jonas Højgaard Frydenlund

er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Hans forskningsinteresser inkluderer ungdom og utviklingsmuligheter, fravær fra skolen og unges bruk av generativ kunstig intelligens. Han har en sterk interesse for vitenskapsteori, spesielt nyere poststrukturalisme og praksisteorier.

Odd Kenneth Hillesund

er universitetslektor, klinisk sosionom og har en kli- nisk master i familieterapi. Hans forskningsinteresser inkluderer utviklingen av terapeutiske praksiser og hvordan hjelperrollen tilpasses i et samfunn i endring, samt hvordan praksis og erfaringer fra praksis kan integreres på en god måte i høyere utdanning

Per Arne Lidbom

er førstelektor med doktorgrad ved Universitetet i Agder. Han er psykologspesialist med lang klinisk erfaring, og forskningsinteressene er innen dialogisme og dialogiske praksiser i familieterapi og psykisk helsearbeid.

Siri Håvås Haugland

er professor i psykososial helse ved Universitetet i Agder og instituttleder på samme sted. Hennes forskningsinteresser inkluderer oppvekstsvilkår, vanskelige barndomshendelser, foreldres alkoholbruk, livsbelastninger og helse, marginalisering fra skole og arbeidsliv, sosial ulikhet og psykososial helse blant barn og unge.

Silje Haugland

er førstelektor i vernepleie ved Universitetet i Agder. Hennes vitenskapelige interesser dreier seg om miljøterapeutisk arbeid, positiv atferdsstøtte, anvendt atferdsanalyse og relasjonelle ferdigheter i tjenester til personer med ulike funksjonsvariasjoner.

Siv Kristine Schrøder

er førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Hun har flere års erfaring fra arbeid i den kommunale og statlige barnevernstjenesten. Hennes forskningsinteresser inkluderer barnevern, barns og unges medvirkning, samt psykososial helse med vekt på sosiale faktorers betydning for barns psykiske helse. Hun leder forskningsgruppen i Dialogiske praksiser.

Therese Marie Andrews

er forsker 1 ved Nordlandsforskning og er dr. polit. i sosiologi fra Universitetet i Bergen. Hennes forskning spenner over et bredt spekter av temaer innenfor velferds- og folkehelsefeltet. Aspekter knyttet til kropp og helse står her sentralt. Hun har også utforsket maktrelasjoner, spesielt forholdet mellom profesjonelle og brukere av velferdstjenester. Et annet omdreiningspunkt er analyser av begreper som helse, empowerment og medvirkning.

Tore Dag Bøe

er professor i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder og leder forskningsgruppen Dialogiske praksiser. Hans forskningsinteresser omfatter dialogiske, eksistensielle og etiske perspektiver innen psykisk helsearbeid.

Venke Frederike Johansen

er dr.philos. fra Psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen og førsteamanuensis emerita ved Universitetet i Agder. Hennes forskningsfelt inkluderer håndtering av alvorlig sykdom, begrepene åpenhet og privat/offentlig-dimensjonen, samt studier av kam- panjer og markedsføringsstrategier i ideelle og kommersielle virksomheter.

Wenche Winterstø

er spesialsykepleier, Marte Meo og familieterapeut med master i psykisk helsearbeid. Hennes forskningsinteresser er samspillsøyeblikks betydning for barn og unges psykiske helse i en dialog- og nett- verksbasert tilnærming.

Nedlastinger

Les pdf

Publisert

8 april 2025

Serier

Open Access

Kategorier

Opphavsrett 2025 Alain Topor; Anders Johan W. Andersen; António Barbosa da Silva, Anne Brita Thorød, Bård Bertelsen, Carsta Simon, Dagfin Ulland, Erna Ulland, Helen Kolb, Hildegunn Marie Tønnesen Seip, Inger Beate Larsen, Jan Georg Friesinger, Janne Lund, John-Kåre Vederhus, Jonas Højgaard Frydenlund, Odd Kenneth Hillesund, Per Arne Lidbom; Siri Håvås Haugland; Silje Haugland, Siv Kristine Schrøder, Therese Marie Andrews, Tore Dag Bøe, Venke Frederike Johansen, Wenche Winterstø

Lisens

Creative Commons License

Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.

Detaljer om denne publikasjonen

ISBN-13 (15)

9788245053180