Når musikken tek form: Om skapande praksisar i musikk

er musikk- og medievitar frå Universitetet i Oslo og tilsett i Kulturdirektoratet si avdeling for kulturanalyse. Hennar forskingsinteresser er musikk i møte med strøymetenester og teknologi­utvikling, kulturindustriane, publikumsopplevingar og metodeutvikling. Forskinga til Hagen er publisert i norske og internasjonale tidsskrift, og i 2021 vart boka Fra plate til plattform: Norsk musikk ut i verden utgjeven på Cappelen Damm Akademisk. I perioden 2023–2025 leiar ho sekretariatet for ei norsk offentleg utgreiing (NOU) som skal gje ein heilskapleg gjennomgang av musikkfeltet i Noreg.

er musikkvitar utdanna ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder, og ho er tilsett i Kulturdirektoratet si avdeling for kulturanalyse. Hennar forskingsinteresser er klubbmusikk, klubbkultur, sterke musikk- og fellesskapsopplevingar og samanhengar mellom musikk, bevegelse og emosjonar. Solberg har publisert i ei rekke internasjonale fagfellevurderte tidsskrift og har arbeidd ved Universitetet i Oslo og Noregs musikkhøgskole. Ho er prosjektleiar for Kulturrådet si forskingssatsing Kulturbruk, publikum og deltaking og har sidan 2013 vore fagansvarleg for elektronisk musikk i Store norske leksikon.

er førsteamanuensis i medievitskap ved Universitetet i Bergen og forskar 1 ved NORCE (Norwegian Research Centre). I forskinga si er han spesielt interessert i musikken si betydning for demokrati og samfunnsliv. Meir generelt er han interessert i spørsmål knytt til sosial ulikskap, kultur, medium og demokrati. Nærland er tidlegare medlem av forskingsutvalet til Kulturrådet, og i perioden 2023–2025 er han medlem av det nasjonale musikkutvalet, som skal legge fram ein NOU med ein heilskapleg gjennomgang av musikkfeltet i Noreg. Nærland leiar NFR-prosjektet Media Poverty (2021–2025), som undersøker korleis borgarar som lever i fattigdom, brukar kultur og medium.

er professor i kontrabass, jazz og eksperimentell musikk ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, NTNU. Her er han òg nestleiar for forsking ved Institutt for musikk og dessutan medlem av fakultetsstyret, tilsetjingsutvalet og FoU-utvalet ved Det humanistiske fakultetet. Han sit i redaksjonskomitéen for VIS: Nordic Journal for Artistic Research og er alumnmedlem i Akademiet for yngre forskere. Som musikar er det særleg innan den eksperimentelle musikken han trivst best.

er stipendiat i komposisjon ved Noregs musikkhøgskole. Ho har også ein doktorgrad i filosofi frå universitetet i Helsinki med spesialisering i kritisk teori. Rebecka har jobba som komponist, filosof, skribent, forskar og undervisar, og ho har hatt ulike verv i kulturfeltet. Musikken og tekstane hennar står ofte i kritisk dialog med historie og samfunn. Rebecka var huskomponist for Kunstmuseer og komponisthjem (KODE) i Bergen i 2022 og festivalkomponist på Kaustinen kammermusikkfestival same år.

er komponist, utøvar og forskar. Ho skapar konsertverk, lydkunstinstallasjonar i offentlege rom og multimedial interaktiv musikk ved å nytte eit breitt spekter av lydar, ny teknologi og eksperimentelle teknikkar. Ho er internasjonalt anerkjend for den elektroakustiske og akusmatiske musikken sin og for bruken av 3D-lydteknologi i komposisjon. Verka hennar vert bestilt og framført over heile verda og har motteke over 20 internasjonale prisar. Ho samarbeider regelmessig med utøvarar, visuelle kunstnarar, arkitektar og forskarar, og ho er aktiv som utøvar av live-elektronikk og romleg lyd. Barrett er ein merittert forskar både innan kunstnarlege og akademiske publikasjonar.

er førsteamanuensis ved Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk som ligg på Rauland og tilhøyrer Universitetet i Søraust-Noreg. Ho er folkesongar, musikar, låtskapar og folkedansar. Forskinga hennar omfattar ulike kunstnariske utviklingsarbeid og forskingsprosjekt innan tradisjonsmusikk og nyskaping, scenisk arbeid, musikkanalyse og metodikk.

er stipendiat ved Noregs musikkhøgskole. Ho har ein MA i musikkvitskap frå Universitetet i Oslo, ein MFA i kunst og offentlege rom frå Kunsthøgskolen i Oslo og utdanning i skapande skriving. Ho er interessert i kunst og offentlegheit, skapande prosesser, dramaturgi og relasjonar mellom kunst og språk.

er professor i populærmusikkstudiar ved Institutt for musikkvitskap og RITMO ved Universitetet i Oslo, og dessutan professor II ved Institutt for rytmisk musikk ved Universitetet i Agder og CreaTeME, eit senter for framifrå utdanning. Ho har fordjupa seg i forholdet mellom musikk, teknologi og kontekst og er blant anna forfattar av bøkene Digital Signatures: The Impact of Digitization on Popular Music Sound (MIT Press, 2016) og Parody in the Age of Remix: Mashup Creativity vs. the Takedown (MIT Press, 2023).

er improvisasjonsutøvar og førsteamanuensis i improvisasjon ved Noregs musikkhøgskole. Som utøvar har han 25 års erfaring med konsertar i inn- og utland og utgjevingar på plateetikettar som Hubro, ECM, Rune Grammofon og SOFA, blant anna med ensembla Dans les arbres og Huntsville. Grydeland sine forskingsinteresser omfattar forholdet mellom improvisasjon og komposisjon, tverrkunstnarleg improvisasjon og improvisasjon med teknologi.

er fiolinist og forskar med fokus på skaping av samtidsmusikk. I tillegg til å opptre som solist og kammermusikar på den internasjonale scena er ho doktorgradsstipendiat ved Noregs musikkhøgskole. Der forskar ho på samarbeidsformer og rolla til den klassiske utøvaren.

er ein interdisiplinær kunstnar og forskar som jobbar med lyd i ulike medium, som komposisjon, improvisasjon, installasjon, programmering og tekst, og som har ei spesifikk interesse for representasjonen av stad og rom ved hjelp av spatial audio, opptaksteknologi og geospatial metodikk og programvare. Han studerte skulptur ved kunstakademiet i Glasgow og musikkteknologi ved universitetet i Limerick, og han har ein doktorgrad i musikkteknologi frå Universitetet i Oslo. Han arbeider for tida som rådgjevar innan akustikk.

er professor ved Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk ved Universitetet i Søraust-Noreg. Johansson sine forskingsinteresser omfattar blant anna skandinavisk og irsk tradisjonsmusikk, musikkanalyse med vekt på groove, mikrorytmikk, framføringspraksis og improvisasjon og deltakarkultur som estetisk praksis.

er professor ved Institutt for musikkvitskap ved Universitetet i Oslo, der han særleg arbeider med forholdet mellom musikk og medium. I seinare år har han forska på betydninga av ulike typar medieteknologi for korleis musikk blir skapt og formidla.

er førstelektor ved Institutt for tradisjonskunst og folke­musikk ved Universitetet i Søraust-Noreg. Ho er aktiv utøvar i folke­musikkfeltet og underviser blant anna i folkemusikkformidling. Ho har skrive artiklar om gehøropplæring og Nordtrad-nettverket.

er musikkvitar og førstelektor ved Institutt for musikk ved Høyskolen Kristiania. Han har førelese om musikkbransjen på BI og undervist ved Noregs musikkhøgskole. Han er bidragsytar til og forfattar av fleire bøker, blant anna Pop: En historie (Cappelen Damm). Han var prosjektmedarbeidar for utgreiingane «Hva nå: Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje» (2019) og «Krise og kreativitet i musikkbransjen: Koronapandemien 2020».

er frilansmusikar (luttspelar og gitarist) og -forskar med doktorgrad i kunstnarisk utviklingsarbeid frå Noregs musikkhøgskole og UiT Noregs arktiske universitet. Med eit repertoar som omfattar alt frå tidlegmusikk og klassisk via pop og folkemusikk til samtidsmusikk og fri improvisasjon, har han opptredd over heile Europa og i USA og Canada. Han har også komponert musikk til fleire teaterstykke og medverka på ei rekke plateinnspelingar. Som forskar ligg hovudinteressene til Nystabakk i skjeringspunktet mellom oppføringspraksis og filosofi, med vekt på musikkutøvarar sin kreative agens og på forholdet mellom konsept og praksis i musikken.

er professor ved Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk ved Universitetet i Søraust-Noreg, der han underviser i hardingfele og sjøfløyte i tillegg til teoretiske disiplinar som musikkteori og tradisjonskunnskap. Dei fleste av publikasjonane hans tek opp problematikk knytt til intonasjonspraksis og strukturelle og rytmiske forhold i norsk slåttemusikk.

er utøvande folkesongar, pedagog og førsteamanuensis. Ho var tilsett ved Ole Bull Akademiet i åra 1992–2022 og har hatt kortare engasjement ved Griegakademiet og Noregs musikkhøgskole. I 2023 vart Opheim tildelt statens kunstnarstipend for ti år og nominert til Nordisk råds musikkpris. Ho har medverka på rundt femti album, var medlem i Trio Mediæval i åtte år og har som solosongar framført mange urframføringar. Opheim har fordjupa seg mest i folkesongtradisjonen frå Voss, Hardanger og Sogn.

er førsteamanuensis i musikkpedagogikk ved UiT Noregs arktiske universitet. Forskingsinteresser og publikasjonar handlar om musikkpedagogisk grunnlagstenking knytt til musikkutøving som ikkje-verbal praktisk og estetisk kunnskap i lys av Wittgenstein sin filosofi. Osa har doktorgrad frå Universitetet i Bergen med avhandlinga Musikalske grammatikker (2021), som empirisk undersøker musikalske sjangrar som praktisering av ulike regelsystem. Osa har tidlegare arbeidd ved Grieg­akademiet ved Universitetet i Bergen.

er utdanna ved New York University og er pioner i den digitale musikkutviklinga i Noreg som komponist, studioleiar (NOTAM: Norsk senter for teknologi i musikk og kunst, 1993–2019), teknolog og historikar. Han arbeider som professor i musikk ved universitetet i Huddersfield og føreles i mange emne som høyrer til den teknologibaserte musikken. Rudi har skrive og redigert fleire bøker og arbeidd i redaksjonen til det internasjonale tidsskriftet Organised Sound sidan 2001. Forskingsinteressene hans omfattar musikkhistorie, musikkvitskap og design, og bruk av musikkteknologi i utdanning.

er leiar for OsloMet Makerspace. Han tok doktorgraden sin ved Noregs musikkhøgskole, der han forska på forholdet mellom menneskeleg musikalsk kreativitet og kunstig intelligens. Som ein del av forskingsprosjektet utvikla han eit interaktivt musikksystem som kunne improvisere saman med musikarar. Thelle har også vore dagleg leiar i Notam (Norsk senter for teknologi i musikk og kunst) og styreleiar i produksjonsnettverk for elektronisk kunst.

er komponist og musikar. Han spesialiserer seg på elektroakustisk komposisjon, fri improvisasjon og lydinstallasjonar. Bruken av sjølvutvikla programvare for sanntidsprosessering og romlegheit spelar ei sentral rolle i det musikalske uttrykket hans. Han har stått bak fleirkanals elektroakustisk musikk og lydinstallasjonar som har vore framført ved ulike arrangement. Tveit har samarbeidd med ei lang rekke kunstnarar, ensemble og musikarar. Han er for tida førsteamanuensis ved Noregs musikkhøgskole.

 har forska på korleis låtskrivarar nyttar ulike typar programvare (DAW-ar) for musikkproduksjon i den kreative prosessen. Wang er produsent og musikar i blant anna Nothing Personal, Harald Lassen og Fieh.

er ein interdisiplinær kunstnar, musikar og produsent med base i Oslo. Han har ein master i musikkteknologi frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, NTNU, og har undervist i musikkteknologi ved Noregs musikkhøgskole, NTNU og Universitetet i Oslo sidan 2011. Wærstad sitt sjanger- og mediumskiftande kunstnariske uttrykk bringer han ofte til dei eksperimentelle ytterkantane av scenekunsten sine ulike former. Han er stadig på jakt etter nye perspektiv, balansepunkt og problematiseringar av teknologien si rolle i kunsten. Dei siste åra har han særleg interessert seg for kunstnarisk samskaping med algoritmar og kunstig intelligens.