Initiativet til denne antologien kommer fra forskningsgruppen BAM! (Bransjestudier innen audiovisuelle medier) ved Høgskolen i Innlandet. Gruppen ble dannet i 2018 med et mål om å utforske ulike aspekter ved produksjon og distribusjon av norsk film, TV og dataspill. Gjennom to faglige symposier, i 2019 og 2021, satte gruppen søkelys på diverse utfordringer og utviklinger i disse bransjene. Under symposiene ble det presentert ideer til artikler og diskutert tidsaktuelle problemstillinger knyttet til den norske film-, TV- og spillbransjen, noe som er årsaken til utgivelsen av denne antologien.

Redaktørene vil gjerne takke Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi (AMEK) ved Høgskolen i Innlandet og Hinn Publiseringsfond som har gitt bokprosjektet publiseringsstøtte, slik at denne antologien kunne bli realisert. Takk også til Balder Holm hos Fagbokforlaget for veiledningen og støtte. Redaktørene vil også takke alle bidragsyterne for å holde ut en lang prosess fra ide til ferdig produkt. Og takk til forskningsgruppen BAM! (Bransjestudier innen audiovisuelle medier) ved Høgskolen i Innlandet hvor denne antologien hadde sitt utspring.

Sammendrag: I dette kapitlet bruker forfatteren sin kunnskap og erfaring som produsent for dokumentarfilm til å undersøke hvordan det å finansiere dokumentarfilm fortoner seg fra en produsents ståsted. Utgangspunktet er dokumentarfilmen Vær her, som hadde kinopremiere høsten 2021, og som kapittelforfatteren var en av produsentene for. Gjennom en casestudie av filmen går forfatteren gjennom dagens støttesystem og virkemiddelapparat. Gjennom diskusjon og refleksjon forsøker forfatteren å gi et bilde av hvordan man må jobbe for å kunne finansiere dokumentarfilm for et norsk kinopublikum i Norge, og hvordan støttesystemet påvirker arbeidshverdagen.

Nøkkelord: dokumentarfilm, produksjon, finansiering, virkemiddelapparat

Abstract: In this article, the author uses her knowledge and experience as a documentary film producer to examine how financing a documentary film plays out from a producer’s point of view. The starting point is the documentary film Stay, which had its cinema premiere in autumn 2021. The author was one of its producers. Through a case study of the film, the author goes through the current support system and means of action. Through discussion and reflection, the author attempts to give a picture of how one must work to be able to finance a documentary film for a Norwegian cinema audience in Norway and how the support system affects everyday working life.

Keywords: documentary film, film production, financing

Sammendrag: Tradisjonelt har filmbransjen blitt delt i tre ledd: produksjon, distribusjon og visning (Lotz, 2021). I den grad den norske filmforskningen har forholdt seg til bransjen, og ikke bare selve filmene, har denne forskningen i hovedsak tatt for seg kinoene (Evensmo, 1967; Solum og Asbjørnsen, 2000, 2008; Asbjørnsen og Solum, 2003), de filmpolitiske rammene (Engelstad, 2005; Solum, 2013; Iversen, 2016) eller knyttet til enkeltproduksjoner (Iversen og Solum, 1997, 2010).

I løpet av de siste 10–15 årene er det imidlertid kommet mer forskning på produksjonsleddet (Engelstad og Moseng, 2014; Moseng, 2016, 2017) (Bakøy, Puijk, & Helseth, 2016; Helseth & Moseng, 2020), så vel som en historisk gjennomgang av de norske filmdistributørenes historie (Bakøy & Øfsti, 2021). Det er imidlertid en påfallende mangel på forskning på de norske filmdistributørenes rolle som en del av den norske filmbransjen. I den norske filmhistorien er distributørene sjeldent omtalt, og distributørenes egne historieframstillinger (Disen, 1997; Haddal & Hoenvoll, 2015) fokuserer på deres rolle som lokale distributører av utenlandsk film.

En viktig årsak til denne manglende forskningen er nok at det først var ved årtusenskiftet at vi for alvor kunne snakke om en norsk filmindustri (Moseng, 2017). Mye tyder på at den norske filmbransjen fram til da manglet ikke bare den kontinuitet som kjennetegner en industri – men også manglet integrering både i funksjon og eierskap på tvers av produksjons-, distribusjons- og visningsleddene.

Ved hjelp av kvantitative data og historiske kilder om norske filmdistributører beskriver dette kapitlet det norske distribusjonslandskapet og de ulike strategiene som norske filmdistributører benytter. Basert på disse beskrivelsene åpner kapitlet opp for en bedre forståelse for samspillet mellom distributørleddet og den øvrige norske filmbransjen.

Nøkkelord: filmbransje, filmhistorie, distribusjon, kulturbransje, kino

Abstract: Traditionally, the film industry has been divided into three stages: production, distribution, and exhibition (Lotz, 2021). To the extent that Norwegian film research has dealt with the industry, and not just the films, this research has mainly considered cinemas (Evensmo, 1967; Solum & Asbjørnsen, 2000, 2008; Asbjørnsen & Solum, 2003), the film policy framework (Engelstad, 2005; Solum, 2013; Iversen, 2016) or been linked to individual productions (Iversen & Solum, 1997, 2010).

During the last 10–15 years, however, there has been more research on the production stage (Engelstad & Moseng, 2014; Moseng, 2016, 2017; Bakøy, Puijk, & Helseth, 2016; Helseth & Moseng, 2020), as well as a historical review of the history of the Norwegian film distributors (Bakøy & Øfsti, 2021). However, there is a striking lack of research on the role of Norwegian film distributors as part of the wider Norwegian film industry. In works on film history (Iversen, 2016; Evensmo, 1967), the distributors are rarely mentioned, and the distributors’ historical publications (Disen, 1997; Haddal & Hoenvoll, 2015) focus on their role as local distributors of foreign films.

An important reason for this lack of research is probably that it was only at the turn of the millennium that we could seriously talk about the Norwegian film industry (Moseng, 2017). There are many indications that the Norwegian film industry up until then not only lacked the continuity that characterizes an industry – but also lacked integration both in function and ownership across the production, distribution, and exhibition stages.

Using quantitative data and historical sources about Norwegian film distributors, this chapter describes the Norwegian distribution landscape and the various strategies used by Norwegian film distributors. Based on these descriptions, the chapter creates the foundations of a better understanding of the interaction between the distributors and the rest of the Norwegian film industry.

Keywords: film industry, film history, distribution, culture industry, cinema business

Sammendrag: Den nordiske kulturpolitiske modellen og norsk filmpolitikk knyttes gjerne til formålet om å skape et alternativ til Hollywoods dominans i kinomarkedet. Den særnorske «Public Service Cinema» er under press, og kinofilmen står både ovenfor nye muligheter og utfordringer i kjølvannet av privatisering og digitalisering av kinomarkedet på 2010-tallet. Hvilke kulturpolitiske virkemidler finnes det for alternativ filmdistribusjon i Norge? På hvilke måter virker de inn i samspillet mellom organisasjoner i den ideelle filmsektoren og filmbransjen på 2010-tallet? I dette kapittelet beskrives sentrale aktører i den ideelle filmsektoren Norge, som navigerer mellom sivile, statlige og kommersielle interesser når de jobber med det å formidle alternativ film på kino. Analysen vil vise at vi finner både endring og kontinuitet knyttet til arbeidet med alternativ filmdistribusjon i Norge. Dette kapittelet argumenterer for at mandatet til disse aktørene kan forstås i lys av den nordiske kulturpolitiske modellen – der begrepet om en «Public Service Cinema» (PSC) får en litt annen betydning enn tidligere. Undersøkelsene og utvelgelsen av relevante dokumenter er utført i dialog og samarbeid med Norsk filmklubbforbund (NFK) og Norsk filminstitutt (NFI/Cinemateket). NFK har gitt oversikter som tidligere ikke er publisert (2019–2022), som også bidrar til ny kunnskap om feltet.

Nøkkelord: filmbransjen, ideell filmsektor, kinofilmdistribusjon, kulturpolitikk, sivilsamfunn og uavhengig filmdistribusjon

Abstract: The Nordic cultural policy model and Norwegian film policy often centre on providing an alternative to Hollywood’s dominance in the cinema market. The uniquely Norwegian “Public Service Cinema” is under pressure, and cinema faces both new opportunities and challenges in the wake of the privatization and digitization of the cinema market in the early 2010s. What cultural policy tools exist for alternative film distribution in Norway? How do they affect the interaction between organizations in the non-profit film sector and the film industry in the 2010s? This chapter describes key players in the non-profit film sector in Norway who navigate between civil, state, and commercial interests when they work to promote alternative films in cinemas. The analysis will show that we find both change and continuity related to work with alternative film distribution in Norway. This chapter argues that the mandate of these actors can be understood in the light of the Nordic cultural policy model – where the concept of a “Public Service Cinema” (PSC) takes on a slightly different significance than before. The investigations and the selection of relevant documents have been carried out in dialogue and cooperation with the Norwegian Film Association (NFK) and the Norwegian Film Institute (NFI/Cinemateket). NFK has provided overviews that have not previously been published (2019–2022), contributing to new knowledge about the field.

Keywords: the film industry, the Nordic model, public service cinema, cultural policy, civil society, non-profit and independent film distribution.

Sammendrag: Basert på en kartlegging av komponisters bidrag til norske spillefilmer i perioden 2001–2020 undersøker kapitlet den norske filmkomponistens rolle i filmbransjen. Undersøkelsen viser at de aller fleste komponistene kun lager musikk til en film, mens en liten gruppe aktive komponister står for en stor andel av den totale produksjonen. Det viser også at blant de mest aktive komponistene har de fleste formell utdanning i filmmusikkomposisjon, og at de har denne fra utenlandske institusjoner. Generelt er det imidlertid slik at det store flertallet av norske filmkomponister ikke har utdanning på feltet, noe som sannsynligvis skyldes at vi mangler en fullverdig filmkomponistutdanning i Norge. Et annet funn er at det ikke har vært noen forbedring på likestillingssituasjonen for norske filmkomponister etter 2000, det er stadig svært få kvinnelige komponister. Dette kan tildels forklares ved at komponister i stor grad rekrutteres gjennom nettverk, at det mangler gode norske utdanningsløp for filmmusikk og at komponistene ikke omfattes av NFIs mål for mangfold.

Nøkkelord: filmusikk, filmkomponister, norsk filmhistorie

Abstract: The production conditions related to the film’s music are a little explored aspect of feature film production. The literature on film music is eventually extensive, but it almost exclusively addresses film music as an aesthetic object in interaction with the film’s other elements. This chapter, however, has the film composer in focus, and aims to survey the composers behind the film music for Norwegian feature films in the period 2001–2020 and to discuss the place of film music in today’s production landscape.

Keywords: film music, film composers, Norwegian film history

Sammendrag: Kan små lokalaviser produsere avanserte flerkameraproduksjoner? I denne artikkelen undersøker vi om ny teknologi og rimeligere utstyr har gjort det mulig for en liten avisredaksjon å produsere et talkshow.

Tilnærmingen er en casestudie av det superlokale talkshowet Medstrøms i Alvdal og Tynset. Vi ser på forholdet mellom arbeidet med avisredaksjonen og talkshowet, og om det lar seg gjøre å lage et talkshow med ressursene til mediehuset og et enmanns produksjonsselskap. Til sist ser vi på hvordan sendingene har blitt mottatt i lokalmiljøet.

Produksjonen følger en enkel modell for det audiovisuelle, men våre funn er at dette fungerer godt nok når man har valgt en undersøkende dramaturgi. Både dramaturgien og de redaksjonelle prioriteringene for talkshowet følger samme logikk som de avisjournalistiske prioriteringene i mediehuset. Dermed oppnår man betydelige synergier mellom arbeidet med lokalavis og Medstrøms. Det har likevel vært utfordrende å mobilisere seere. Man må lykkes med markedsføring, tekniske løsninger, og overkomme etablerte medievaner. Et viktig funn er at et «Lindmo for lokalsamfunnet» må velge en dramaturgi som tillater en enklere produksjon og samtidig spille på lokalavisenes viktigste fortrinn: geografisk nærhet til sakene og gjester som folk kjenner.

Nøkkelord: lokalaviser, hyperlokale medier, talkshow, flerkameraproduksjon, medieproduksjon

Abstract: Can small local newspapers produce advanced multi-camera productions? In this article, we examine whether new technology and cheaper equipment have made it possible for a small newspaper to produce a talk show.

Our approach is a case study of the super local talk show Medstrøms in Alvdal and Tynset. We are looking at the relationship between the work with the newspaper editorial staff and the talk show, and whether it is possible to make a talk show with the resources of the media house and a one-man production company. Finally, we look at how the broadcasts have been received in the local community.

The production follows a simple model for the audiovisual, but our findings are that this works well enough when an investigative dramaturgy has been chosen. The dramaturgy and the editorial priorities for the talk show follow the same logic as the newspaper journalistic priorities in the media house. This way, significant synergies are achieved between the work with local newspapers and Medstrøms. It has nevertheless been challenging to mobilize viewers. You must succeed with marketing and technical solutions and overcome established media habits. An important finding is that a “a talkshow for a local community” must choose a dramaturgy that allows a simpler production and, at the same time, plays on the local newspapers’ most important advantage: geographical proximity to the issues and guests that people know.

Keywords: local newspapers, hyperlocal media, talk show, multi-camera productions, media production

Sammendrag: For mange er lokal-TV usynlig. Likevel finnes det et titalls lokale TV-stasjoner i Norge også i dag. Formålet med denne artikkelen er å undersøke lokal- og kabel-TVs situasjon, samt deres næringsmessige og sosiale rolle i dag. Materialet er samlet ved hjelp av intervjuer med redaktørene og tilgjengelig statistikk. I tillegg er det gjennomført en innholdsanalyse av en ukes sending. Undersøkelsen viser at stasjonene varierer en del med hensyn til både økonomisk omsetning og bemanning. De fleste har annen audiovisuell aktivitet i tillegg til drift av den lokale TV-stasjonen. Programprofilene er nokså forskjellige, men alle lokale TV-stasjoner konsentrerer sendingene om et bestemt geografisk område og bringer hovedsakelig egenprodusert lokalt stoff. De lokale TV-stasjonene er i liten grad vaktbikkjer som avslører kritikkverdige tilstander i lokalsamfunnet og kritisk overvåker lokalpolitikk. De inntar heller rollen som identitetsbyggere i sitt geografiske område.

Nøkkelord: lokal-TV, kabel-TV, Norge, produksjon

Abstract: For many, local TV is invisible. Nevertheless, a dozen local TV stations in Norway exist even today. The purpose of this article is to examine the economic and social role of local and cable TV. The material has been collected using interviews with the editors and available statistics. In addition, a content analysis of a week’s broadcast has been carried out. The research shows that the stations vary regarding both financial turnover and staffing. Most have other audiovisual activities in addition to running the local TV station. The program profiles differ, but all local TV stations concentrate their broadcasts on a specific geographical area, mainly bringing home-produced local material. To a small extent, the local TV stations are watchdogs that reveal wrongdoings in the local community and critically monitor local politics. Rather, they take on a role as identity builders in their geographical area.

Keywords: local TV, cable TV, Norway, production

Sammendrag: På begynnelsen av 2020-tallet er norsk TV-drama en internasjonal suksess. Slik har det ikke alltid vært. Dette kapitlet dokumenterer utviklingen av norsk TV-dramaproduksjon, fra å ha høye ambisjoner og relativt magre resultater på 2000-tallet, til et bredt nasjonalt gjennombrudd på 2010-tallet. I løpet av disse to ti-årene går NRK fra å være en dominerende aktør til å bli én av flere større produsenter av TV-drama. De øvrige store produsentene er i stor grad representert ved TV-produksjonsselskap, fremfor filmproduksjonsselskap, til tross for at TV-drama i uttrykk og produksjonsform likner mer på film enn på tradisjonelle TV-formater. Kapitlet drøfter årsaken til disse endringene, og går videre inn på TV-produksjonsselskapenes fortrinn, med Monster som hovedeksempel.

Nøkkelord: norsk kvalitetsdrama, internasjonal Emmy, TV-produksjonsselskap, NRK, tilskuddsordninger, Monster

Abstract: At the turn of the 2020s, Norwegian TV drama series are recognized as an international success. This is a novelty. This chapter offers a documentation of the development of Norwegian TV drama production; from its period of high ambitions and meager results, at the 2000s, to its national breakthrough at the 2010s. In the scope of these two decades, NRK’s position alters from being a dominant agent, to becoming one of several large sized production houses. Most of the substantial TV drama producers are predominately represented by established TV production companies, rather than film production companies, despite the fact that TV drama series are closer to film, both in content and mode of production, compared to traditional TV formats. The chapter discusses how and why these changes occurred, before probing into the advantages TV production companies hold, using Monster as a case in point.

Keywords: Norwegian quality TV drama, iEmmy, TV production companies, NRK, funding schemes, Monster

Samandrag: I dette kapittelet presenterer vi ei undersøking av korleis norske produksjonsselskap arbeider med rekruttering, og diskuterer ut frå desse funna korleis rekrutteringsstrategiane kan påverke utvikling innan bransjen. Artikkelen baserer seg på kvalitative intervju av leiarar i eit breitt utval av produksjonsselskap. I utvalet vårt har vi valt å mellom anna innlemme selskap som produserer kommersielt på oppdrag frå kundar, ein type selskap som tidlegare forsking ikkje har hatt mykje fokus på. I tillegg består utvalet av dokumentarfilmselskap og selskap som kombinerer oppdragsproduksjon med TV-produksjon, dokumentar eller anna. Vi tek utgangspunkt i eit økologisk perspektiv, og legg vekt på tanken om at alle som bidreg med audiovisuell produksjon, uansett sjanger og type selskap, speler ei rolle i eit «økosystem av audiovisuell produksjon». Funn frå undersøkinga viser at utfordringar med å få tak i nokre typar spesialkompetanse førte til at potensialet for produksjon i perioden ikkje vart utnytta til fulle. Konkurransen om rekruttering av nøkkelkompetanse var mest utfordrande for selskap som held til utanfor Oslo, og som er avhengige av eit visst produksjonsvolum. Ut frå våre funn er det ikkje vanleg å ha ein langsiktig rekrutteringsstrategi, eller å drive systematisk samarbeid med utdanningsinstitusjonar. Vidare utforsking av korleis ulike delar av bransjen kan samarbeide og utvikle langsiktige strategiar for rekruttering og kompetanseutvikling, kan bidra positivt til innhaldsproduksjonsbransjen som profesjon.

Nøkkelord: mediebransjestudie, audiovisuell innhaldsproduksjon, rekrutterings strategiar.

Abstract: This chapter presents an investigation into how Norwegian production companies approach recruitment and discusses how these findings can impact the development within the industry. The article is based on qualitative interviews with leaders from a wide range of production companies. In our selection, we have chosen to include companies that produce corporate productions on behalf of clients, a type of company that previous research has not focused much on. Additionally, the sample consists of documentary production companies and companies that combine commissioned production with TV production, documentaries, or others. We adopt an ecological perspective and emphasise the idea that everyone involved in audiovisual production, regardless of genre or type of company, plays a role in an “ecosystem of audiovisual production”. Findings from the study show that challenges in acquiring certain types of specialised skills resulted in underutilised production potential during the period. The competition for recruiting key competencies was particularly challenging for companies located outside Oslo and reliant on a certain production volume. Based on our findings, it is not common to have a long-term recruitment strategy or engage in systematic collaboration with educational institutions. Further exploration of how different parts of the industry can collaborate and develop long-term recruitment and competence development strategies can have a positive impact on the professionalisation of the content production industry.

Keywords: media industry study, audiovisual content production, recruitment strategies.

Sammendrag: Folkebibliotek kan være viktige aktører for formidling av norskproduserte dataspill, men møter også på utfordringer, for eksempel i form av mangel på kompetanse og lite tilfredsstillende distribusjonsløsninger. I dette kapitlet presenterer vi utfordringer ved distribusjonsløsninger for bibliotekene. Foruten å gi et overordnet blikk på spilltilbudet i folkebibliotek, ser vi nærmere på produksjons- og distribusjonstrenden spill som service. Kapitlet inneholder en typologisering over spill som service og en gjennomgang av spillutvalget fra Biblioteksentralen og NFI, samt en vurdering av retningslinjene til sistnevnte. Gjennomgangen viser store forskjeller i utvalget fra de to hoveddistributørene, tydeliggjort ved at Biblioteksentralens spill speiler spillbransjens dreining mot service-modeller. Vi setter spilltilbudet og spill som service inn i en kultur- og næringspolitisk kontekst og diskuterer hvordan spillbibliotekarer møter både praktiske og prinsipielle problemstillinger knyttet til forretningsmodeller og teknisk infrastruktur. Etter hvert som spillbransjen dreies vekk fra fysiske eksemplarer og i retning heldigitale distribusjonsmodeller, vil folkebibliotek møte på ytterligere utfordringer.

Nøkkelord: folkebibliotek, spill, spillpolitikk, kulturpolitikk, spill som service.

Abstract: Public libraries can serve as important disseminators of Norwegianproduced videogames, but challenges include a lack of expertise and unsatisfactory distribution solutions. In this chapter, we present the challenges of distribution solutions for libraries. In addition to providing an outlook on the games offered in public libraries, we look closely at games as a service, an emerging production and distribution trend. The chapter contains a typology of games as a service, a review of the videogame selection from Biblioteksentralen and NFI, and an assessment of the latter’s guidelines. Our study indicates major differences between the two main distributors, specifically as Biblioteksentralen’s games reflect the industry’s turn towards service models. Situating video games in a cultural- and business policy context, we discuss how librarians face practical and principled issues related to business models and technical infrastructure and how the games industry’s turn towards fully digital distribution models constitutes further challenges for public libraries.

Keywords: public libraries, videogames, videogame policy, cultural policy, games as a service.

Sammendrag: For aktører innen kreativ næring kan rammeverket og vokabularet fra fagområdet prosjektledelse oppleves ukjent og til dels problematisk med tanke på hvordan de selv erfarer sitt prosjektbaserte arbeid. Dette er et interessant paradoks med tanke på at næringen er en av de mest etablerte når det kommer til prosjektbaserte organisatoriske strukturer. I denne artikkelen gjennomgås sentrale bidrag innen prosjektledelseslitteraturen og tilstøtende studier for å belyse et mindre utforsket området i krysningspunktet mellom prosjektledelse som fagområde og kreativ næring. Artikkelen gjør rede for prosjektledelse innenfor film, TV og spill og diskuterer hvordan prosjekter i kreativ næring generelt og audiovisuelle bransjer spesielt, skiller seg fra andre næringer, og den tradisjonelle prosjektledelseslitteraturen, når det gjelder prosjektstyring- og ledelse. Studien indikerer mulige utfordringer for både teoretikere som ønsker å utforske nye forskningsspørsmål i denne konteksten, så vel som praktikere, som møter disse utfordringene i sitt virke.

Nøkkelord: prosjektledelse, kreativ næring, film, TV, spill, autonomi, usikkerhet, kreativitet

Abstract: For actors in the creative industry, the framework and vocabulary of the project management field may appear unfamiliar and, to some extent, problematic regarding how they perceive their project-based work. This presents an intriguing paradox, given that the industry is one of the most established in terms of project-based organizational structures. This article examines key contributions within the project management literature and adjacent studies to shed light on a less explored area at the intersection of project management and creative industries. The article explains project management within film, TV and video games. It discusses how projects in the creative industry, in general, and audiovisual industries, in particular, differ from other industries and the traditional project management literature regarding project management. The study indicates potential challenges for researchers seeking to explore new research questions in this context and practitioners encountering these challenges in their work.

Keywords: project management, creative industry, film, TV, video games, autonomy, uncertainty, creativity

Sammendrag: Dette kapitlet undersøker prosjektstyringsmetoder og -holdninger i den norske dataspillbransjen. Denne bransjen, kjennetegnet av små til mellomstore bedrifter og en enkelt større AAA-utvikler, har utviklet seg til en raskt voksende industri med behov for økt profesjonalisering og robusthet. En indikator på profesjonalisering er bruken av prosjektstyringsverktøy og tilstedeværelse av egne prosjektledere. Denne studien, basert på semistrukturerte intervjuer med ni personer fra åtte spillfirmaer og en fra Norsk Filminstitutt, viser en aktiv bruk av prosjektstyring i bransjen og flertallet av de undersøkte firmaene har ansatte dedikert til dette. Disse ansatte har ofte relevant utdanning og erfaring innen spillproduksjon, men er ikke utdannet innen prosjektstyring. Bransjen fremstår som homogen i sin oppfatning av god prosjektstyring, men spennet mellom kreativt kaos og lidenskap gjør prosjektstyring utfordrende. Videre indikerer funnene at bransjen har gjort fremskritt mot profesjonalisering, men kunnskaps- og økonomiske utfordringer kan fortsatt hindre vekst og utvikling. Spesielt oppleves en mangel på dedikert og spesialisert opplæring i prosjektstyring. Norsk spillbransje har utviklet seg, men det er fortsatt et stykke vei igjen mot en fullstendig profesjonalisert industri.

Nøkkelord: prosjektstyring, spillbransjen, dataspill, spillutvikling

Abstract: This chapter investigates the Norwegian video game industry’s project management methods and attitudes. Characterized by small to medium-sized companies and a single larger AAA developer, this industry has evolved into a rapidly growing sector needing increased professionalization and robustness. An indication of professionalization is the use of project management tools and the presence of dedicated project managers. Based on semi-structured interviews with nine individuals from eight gaming companies and one from the Norwegian Film Institute, this study finds active use of project management in the industry, and the majority of companies have employees dedicated to this. These employees often have relevant education and experience in game production but not project management. The industry appears homogeneous in its perception of good project management, but the range between creative chaos and passion makes project management challenging. Furthermore, the findings indicate that the industry has progressed towards professionalization, but knowledge and economic challenges may hinder growth and development. Particularly, there is a lack of dedicated and specialized training in project management. The Norwegian gaming industry has evolved, but there is still a way to go towards a fully professionalized industry.

Keywords: project planning, game industry, videogames, game development