Fellesskap, konflikt og politikk. Spenninger i kunst- og kulturfeltet er et resultat av forskningsprogrammet Kunst og sosiale fellesskap. Gjennom to perioder (2018–2021 og 2021–2023) har Kulturrådet i Norge og Statens Kunstfond i Danmark samarbeidet om dette programmet. Utgangspunktet er en ambisjon om å synliggjøre den samfunnsmessige betydningen av et mangfoldig og tilgjengelig kunst- og kulturliv. Denne boka presenterer forskningsbidrag som mottok finansiering fra den andre perioden av forskningsprogrammet, samt to bestilte artikler.

Den første perioden av Kunst og sosiale fellesskap resulterte i boka Kunstskapte fellesskap (2022). Sentrale spørsmål her dreide seg om fellesskap og fellesskapsforståelser som preger ulike kunst- og kulturoffentligheter. Videre dreide det seg om offentligheter som bidrar til at det dannes nye former for fellesskap blant publikum, deltakere, utøvere og skapere. Med utgangspunkt i empiriske casestudier av ulike kunstprosjekter inviterte Kunstskapte fellesskap til samtale om hva felles skap i og rundt kunsten er og kan være.

I denne andre programperioden ble blikket løftet mer mot en kulturpolitisk horisont. Målet har vært å skaffe til veie innsikt om endringer og strid knyttet til fellesskap, både som begrep og kulturpolitisk verdi, og som omdreiningspunkt i den kulturpolitiske debatten. Kulturpolitikkens skiftende begrunnelser, verdier og forutsetninger var sentralt i denne programperioden, som skulle frembringe kunnskap om hvordan fellesskapsforståelser tilegnes, endres og bestrides innenfor kunstfeltet. Felles for artiklene i boka er at de fra ulike perspektiver, med utgangspunkt i et forskjelligartet empirisk materiale, diskuterer problemstillinger knyttet til disse temaene.

Som redaktører for Fellesskap, konflikt og politikk. Spenninger i kunst- og kulturfeltet håper vi at denne boka vil bidra til ytterligere refleksjon og kunnskapsutvikling om kulturlivets mangefasetterte fellesskap og fellesskapsforståelser. Ikke minst håper vi at artiklene kan gi innsikt i hvordan fellesskap er viklet sammen med forhandlinger og konflikter.

Vi vil benytte anledningen til å takke programstyret for Kunst og sosiale fellesskap, Lise Saunte i Statens kunstfond og tidligere prosjektleder for forskningsprogrammet, Ellen Aslaksen. Vi ønsker også å takke de ansatte i avdeling for kulturanalyse i Kulturdirektoratet, som er Kulturrådets sekretariat, for godt samarbeid i programperioden. Takk rettes også til alle fagfeller som har kommet med nyttige og konstruktive innspill til artiklene i boka. Til sist, men slett ikke minst, vil vi takke alle forfatterne som hver og en har lagt ned et solid stykke arbeid i å fremskaffe og formidle innsikter om kunst- og kulturfeltets flettverk av fellesskap, konflikt og politikk.

Oslo og Moss, 5. oktober 2023

Anne Ogundipe og Arild Danielsen

Innledningsartikkelen tilbyr et knippe perspektiver på fellesskap og konflikt som fremhever den politiske dimensjonen som oppstår i spennet mellom disse fenomenene, og som er relevante for å beskrive og analysere fellesskapsformasjoner og konfliktsoner i kunst- og kulturlivet. Redaktørene benytter disse perspektivene for å presentere og beskrive likheter og forskjeller mellom temaene og tilnærmingsmåtene i de seks øvrige artiklene i boka. Selv om det ikke er en ambisjon at artikkelen skal presentere en generell ramme for studier av fellesskap og konflikt, har kulturlivets og kulturpolitikkens fellesskap og konflikter trekk som kan gjenfinnes på en rekke andre områder av samfunnslivet. Perspektivene redaktørene tegner opp i denne innledningen, kan dermed også tenkes å være relevante for andre felt.

NØKKELORD: kunst- og kulturfeltet, kulturpolitikk, fellesskaps dimensjoner, fellesskap, konflikt

The introductory article offers perspectives on community and conflict that highlight the political dimension arising in the dynamics between these phenomena, and that are relevant for describing and analysing formations of community and conflict in the art and culture field. The editors use these perspectives to present and describe similarities and differences between the themes and approaches in the other six articles in the book. Although this introduction does not aim to provide a general framework for studies on community and conflict, the communities and conflicts of cultural life and politics share features with many other areas of society. The perspectives highlighted in this article may thus also be relevant for other fields.

KEYWORDS: art and culture, cultural politics, community in the art and culture field, conflict

Artiklen leverer en komparativ og tekstnær undersøgelse af kulturdebatten om kulturpolitikken i Norge, Sverige og Danmark med øje på formålet med den »aktive kulturpolitik« og med nedslag i henholdsvis den første efterkrigstid, 1970’erne og de seneste 25 år. Ud fra en kronologisk og geografisk matrix tager den udgangspunkt i centrale kulturpolitiske debat- og programtekster fra de tre tidsrum. Tematisk fokuserer artiklen især på de skiftende fællesskabsforestillinger, bekymringer og trusselsbilleder, som har været brugt til at motivere den aktive kulturpolitik. Artiklens formål er at fremhæve denne variation og at føje historiske perspektiver til aktuelle kulturpolitiske diskussioner om identitetspolitik, men også mere overordnet at pege på kulturpolitikkens balancegang og betydning i forhold til udviklingen af velfærdsstaten som samfundsform. Således argumenterer artiklen for vigtigheden af at forstå kulturpolitikken i lyset af både velfærdsstatens inkluderende og kompenserende hensigter.

NØGLEORD: aktiv kulturpolitik, den skandinaviske velfærdsstat, kulturelt demokrati, totalitarisme, polarisering

The article provides a comparative and textually careful analysis of the cultural debate on cultural policy in Norway, Sweden, and Denmark with an eye on the purpose of the ‘active cultural policy’ and with a historical focus on the early post-war period, the 1970s, and the past 25 years. Based on a chronological and geographical matrix, the article investigates central cultural policy debate and programme texts from the three time periods. Thematically, the article focuses on the shifting conceptions of community, concerns, and scenarios of threats, which have been used to motivate the active cultural policy. The purpose of the article is to highlight this variation and to add historical perspectives to current cultural policy discussions about identity politics, but also more generally to highlight the balancing of considerations in cultural policy and the importance of cultural policy when it comes to the development of the welfare state as a social form. As such, the article argues in favour of the importance of understanding cultural policy in light of the inclusive as well as the compensatory ambitions of the welfare state.

KEYWORDS: active cultural policy, the Scandinavian welfare state, cultural democracy, totalitarianism, polarisation

Artiklen undersøger samtidens separatistiske fællesskaber blandt racialiserede kunst- og kulturarbejdere i Norden – især deres følelsespolitiske arbejde omkring erfaringen af racial andetgørelse i det nationale fællesskab. Affektanalyse af kvalitative data fra syv kollektiver sættes i relation til en dokumentanalyse af kulturpolitiske indsatser for mangfoldighed efter 2000, særligt i Norge og Danmark. Tre metaforer går igen i kollektivernes begrundelser for separatisme på tværs af regionen; det separatistiske kollektiv som åndehul, hær og brynje. Separatistiske kollektiver kan læses som en reaktion mod nationens konstruerede fællesskab og dets oplevede begrænsninger. Den komparative læsning af glæde i Norge og vrede i Danmark blandt kollektiverne er kontrasterende og tolkes som resonerende med et vedholdende, langsigtet og vidensbaseret mangfoldighedsarbejde i Norge og et tilbagerullet og stillegørende arbejde i Danmark, der er mere baseret på frygt for terror og parallelsamfund end et vokabular for inklusion, antiracisme og forskellighed. Artiklen konkluderer, at separatistiske kollektivers følelsespolitiske arbejde ikke adskiller racialiserede borgere fra nationale fællesskaber, men styrker subjekter og fællesskaber over tid.

NØGLEORD: separatisme, følelsespolitik, kulturpolitik, kunstner kollektiver, mangfoldighed

This article examines contemporary separatist communities among racialised artists and cultural workers in the Nordic region, with an emphasis on their emotional politics concerning the experience of racial othering within the national community Affect analysis of qualitative data from seven collectives is related to a document analysis of cultural policy initiatives for diversity after 2000, in particular in Norway and Denmark. Three metaphors recur in the seven collectives’ motivations for separatism across the region: the separatist collective as a breathing space, as an army, and as armour. Separatist collectives can be understood as reactions to the constructed community of the nation and its experienced limitations. The comparative reading of joy in Norway and anger in Denmark among the collectives is contrastive and interpreted as resonating with persistent, long-term, and knowledgebased diversity work in Norway, and withdrawn and silencing diversity work in Denmark, where it is based more on fear of terror and parallel societies than on a vocabulary of inclusion, antiracism, and difference. The article concludes that the emotional politics of separatist collectives do not isolate racialised citizens from national communities but strengthen both subjects and communities over time.

KEYWORDS: separatism, politics of emotion, cultural policy, artists’  collectives, diversity

Højskolesangbogen, der blev udgivet for første gang i 1894, har givet anledning til kontroverser om nation og national identitet, lige så længe den har eksisteret. I denne artikel undersøger vi, hvordan forhandlinger af nationale fællesskabsforståelser er blevet udtrykt i Højskolesangbogens tekster, i offentlige debatter om dens indhold og i brugen af den. Ud fra en tese om, at fællesskabers grænser trækkes særligt stærkt op i krisetider, henter vi vores eksempler fra årene omkring sangbogens tilblivelse, tiden omkring Genforeningen i 1920 og de første år af den tyske besættelse under Anden Verdenskrig. Med teoretisk afsæt i kritiske kulturarvsstudier fokuserer vi analytisk på de affektive processer, hvor fortid og samtid blev bundet sammen i en brug af produktiv nostalgi (Smith & Campbell 2017). Analysen peger på sammenhænge mellem forandringer i realpolitiske virkeligheder og brug af Højskolesangbogen, og at dens på én gang samlende og splittende effekter gør, at den både kan bruges til at tegne skarpe nationale grænser op og til at styrke et nationalt fællesskabs indre sammenhængskraft.

NØGLEORD: Højskolesangbogen, kritiske kulturarvsstudier, fællessang, affektive arvspraksisser, produktiv nostalgi

The High School Songbook, first published in 1894, has fuelled controversies about nation and national identity for as long as it has existed. In this article, we examine how perceptions of the national community have been negotiated and expressed in the texts of the songbook in public debates about its content, and in its use. Based on the thesis that the boundaries of communities are drawn up particularly strongly in times of crisis, our examples are drawn from the years around the creation of the songbook, the time around the 1920 Reunification, and the first years of the German occupation during the Second World War. Within the framework of critical heritage studies, our analytical focus is on the affective processes in which past and present were bound together in a use of productive nostalgia (Smith & Campbell 2017). The analysis points to connections between changes in real political realities and the use of The High School Songbook, and that its simultaneously unifying and divisive effects make it useful both to draw sharp national borders and to strengthen the internal cohesion of a national community.

KEYWORDS: The High School Song Book, critical heritage studies,  community singing, affective heritage practices, productive nostalgia

Denne artikkelen undersøker den litterære responsen på terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011, og analysen er inspirert av sosiologiske, minneteoretiske og estetiske perspektiver. Den opererer med et begrep om «fellesskapsformasjon for å vise hvordan litteraturen som er knyttet til en spesifikk krisesituasjon, bidrar til å skape, bearbeide og utvikle fellesskaps- og tilhørighetserfaringer. De tre tekstene som analyseres mest inngående, er Brit Bildøens roman Sju dagar i august (2014), Endre Rusets langdikt «Prosjektil» (2012) og teaterframføringen Ein av oss / Einer von uns (2019). Artikkelen viser hvordan litteraturen gjennom ulike sjangre gjør noe med terroren, at den litterære responsen handler om å motarbeide frykt og taushet og holde ytringsrommet åpent, men også om å gjøre grunnleggende forskjellige versjoner av virkeligheten tilgjengelige.

NØKKELORD: fellesskapsformasjon, terrorangrepene 22. juli 2011, krise, litterær bearbeidelse

This article examines the literary response to the terrorist attacks in Oslo and on Utøya Island on 22 July 2011, and the analysis is inspired by sociological, memory-theoretical, and aesthetic perspectives. It operates with a concept of community formation to show how the literature related to a specific critical event contributes to the creation, processing, and development of experiences of community and belonging. The three texts that are analysed most thoroughly are Brit Bildøen’s novel Sju dagar i august [Seven days in August] (2014), Endre Ruset’s long poem Prosjektil [Projectile] (2012) and the theatre performance Ein av oss / Einer von uns [One of us] (2019). The article shows how literature responds to terror through formative genres, that the literary response is concerned with counteracting fear and silence and with keeping the space of expression open, but also with providing access to fundamentally different versions of reality.

KEYWORDS: community formation, the terror attacks of July 22 2011 in  Norway, crisis, literary response

Med kunstforeningene som prisme drøfter artikkelen problemstillinger rundt fellesskap, konflikter, publikum og kunstoffentlighet på det norske kunstfeltet. I et historisk perspektiv beskriver forfatteren kunstforeningenes virkemåte, deres opprinnelse i borgerlig offentlighet, konflikt og fellesskap og fremveksten av kunstpolitikken. Et kunstpolitisk perspektiv tydeliggjør hvordan statlig kunstpolitikk påvirker kunstforeningene og det feltet de virker i, og hvordan konflikter blir forsøkt forebygget. Et kunstsosiologisk perspektiv synliggjør hvilken posisjon kunstforeningene og publikum har i kunstfeltets iboende struktur av fellesskap og konflikter.

Artikkelen viser blant annet at konflikter kan være produktive og føre til varige endringer i sosiale strukturer og maktforhold, og at de dermed fører til nye fellesskap og konflikter. Artikkelen viser også at de fleste kunstforeninger er publikumsskapte fellesskap som selv skaper nye kunstoffentligheter. De er den eneste typen kunstinstitusjon som er grunnlagt, organisert og drevet på demokratisk måte av sitt eget publikum.

NØKKELORD: kunstforening, fellesskap, konflikt, historie, kunstfelt og delfelt

Using art unions (kunstforeninger) as a prism, the article addresses questions of community, conflict, audiences, and public spheres of art in the Norwegian art field. The article uses a historical perspective to describe how art unions work, how they originated in the bourgeois public sphere, conflicts and communities in the art field, and the emergence of art as a policy area. An art-political perspective makes clear how government art policies influence art unions and the field in which they operate, and how conflicts are avoided. An art-sociological perspective makes visible the positions of art unions and art audiences within the art field’s inherent structures of community and conflict.

The article shows how conflicts can be productive and lead to lasting changes in social structures and power relations, and thus lead to new communities and conflicts. The article also shows that most art unions are audience-made communities that create new art publics. The art union is the only form of art institution that is founded, organised, and run democratically by its own audience.

KEYWORDS: art unions (Kunstverein), community, conflict, history, field of art, subfields

I Museernes platformisering analyserer jeg, hvordan seks skandinaviske kunstmuseer kommunikerer på sociale medier, med fokus på platformene Facebook og Instagram. Platforme giver museer redskaber til at kommunikere deres aktiviteter, udstillinger og samlinger og dermed række ud til deres online brugere på andre måder end på selve museet. Når museer vælger at kommunikere på disse platforme, indgår de og deres brugere dog i platformenes udvidede økologi, regulering og forretningsmodeller, hvor der stilles spørgsmålstegn ved de bekostninger denne kommunikation medfører. Kapitlet anvender platformsanalyse og kvalitativ indholdsanalyse til at tematisere og analysere denne kommunikation, hvor vægten især er lagt på de fællesskaber, der dannes i mødet mellem museet, platforme og brugerne. Teoretisk gør jeg brug af platformsteori, museologi og fællesskabsteori og udvikler begrebet platformsfællesskaber; hvad der kendetegner dem, hvorfor de er vigtige for at opfylde museernes kulturpolitiske mål, og hvordan de påvirker magtrelationer mellem museer, platforme og brugere.

NØGLEORD: museer, platforme, platformsfællesskaber, brugere, magt

In The Platformisation of museums, I analyse how six Scandinavian museums communicate on social media, particularly on Facebook and Instagram. These platforms provide the museums with tools to communicate their activities, exhibitions, and collections in a different way than in their onsite settings. When museums choose to use these commercial platforms, they make themselves and their users a part of the platforms’ media ecologies and business models, which also raises regulatory concerns. In this chapter, I apply platform analysis and qualitative content analysis to thematise and analyse the museums’ platform communication, with emphasis on the communities that surface on the platforms. Theoretically, I use writings on platforms, museology, and communities, and I develop the notion of platform communities: what characterises them, why they are important for museums to fulfil their cultural policy goals, and how they affect the power relations between museums, platforms, and users.

KEYWORDS: museums, platforms, platform communities, users, power