Den første uka

Tove Leming; Anne Eriksen; Siw Skrøvset

doi:10.55669/oa2706

Kjære grunnskolelærerstudent

Gratulerer med at du har startet på lærerutdanninga. Det er et stort og viktig valg. Vi trenger dyktige lærere, og vi vil gjerne hjelpe deg til å bli en.

Lærerutdanninga består av mange forskjellige deler, og vi ønsker at du skal være godt forberedt og ha realistiske forventninger. Derfor har vi skrevet denne boka til deg og håper at du bruker den første uka til å lese den!

Hilsen Tove, Anne og Siw

* Dette er ikke en fagfellevurdert vitenskapelig publikasjon, men tilbys likevel fritt til alle interesserte.

Velkommen som lærerstudent!

Nå skal du ta fatt på arbeidet med å bli student i lærerutdanninga. Denne boka skal bidra til at du blir tryggere på valget du har tatt, at du blir enda mer motivert for å bli lærer, og at du også forberedes noe på hva studiet krever av deg.

Vi som har skrevet boka, har i flere år arbeidet med lærerutdanning, og ikke minst med hvordan vi tar imot studenter til lærerutdanninga. Her er det samlet noen råd og erfaringer fra oss og fra studenter som har gått foran deg i løypa.

Først slipper vi til en av dine medstudenter, Karianne, som i sitt fjerde studieår skriver dette om hvordan det er å være lærerstudent:

Det er helt fantastisk å være lærerstudent! Og det er helt jævlig å være lærerstudent! Det tror jeg er tilfelle på hvilket som helst universitet. I oppstarten var det kaotisk, ikke visste jeg hvor jeg skulle gå, hva forskjellen på et seminar og forelesning var, og infoen virket uendelig. Fagvalg, studiepoeng, FoU, emner, foreleser, akademisk skriving, akademisk kvarter, emneansvarlig, fakultet, arbeidskrav, konte-eksamen, campus, bachelor, master og kaffekort. Alle disse tingene fikk vi informasjon om, og jeg kan med hånden på hjertet si at det var uforståelig i starten. Overveldende fordi dette var helt nytt og ikke noe lærerne fra videregående hadde fortalt om. Learning by doing ble en realitet, og utrolig nok blir man god på det når man er samlet flere i samme situasjon. Etter hvert som det grunnleggende begynte å legge seg på minnet, kom resten ganske fort på løpende bånd uten noe ekstra innsats.

Karianne forteller om kaoset og om fenomener og begreper hun ikke kjente. I denne boka vil du få forklaring på hva disse begrepene betyr. Vi som driver utdanninga, mente vi hadde fortalt studentene om mye av dette, men erfaring tilsier at det er veldig mye nytt i starten, og at mye informasjon går studentene hus forbi. I tillegg til å gi deg den informasjonen du kan ha behov for som ny student, benytter vi anledningen til å stille spørsmål og be deg tenke igjennom begrunnelsene for de valgene du tar i utdanninga. Til dette bruker vi både erfaringer fra lærere og studenter på utdanninga.

Du vil oppdage at dere studenter er mange, og at dere er ulike. Likevel har dere en god del felles, og vi skal dukke litt ned i det som forener dere her. Det første er at dere har vært skoleelever i minst 13 år, den rollen kan dere, og noen av dere har kanskje studert andre fag på universitet eller høgskole. Nå skal dere inn i en ny rolle og bli lærerstudenter. Den nye rollen innebærer en overgang fra noe som er kjent til noe som er ukjent. For enkelte er den overgangen ikke så stor, for andre er den det, for eksempel ved å ha  flyttet hjemmefra og til en ny by. Vi reagerer ulikt på overganger, noen synes det er spennende, andre kjenner på en skrekkblandet fryd, mens andre igjen opplever at det er mest skremmende. For de fleste kribler det nok litt. Og det skal det gjøre, kriblingen gjør at vi er litt på hugget. Det neste dere har felles, er at dere har valgt å bli lærere og dermed har valgt et framtidig yrke. Kanskje er dere er helt bekvemme med det og har alltid eller lenge visst at dere ville bli lærere, eller dere er usikre og lurer på om dette er rett yrkesvalg.
Det siste vi vil nevne som dere har felles, er at de aller færreste kjenner noen medstudenter når de begynner på utdanninga. Dette er det mulig å gjøre noe med, ved at det blir lagt til rette for at dere blir kjent med noen allerede i oppstartsperioden – og så er det opp til dere å ta den ballen når dere får den. Rådet vårt er derfor at dere bruker denne oppstartsperioden aktivt til å bli kjent og til å være nysgjerrige på hverandre. En viktig faktor for at elever skal trives på skolen, er at de har en venn. Det samme gjelder nok studenter.

Vi skal gå litt nærmere inn på hva overgangene vi nevnte ovenfor, handler om, og hvordan man kan legge til rette for at du skal komme godt i gang med studiet ditt.

Overgangen fra det kjente til det ukjente må vi igjennom i ulike faser av livet. Det er også naturens gang. Knud Illeris, en dansk pedagog, sier det slik: Barn vil erobre sin verden. Ungdom vil finne seg selv. Voksne vil leve sitt liv. Du er i fasen hvor du vil finne deg selv og din kommende identitet og yrkesrolle, og siden du er her, i lærerutdanninga, vil dette handle om å bli lærer. Du er ung nå, og fem år fram i tid er lenge til. Det er kanskje vanskelig å se for seg hvordan lærerjobben ser ut? Og hva som må til for å være kvalifisert til denne jobben fem år fram i tid? Det er her oppbyggingen av studiet hjelper deg.

Tenk på de fem årene du har foran deg, som en togtur. Du har nettopp gått på det toget som heter Grunnskolelærerutdanning. Det er ikke nå, men om fem år du skal være den læreren som er klar for jobben. Det som skjer underveis på togturen, bidrar til å gjøre deg i stand til å bli den gode læreren som vi vet at du ønsker å være. Det er både mange vogner og mange stasjoner på denne togturen. Dette handler om de ulike skolefagene som du skal studere, det handler om pedagogikk og fagdidaktikk, om praksis i skolen og arbeidet med ulike typer utviklingsoppgaver – og til slutt den store masteroppgaven. Vi kommer tilbake til alle disse elementene, slik at du har en viss oversikt over dem når du nå går i gang.

For enkelte av dere vil ikke togturen bli akkurat slik som dere hadde tenkt. Noen blir kanskje togsyke underveis, det skjer ting i livet deres, enten på hjemmebane eller i studielivet, som gjør at dere må gå av lærerutdanningstoget for en liten stund. Det er ikke helt uvanlig, men for de fleste går det greit, og de klarer å komme seg på toget igjen. I slike situasjoner er kontakten med studiekonsulentene og andre som kan hjelpe, av stor betydning. Enkelte finner i løpet av reisen at Grunnskolelærerutdanningstoget ikke var det rette for dem, de vil heller på et annet tog. Det er også en del av livet, og for dem håper vi at tida i lærerutdanninga likevel har vært en fin og utviklende tid.

Før vi går videre, vil vi stille deg tre spørsmål som vi har bygd denne boka rundt:

Hvorfor vil du bli lærer?
Hva slags lærer vil du bli?
Hva skal til for at du skal bli den læreren du ønsker å bli?

Det første spørsmålet handler om motivasjon for jobben du ser for deg i framtida. Det kan være mange grunner til at du har valgt denne utdanninga, og vi håper at boka og oppstartsperioden vil være med på å forsterke den motivasjonen du allerede har, og kanskje også bidra med motivasjon for noe annet og noe mer? Dette kan du lese mer om i kapittel 1, men la oss lytte til Karianne igjen, som beskriver godt hvorfor skolen trenger lærere med ny og relevant kunnskap:

Samfunnet vi lever i, endrer seg fort. Fra min egen skolegang husker jeg dataromtimen som et stort høydepunkt i uka. Dagens elever ville ha flirt av tanken på å kunne bruke teknologi en time i uka. Samfunnet vi har i dag, er ikke det samfunnet jeg skal undervise i om to år … Samfunnet vårt er flerkulturelt, digitalisert og mer åpent. Det å møte elever som er født i feil kropp, som ikke har noen tro, som har annen hudfarge, eller som har et helt annet språk, er realiteten i den norske skolen. For å være brutalt ærlig tror jeg vi trenger flere yngre lærere som er vokst opp og er vant til et samfunn i endring, eller (gjerne eldre) lærere som klarer henge på i endringen. Lærere som forstår at noen vil bruke andre pronomen enn han eller hun, at memes utales «mims», og at sosiale medier er en reell karrierevei.

Hun er inne på noe her, og det eneste vi vet om framtida, er at den blir annerledes enn vi tror i dag. Samtidig tror vi ikke at Karianne ville ha skrevet dette i sin første uke i utdanninga, for det er nettopp slike refleksjoner som dette som kommer underveis. Det bringer oss over til spørsmål nummer to, som du kan lese om i kapittel 2: Hva slags lærer vil du bli? Ikke den læreren som hun hadde i datarom-timene, sier hun. Hvordan kan du, og vi som driver utdanninga, vite hva slags lærere som trengs om fem år når du er ferdig med utdanninga, eller om 40 år, når du er på slutten av ditt aktive arbeidsliv? Vi vet det selvsagt ikke, men likevel er det enkelte lærerkompetanser som viser seg å være nær sagt universelle, og det samme gjelder hvilke verdier utdanninga bygger på. Du velger selv en del av fagene du skal ha, og samtidig er du en del av et nasjonalt utdanningssamfunn med en del felles verdier for både samfunnet og skoleverket. Det tredje spørsmålet handler om hvordan du skal bli den læreren som du har lyst til å bli, og den læreren elevene trenger for å lære. Dette er det ikke lett å svare på før du har startet utdanninga. Men vær trygg på at andre også har vært forvirret på dette tidspunktet. En annen av våre fjerdeårsstudenter, Helene, skriver:
Forventningene mine til lærerutdanninga var egentlig ikke-eksisterende. Jeg visste rett og slett ikke helt hva jeg gikk til. Jeg visste hverken noe om innholdet i fagene eller hvordan det skulle foregå. Når jeg tenker tilbake på det, gikk jeg inn i studiehverdagen ganske uvitende om hva som ventet meg.

Hva som skal til for at du skal bli den gode læreren du ønsker å bli, er tematikken i både kapittel 3 og 4. I kapittel 3 fokuserer vi på overgangen fra elevrollen til studentrollen. Vi tar for oss forskjellen på det å ha lekser og det å ha pensum, vi drøfter forskjellen på det å ha standpunktkarakterer (som man ikke har i lærerutdanninga) og arbeidskrav og eksamener, som er det du i stedet møter. Mer erfarne studenter gir deg også konkrete råd, både når det gjelder den faglige delen av studiet, og ikke minst om det å bygge seg et studiemiljø, altså den sosiale delen av å være student. Helene har noen gode råd:

Et tips fra meg til alle nye studenter er å faktisk studere både før og etter endt forelesning. Det er lett å bli fristet til å dra hjem og gjøre ingenting – men alt blir så mye lettere hvis man faktisk gjør litt hver dag. Og dette kommer fra en student som ennå ikke er ferdig med studieløpet! Det vil derfor bety at det krever en god del fra deg som student, noe som kan være en stor forskjell fra det man har vært vant til tidligere. En annen ting som det også kreves av deg, er at du tar litt initiativ med andre studenter. Som jeg nevnte innledningsvis, er de fleste studentene svært imøtekommende og har som regel funnet sin gjeng å være sammen med i løpet av kort tid. Det kan imidlertid være noen som ikke helt har funnet denne plassen ennå. Gjør en innsats! Inviter dem til å sitte med dere i kantina, i lesesalen, eller spør om dere skal være i kollokviegruppe sammen.

Deretter tar vi i kapittel 4 deg med inn i de ulike bestanddelene i utdanninga og viser fram en del av det som konkret venter deg. Forhåpentligvis vil en del av ordene fra studenten i innledningssitatet ikke lenger høres så ukjent ut; du skal bli kjent med ord som pedagogikk, fagdidaktikk og praksisstudium, vi skal hjelpe deg på veien mot fagvalgene dine, som handler om hvilke fag du utdannes til å undervise i. Vi skal også drøfte hva som er særlig nytt nå som lærerutdanninga er en masterutdanning, noe som er mer enn at den har økt fra fire til fem år.

 Vi ser på hvilke ulike læringsformer som brukes på en lærerutdanning, og vi har viet god plass til praksis som er en viktig del av utdanninga. Du vil selvsagt ikke ha full oversikt etter å ha lest denne boka, men likevel har vi som forfattere en visjon om at du skal kjenne lærerutdanninga godt nok til å senke skuldrene til normalt nivå, og at du er spent og klar til å starte!

Vi avslutter med å fokusere litt på framtidas lærer. Dette handler om hvilken kompetanse som kan bli viktig i framtidas globale samfunn, og om hvordan vi kan trene på det ukjente. Vi vil at du gjennom utdanninga skal få en «innebygd oppgradering», som en av våre tidligere studenter kalte det. Dette betyr at du selv klarer å sette deg inn i nye utfordringer i yrket. Da går vi i gang!

Hvorfor vil du bli lærer?

Se *** deg deg **** som ******** lærer. Du kommer inn i klasserommet, og ******* *** øyne retter ******* mot deg når du etter hvert *** fått oppmerksomheten deres. Tjuefem forventningsfulle elever lurer på hva du **** si. Du har deres tillit, ** ** har et ansvar for å behandle dem på en god måte, ** du kjenner du **** varm om hjertet. Hva tror du at du *** tenke da om det ****** du har gjort?

Men situasjonen *** også være en annen: Det er kaos i klasserommet, du sliter *** å få oppmerksomheten, du irriterer deg over enkeltelever som saboterer, ** du er ikke motivert for å ** tak i denne situasjonen. Kanskje tenker ** veldig annerledes om yrkesvalget?

Du *** sannsynligvis oppleve begge scenarioer, ** ******* yrkesvalg ******** de fleste både gode ** dårlige dager på jobb.

I perioder vil du tvile på yrkesvalget ditt, du synes kanskje ikke ** ****** til jobben, du er lei og sliten, mens i andre ******** ***** ** aldri tenkt deg å velge noe annet *** akkurat det valget ** *** gjort fordi du ** ovenpå ** synes ** takler arbeidslivet bra! Men det er likevel viktig at ** tenker godt igjennom yrkesvalget ditt i løpet av din første periode i lærerutdanninga, og at du kjenner godt etter på hva som motiverer deg til å velge å bli lærer. Så still deg seg selv det viktige spørsmålet: Hvorfor vil jeg bli lærer?

I dette kapittelet skal ** diskutere hvilke ulike faktorer som motiverer unge mennesker til å bli lærere, *** vi skal også se på å****** til at noen ****** å ikke bli lærer. Vi skal lytte *** hva andre lærerstudenter har sagt om hvorfor de startet i lærerutdanninga.

Det kan være ***** svar på spørsmålet om ******* ** vil bli lærer, og kanskje ** du ******* på hva *** har ført deg til akkurat ***** valget, *** kan ha vært en tilfeldighet. Men for mange er dette noe de vil og *** drømt om. ***** vil ***** ** læreryrket er verdens viktigste yrke, fordi du som lærer vil få en unik ******** til å påvirke barn og unge, og at du vil være med på å forme *** *** mennesker. På *** måten har du en viktig *********** på framtida!

Mange har en respektfull ******** til dem som velger dette yrket; det medfører et stort ansvar og gir enormt mye glede, slik for eksempel Inge Eidsvåg beskriver i mange små essay i boka Læreren – Betraktninger om kjæ********** gjerninger (2018). Læreren er en ****** samfunnsbygger og er til ***** på ******* der **** og ungdom fra alle *********** møtes, og idealet er at alle elevene **** ha samme muligheter til å utvikle seg og til å ha ** godt liv. Lærerne har et viktig overordnet mandat; de skal lære alle elevene å være **** og demokratiske samfunnsborgere, og å bygge et **** fellesskap. Kanskje vil du kjenne deg igjen i det lærerstudentene våre forteller? Vi *** bedt dem si noe om motivasjonen for å bli lærer, og studenten Elisabeth beskriver det på denne måten:

Jeg elsker å ***** med **** – ** ser ikke for *** at jeg vil jobbe med noe annet i livet … En annen ting jeg også har ***** *** på er den ********** jeg *** lærer har til å påvirke så mange liv. ******* til ** jeg vil utdanne meg som lærer er for å ikke bli som de lærerne *** oppfattet som «dårlige», men heller strekke *** mot å bli som de lærerne som var gode. Det er de ****** lærerne jeg ennå tenker på når man snakker om den **** læreren, og ****** på at *** kan *** en slik lærer som en av mine fremtidige elever tenker på i lang *** etterpå – det er en god tanke.

Kanskje tenker du også som Elisabeth, som ** opptatt av relasjonene i yrket ** forholdet til de menneskene hun skal ********** med, *** også opptatt av å ha innflytelse og å få lov til å påvirke. Kanskje har du også hatt en god lærer som du har gode minner om, og som mer eller mindre ubevisst har påvirket deg i ditt valg av yrke?

En annen av studentene, Ragne, ***** et litt annet utgangspunkt:

****** ** å gå lærerutdanninga for meg betyr at jeg har fått høre, ** hører ennå, ** klang av «hva *** det jeg sa?» fra bekjente. Siden jeg var lita, har jeg få** høre fra stort og smått at «du blir lærer sånn som din *** og søster!», og siden første gang det ble sagt, *** jeg svart «aldri i liiiiivet at *** skjer». Det som skjer nå, er ** jeg blir lærer …

Hun forteller engasjert videre:

Læ******** var i mitt hode det mest klassiske eksempelet på et A4-liv og veldig ***** unna både adrenalinkick og uforutsigbarhet. Etter nå fire år *** lærerutdanning, jobb i skole og praksis har jeg innsett at læreryrket ******* består ** både ************* og uforutsigbarhet, hver eneste dag.

Ragne er tiltrukket ** variasjonen og ******* i læreryrket, og kanskje ser hun flere muligheter i yrket nå etter fire år på studiet *** det hun gjorde ** hun startet?

I en undersø***** vi gjennomførte i lærerutdanninga ved UiT Norges ******** universitet, ****** vi alle studentene som ******* grunnskolelærerutdanninga det året, følgende spørsmål: ******* vil du *** lærer?

Ut fra svarene vi fikk, ser vi at mange er ******** av de erfaringene de har hatt med egne lærere, både i positiv og ******* forstand. De ****** svarer at de er blitt inspirert ** gode lærere som hadde spilt en ****** rolle i livet deres. Men det er også noen som svarer at de vil bli lærere ***** de har hatt då***** lærere. De ønsker å bli lærere ***** de har klare ****** ** ******* de skal utforme sin lærerrolle, og den *** *** annerledes enn den de har opplevd tidligere.

De fleste ** **** har sannsynligvis møtt på det dere vil kalle både **** og dårlige lærere, men det ** viktig å se disse kategoriene i et nyansert lys. Mye kan på***** yrkeslivet, som *** *** for alle yrkesgrupper, men det å ikke være motivert for yrket blir ekstra ****** i en læ******* **** ** som lærer har mange forventninger både fra elever, kollegaer og foreldre/foresatte. En av studentene, Jonas, formulerte *** **** da han ble spurt om hvorfor han ville bli lærer:

… og så var det også ** jeg hadde en ********* bra lærer siste året på videregå**** som var kontaktlæreren vår. ** hun var bare så sykt ***** i jobben sin at jeg tenkte bare ** flere ***** lærere burde komme i skolen, det er ikke nok av henne *** alle sammen!

Flere ** innspillene vi har fått fra studenter, går på at relasjoner og nærhet til barn ** unge er ** viktig faktor for valget av yrke som lærere. Mange har rett og slett «lyst til å være sammen med barn», de vil «være nær elever, bygge relasjoner og vennskap». Dette er et **** utgangspunkt for å velge læreryrket. Lærerens arbeid ** i stor grad relasjonsarbeid, det å skape og utvikle gode relasjoner på en systematisk og profesjonell måte, hevder Skrøvset, Mausethagen og Slettbakk (2017) i boka Lærerens relasjonsarbeid. Alle elevene **** ses og anerkjennes, og det er krevende, men det gir samtidig tilfredsstillelse å se at *** får det til. Elever som utvikler seg og ****** ********** til andre på positive måter *** hjelp av *** innsats, et klassemiljø som du får til å fungere godt etter utfordrende perioder; *** gir en *** følelse for deg som lærer som du tar med deg i yrket videre.

Det å være et godt forbilde ** en *** rollemodell er også ** *********** mange av studentene våre gir. Kanskje kjenner du deg ***** i denne begrunnelsen? Kanskje husker du følelsen av ********* for en lærer du hadde? En lærer som så akkurat deg, og kanskje ga deg selvtillit ** hjelp til å løse ** vanskelig oppgave?

«En lærer er som en heisfører», er en metafor som noen bruker. Eleven kan bli tatt med *** i kjelleren eller bli tatt med helt til topps. De fleste elevene ender *** i en etasje mellom de to ytterpunktene. Dette er en ******* som er en overforenkling, ** lærers «resultater» er mer komplekst enn dette. Kanskje sier dette likevel *** ** at læ***** har en stor ********* for dem som hen omgir seg *** i skolehverdagen?

«Vi *** være med å gjøre en forskjell!» sier mange ** studentene våre, og «vi *** ***** ** sterk neste-generasjon». Læreryrket gir deg disse mulighetene, og kanskje er dette grunnen til at nettopp du valgte å starte i lærerutdanninga?

Mange ********* er også opptatt av det å formidle fag og ser på dette som selve kjernen i læreryrket. Det er viktig at du tenker godt igjennom hvilke fag du ****** når du starter lærerutdanninga di, men dette skal vi komme tilbake til seinere i boka. Noen av studentene sier også at de liker å «lære fra seg», de liker den utfordringen som ligger i *** å ******* med et konkret læringsmål ** å gjøre det forståelig for elever med ulike forutsetninger. Hver elev er unik, og studentene er opptatt av å se alle elevene og få fram det beste i alle.

Sikker jobb, ******* arbeidsmiljø og variert arbeidsdag er også **** grunner *** å velge å bli lærer, ifølge studentene våre. Kanskje er det også litt av din motivasjon for å bli lærer? Det er en utdanning *** du kan ******* nesten hvor som helst. Så langt har etterspørselen etter lærere vært stor, og arbeidsledigheten blant lærere er lav. Ennå er det mange skoler *** ikke har *** kvalifiserte lærere, spesielt i distriktene, og det trengs mest sannsynlig flere lærere i framtida enn lærerutdanningene ****** å utdanne.

Når du arbeider som lærer, må du også være innstilt på å arbeide tett sammen med andre, og kanskje er det også en grunn til at ** valgte lærerstudiet. Slik skolen er organisert i dag, med team og profesjonelle læringsfellesskap, er ikke læreryrket noe ** utøver alene, du inngår i et fellesskap på arbeidsplassen som i første rekke består av kollegaer. Dette fellesskapet kan også ses i et utvidet perspektiv, hvor elever, foreldre/foresatte og andre aktører, ****** *** lærere, deltar.

Å være lærer betyr, som studentene nevnte, også en variert arbeidsdag. Læ***** må improvisere, det *** fort **** ting på jobb du ikke har kontroll over. En elev som er redd fordi bestemoren er syk, ** elev som er lei *** ***** katten ** død, en elev som gleder seg til bursdagen sin, to ****** som er sinte på hverandre: Læreren må kunne forholde seg til uventede hendelser *** kan virke inn på undervisningen. I samfunnet pågår også en kontinuerlig debatt om hva elevene skal lære, hvorfor ** skal lære, og hvordan de skal lære. Politiske endringer og andre samfunnsmessige endringer påvirker ******* innhold, ** du vil *** læ*** måtte ******** *** til for eksempel nye læringsmetoder, ny teknologi, nye reformer og *** læringsmål gjennom **** ditt arbeidsliv som lærer. Dette kan også innebære mange muligheter for å ***** og utvikle seg som fagperson.

«Lang sommerferie, mye fri», sier noen når de skal karakterisere læreryrket. Norske lærere har arbeidsavtaler som regulerer arbeidstida slik at det er mer arbeidspress på læreren i selve skoleåret, ** lærerne må derfor ta ut overtida som ferie når skolen er stengt. Det er ***** arbeidsoppgaver som må gjøres ******* ordinær arbeidstid, *** for eksempel planlegging, vurderingsarbeid og foreldremøter. De fleste lærere mener nok at de får for liten tid *** å gjøre oppgavene sine **** som skolehverdagen er ***** nå, *** ennå ***** gamle morsomheter som «en skulle vært bjø** om vinteren og lærer om sommeren». Lærerbjørnen jobber ********** om vinteren og trenger nok å hente *** inn igjen *** neste skoleår starter opp!

******* dette svaret fra Markus summerer *** flere av de ************* vi har nevnt ovenfor:

Hvorfor *** vil bli lærer? Det er vel fordi *** har trivdes veldig godt på skolen eller hatt gode lærere. I hvert fall på barne- ** ungdomsskolen. Kanskje ikke så godt på videregående. Og skolen er jo en veldig viktig arena for at barna skal utvikle seg og bli gode individer, holdt jeg på å si. Og kanskje de blir **** på skolen, men kanskje ikke så mye hjemme, eller ***** andre. Og så er jeg veldig **** i å jobbe *** barn, ** veldig **** i å ha en ****** jobb da.

Forskere har på ulike måter studert hva som ****** *** motivasjonen til å bli lærer, både i Norge og i ****** ** verden. I artiklene «********** to Become a Teacher: a Norwegian ********** of the Factors Influencing Teaching Choice Scale» ** Nesje, Brandmo og Berger (2017) og «Verdier, *********** og tilhørighet som drivkrefter i lærerstudenters yrkesvalg og utvikling av læreridentitet» av Løhre, Moen, Etnan, Andersen ** Uthus (2016), er ikke funnene så annerledes enn hva våre studenter mener. De viktigste faktorene som ligger bak valg av læreryrket, er ifølge ********* ønsket om å forme barn ** unges framtid, en oppfatning av å kunne **** *** i lærerrollen, samt ********* med tanke på å få jobb. Inkludert i disse motivasjonsfaktorene ligger for eksempel ** ø**** om å hjelpe ****** *** å lykkes i samfunnet, interesse og lidenskap for undervisningskunst, og kanskje en vurdering av muligheter for å få **** der *** vil.

Kan eller bør **** bli lærere? Svaret er nei. Mange kan begynne i lærerutdanningene om de fyller de formelle kravene, men underveis i utdanninga gjennomføres det en langsgående skikkethetsvurdering som **** ******* om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. Kort fortalt handler det om å stoppe eller veilede ** de studentene som av ulike grunner ikke passer til å bli lærere. Slik skikkethetsvurdering skjer i *********** som ******* studenter og seinere yrkesutøvere i særlig kontakt *** barn, **** og ****** sårbare grupper, som læ*************** ** ********* for å bli barnevernspedagog, ergoterapeut, fysioterapeut, jordmor, lege, optiker, psykolog ** en god del flere. Når du er ung, vet ** **** **** om ** passer ***** egner deg, og utdanninga ** lagt opp slik at **** som studenter får prøvd dere i mange ulike situasjoner som alle er av betydning for læreryrket, før dere er kommet så langt i utdanninga at det er et (for stort) nederlag å ***** *** bort. Dere møter tidlig, allerede i oppstarten, de ulike fagene, dere utfordres i ************* ** relasjoner til andre, samarbeidsevner ** viljen deres, og det å mø** *** og ******* situasjoner. Og dere møter *** sider ved dere selv. **** av dere opplever ***** vet ** dere passer til å bli lærer, dere har fått erfaring med å lede andre, noen *** vært trenere, andre instruktører innenfor kulturfeltet osv., og enkelte har prøvd seg som lærervikarer. ******* er for de fleste det første møtet med yrket «som voksen», altså fra ikke-elev-siden.

Hvis du husker tog-metaforen fra innledningen, så ligger skinnene der, og de fleste synes det er greit å ta reisen slik den ** lagt opp. Arbeider du aktivt underveis og ****** de *** spørsmålene fra innledningen, har du store muligheter både for å lykkes *** utdanninga og i ditt ********** lærerliv.

En del av «stasjonene» ********* som du må innom, er arbeidskrav, praksis ** eksamener. ***** er bå** læringssituasjoner for dere og samtidig arenaer for skikkethetsvurdering av studentene. Å bestå eksamen i norsk er en måte å sikre at du som lærer er faglig skikket til å *** norsklærer. Å levere arbeidskrav – og i **** – er både med på å sikre et faglig nivå ** også at du faktisk er i stand til å forholde deg til ****** i arbeidslivet, som ******* jo er. Ingen ønsker en kollega som ikke klarer å bli ferdig i tide, ***** *** gjelder forberedelser *** timene, tilbakemelding til elevene eller forberedelser til felles utviklingsarbeid på skolen.

*** vi har omtalt så langt, tilhører det vi ****** løpende skikkethetsvurdering, og studenter som sliter med å nå de faglige kravene, vil i de aller fleste tilfeller tenke at læreryrket **** passer, og **** velge å skifte studium eller yrkesvalg.

I starten av dette kapittelet ba vi deg stille dette spørsmålet til deg selv: Horfor vil jeg bli lærer?

Hva **** du nå? Hvor godt har ** tenkt igjennom det? **** motivert er du for å gå i gang med en lang utdanning *** kanskje ****** bå** arbeidskrevende, kompleks og utfordrende?

Vi skal i neste ******** fokusere enda tydeligere på lærerrollen. ** spør: Hva ***** lærer vil du bli?

Tove Leming

er dosent og underviser i samfunnsfag på grunnskolelærerutdanninga ved UiT Norges arktiske universitet, Campus Tromsø. Hennes interessefelt er internasjonalisering, studentaktive arbeidsformer og kulturmøter og mangfold.

Anne Eriksen

er dosent i drama og teater og merittert underviser. Hun underviser i grunnskolelærerutdanninga i drama som arbeidsform ved UiT Norges arktiske universitet, Campus Tromsø. Interessefeltene er anvendt teater, teater og kulturmøter samt studentaktive læringsformer.

Siw Skrøvset

er dosent i utdanningsledelse og merittert underviser ved UiT Norges arktiske universitet, Campus Tromsø. Hennes interessefelt er ulike sider ved lærerutdanning og organisasjonsutvikling, samt ledelse.

Navigasjon

Den første uka

Introduksjon til lærerutdanninga

Synopsis

Forord

Innledning

Velkommen som lærerstudent!

1. Hvorfor vil du bli lærer?

2. Hva slags lærer vil du bli?

3. Hva skal til for at du skal bli den læreren du ønsker å bli?

4. Hvordan ser grunnskolelærerutdanninga ut?

5. Avslutning

Forfatterprofiler

Tove Leming

Anne Eriksen

Siw Skrøvset