Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder

er professor i litteraturvitenskap ved NTNU. Seneste utgivelser: Strandens topologier, Kultur og klasse, vol. 48 (130) (red. K.O. Eliassen, C. Meiner & C. Messelt), Europeisk litteratur fra Columbus til Kant. Bind 3. Samfunnet, (red. K.O. Eliassen & A. Fastrup, 2019), Contested Qualities (red. K.O. Eliassen, J.F. Hovden & Ø. Prytz, 2018) og Foucaults begreper (2016). Eliassen har skrevet artikler om blant annet maritim litteratur, mediehistorie, litteratur og teknologi, opplysningstid og det tjuende århundrets franske filosofi. Han har oversatt Foucault, Lyotard, Baudrillard og Kittler. 

er seniorrådgiver i Kulturrådets avdeling for kulturanalyse. Som kunst- og medieforsker, med en ph.d. i estetiske fag fra NTNU, har hun forsket på estetiske, kulturelle og sosiale aspekter ved digitaliseringen, særlig knyttet til praksiser og uttrykksformer i det visuelle kunstfeltet og til formidling i museumssektoren. 

er prosjektleder i Kulturrådets avdeling for kulturanalyse. Han har en ph.d. i allmenn litteraturvitenskap fra NTNU. Han har blant annet forsket på digitalisering på litteraturfeltet og har utgitt boken Litteratur i en digital tid (2016). Han var prosjektleder for Kulturrådets forskningsprogram Kunst, kultur og kvalitet og medredaktør for Kvalitetsforståelser. Kvalitetsbegrepet i samtidens kunst og kultur, Kvalitetsforhandlinger. Kvalitetsbegrepet i samtidens kunst og kultur og Contested Qualities. Negotiating Value in Arts and Culture. 

er regissør og forfatter og professor ved Institutt for kunst og medievitenskap ved NTNU. Han er også kunstnerisk leder av Transiteatret-Bergen og har vært professor i regi og dramaturgi ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hans kunstneriske forskningsinteresse handler særlig om dramaturgisk utvidelse av teaterrommet som et refleksivt, kritisk erfaringsrom. Blant de siste arbeidene er Kunsten å lage en felle, Tolvskillingsoperaen og 03:08.38. Tilstander av unntak. 

er postdoktor og forsker ved Institutionen för Kultur och Estetik (IKE), Stockholms universitet. Israelson disputerte i 2017 med avhandlingen Ecologies of the Imagination: Theorizing the participatory aeshtetics of the fantastic. Han virker også som kritiker, frilansskribent og redaktør. Israelsons forskningsinteresse ligger først og fremst innenfor serieteori, medieøkologi og postdigital estetikk og kultur. 

er dr. philos. og forsker i Nasjonalbibliotekets forskningsavdeling. Utvalgte publikasjoner: Memory in Motion: Archives, Technology, and the Social, Amsterdam University Press, 2017; «Surveillance Capitalism», Critical Inquiry 47/1, 2020; «Infrastruktur» i J. Lund og U. Schmidt (red.): Medieæstetik: En introduktion, Samfundsliteratur, 2020; Kunst som deling, delingens kunst, Fagbokforlaget, 2020; Mangfold i spill: Digitalisering av kultur og medier i Norge, Universitetsforlaget, 2021, og «Stordataens skjulte narrativer», NLVT 25/1, 2022. 

er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet en avhandling om litterære hypertekster (2008), utgitt bøkene Fotopoetikk. Om dikt og fotografi i norsk lyrikk (2017), Digital litteratur. En innføring (2012) og Digtopplæsning. Former og fællesskaber (2022, sammen med Louise Mønster og Michael Kallesøe Schmidt). Han har også redigert en rekke bøker om nordisk poesi og om digital fiksjon. 

er førsteamanuensis i drama og teater ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU Trondheim. Hun har en doktorgrad i scenekunst og teknologi, hvor hun i avhandlingen undersøkte det kreative potensial i digitale medier i scenekunsten. Hennes forskningsprofil er tverrfaglig i skjæringspunktet mellom scenekunst og andre kunstformer og fagfelt. 

er førsteamanuensis i drama og teater ved Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU Trondheim. Hun har bred teatervitenskapelig og kunstnerisk forskningserfaring med særlig nedslag i anvendte scenekunstpraksiser og relasjon til kontekst, stemmearbeid og teknologi, og møtepunkter mellom teater og helse. 

er professor i litteratur ved Høgskulen på Vestlandet. Hun er interessert i litteraturens samfunnsrolle og forsker særlig på forholdet mellom litteratur, etikk og estetikk i populære tekster, med vekt på fantasy, transmediale tekster og dataspill. Hun er forfatter av Ethics and Form in Fantasy Literature: Tolkien, Rowling and Meyer (2015) og medredaktør av Ecocritical Perspectives on Children’s Texts and Cultures: Nordic Dialogues (2018) og Plants in Children’s and Young Adult Literature (2021). 

er førsteamanuensis i litteraturdidaktikk ved NTNU, Institutt for lærerutdanning, og prosjektleder ved Falstadsenteret. Kjørholt har blant annet forsket på fransk 1700-tallslitteratur og litteraturens virkningshistorie, og har sine forskningsinteresser innenfor feltene litteraturhistorie og minnestudier. 

er faglig leder ved Falstadsenteret. Hun er kunsthistoriker og kulturminneforsker med doktorgrad fra NTNU på en avhandling om den nasjonale minnestedsprosessen etter 22. juli 2011. Hennes forskningsinteresser omfatter minnekultur og minnepolitikk, historiedidaktikk og museologi, med særlig vekt på kunstens rolle i kollektive minneprosesser. 

er førsteamanuensis i kulturminneforvaltning ved Institutt for historiske og klassiske studier, NTNU, og spesialrådgiver for samfunnsdialog ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Hennes forskningsinteresser ligger i skjæringsfeltet mellom museologi, kulturarvstudier, minnestudier, historiedidaktikk og digital kulturarv. Hun er særlig opptatt av å koble forskning og praksisutvikling i kulturarvsfeltet. 

ph.d., er forsker ved Falstadsenteret og forsker II ved HL-senteret, med krigshistorie, minnestedspedagogikk og minnepolitiske problemstillinger som spesialfelt. 

har en ph.d. i medievitenskap fra UiO og er førsteamanuensis ved Westerdals institutt for kreativitet, fortelling og design ved Høyskolen Kristiania, hvor hun forsker på visuell kommunikasjon og estetikk i møte med digitale kommunikasjonsteknologier, de siste årene med vekt på motefeltet. Skjulstad har publisert i en rekke internasjonale tidsskrift og antologier, blant annet Fashion Theory, International Journal of Fashion Studies og Digital Creativity. 

er utdannet moteviter fra Stockholms Universitet. Hun jobber som foreleser i moteteori og -historie ved Kunsthøyskolen i Oslo (KHiO) og OsloMet. Eritsland har skrevet journalistikk og kommentarer om mote og vært aktiv i diskursen om feltet i mange år, blant annet for medier som Dagens Næringsliv, Aftenposten og NRK.  

ph.d., er sjefskurator og leder av kunstfaglig avdeling ved Henie Onstad Kunstsenter. Ugelstads forskningsfelt er avantgarden og neoavantgarden, med vekt på historiografi og forholdet mellom kunst og hverdagsliv. Ugelstad er utdannet fra Courtauld Institute of Art og Universitetet i Oslo, og hun har kuratert en rekke utstillinger, som Niki de Saint Phalle (2022), Guadalupe Maravilla – Sound Botánica (2022), Merz! Flux! Pop! (2021) på Henie Onstad Kunstsenter. 

ph.d., er kurator for fotografi og mediekunst ved Henie Onstad Kunstsenter. Sæthers forskningsfelt er samtidig kamerabasert kunst og medieestetikk, med vekt på forholdet mellom kunst, teknologi og medier. Sæther har publisert en rekke forskningsartikler, bøker og katalogtekster nasjonalt og internasjonalt, inkludert Screen Space Reconfigured (red., Amsterdam University Press 2020) og Why Photography? (co-red., Skira Editore 2020). 

er professor i mediesosiologi ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Spilker er forfatter av flere bøker, blant annet Digital Music Distribution (Routledge 2019), og han har de senere årene publisert en rekke artikler om internetts utvikling, digitale plattformer og strømmerevolusjonen. 

er førsteamanuensis ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. Kjus arbeider innenfor fagfeltet musikk og medier. Han har forsket på møter mellom medieteknologi og musikkultur og har blant annet skrevet boken Live and Recorded: Music Experience in the Digital Millennium (Palgrave Macmillan, 2018). 

er stipendiat ved Høyskolen Kristiania og Universitetet i Bergen. Kiberg forsker på forholdet mellom musikk og media, og jobber for tiden med en doktorgradsavhandling om hvordan den norske musikkbransjen responderer på økonomiske, organisatoriske og kulturelle endringer knyttet til digitale strømmeplattformer. 

er forsker 1 ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), OsloMet – storbyuniversitetet og sosialantropolog med doktorgrad på kollektiv kreativitet fra Universitetet i Oslo. Hagen har publisert flere bøker, artikler og rapporter om byutvikling, medvirkning, etnografisk metode, kreativitet og ytringsfrihet. Hun er opptatt av å utvikle og eksperimentere med samfunnsvitenskapelige metoder, samt av å jobbe med innovasjon og organisasjonsutvikling som aksjonsforsker. 

er seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), OsloMet – storbyuniversitetet. Hun er sosialantropolog, med en ph.d. i musikkvitenskap om popmusikalske samarbeid mellom svenske og russiske aktører. Hennes forskningsarbeid og -interesser er særlig konsentrert rundt musikk- og kulturfeltet og inkluderer temaer som kulhet, kreative prosesser, kommersiell låtskriving, studioetnografi, musikkproduksjon, digitalisering, medvirkning, talentutvikling og omorganisering. 

er prosjektrådgiver ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), OsloMet – storbyuniversitetet. Hun har en mastergrad i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo med feltarbeid i New Delhi, hvor hun skrev om hvordan unge i India bruker digitale medier til å fremme endring i samfunnet. På AFI er hun involvert i en rekke ulike prosjekter som tar for seg metodeutvikling og innovasjon innen by- og stedsutvikling, ungdomsmedvirkning, organisasjonslæring og folkeforskning. 

er utdannet kulturhistoriker fra Universitetet i Oslo og har siden 2008 arbeidet ved Telemarksforsking, nå som seniorforsker. Han har skrevet artikler, bøker og rapporter om en rekke kulturpolitiske og kulturhistoriske emner, og han har særlig konsentrert seg om museumspolitikk, digitalisering og scenekunstfeltet. 

er seniorforsker ved Telemarkforsking. Kleppe har forsket på kulturpolitikk og kulturliv siden 2008. Han har gjennomført og ledet en rekke forskningsprosjekter om kulturpolitikk, kunstneres arbeidsvilkår, museumsorganisering, scenekunstfeltet, musikkfeltet og kunstformidling for barn og unge. 

er lektor ved Institut for ledelse, samfund og kommunikation ved Copenhagen Business School. Hun interesserer seg for de kulturelle, politiske og etiske dimensjonene ved digitalisering og maskinlæring. Hun har tidligere utgitt Uncertain Archives: Critical Keywords for Big Data (red.) og The Politics of Mass Digitization, begge på MIT Press. 

er universitetslektor i digitale medier og medieteori ved Leiden universitet. Hun leder Netherlands Institute of Cultural Analysis (NICA). Hun har blant annet utgitt monografien Cinematic Chonotopes (Bloomsbury 2014) og er medredaktør for blant annet Compact Cinematics (Bloomsbury 2016), Legibility in the Age of Signs and Machines (Brill 2018), og Politics of Withdrawal (Rowman & Litttlefield, 2021). Hun jobber for tiden med sluttfasen av forskningsprosjektet Disconnectivity in the Digital Age.